Johan Olsen Aarø

rutebilgründer
Johan Olsen Aarø
Johan-Olsen-Aaroe-1881-1913.jpg
Johan Olsen Aarø
Født1881Rediger på Wikidata
? Bolsøy
Død1913Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Grunder og sjåfør
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johan Olsen Aarø (født 1881, død 1913) var den første i Norge som startet og lyktes med ordinær rutebilkjøring (bussdrift) i Norge. Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854–1942)[1] og sammen drev de allerede med hesteskyss på strekningen.

Han stiftet Aarø Automobilselskap den 12. mai 1908 med base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av Nettbuss Møre.

Johan O. Aarø døde i 1913 og selskapet ble da drevet av faren Ole B. Aarø og hans andre sønn, Andreas Olsen Aarø (1889–1942)

Den første ordinære bussruteRediger

Johan Olsen Aarø stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Sammen med sin far drev de med hesteskyss på den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra, som var endestasjon. Derfra var det korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39.

 
Scania fra Aarø-Batnfjord-Kleive Auto.

Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest.[2][3] En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876–1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania.[4]

Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise fra Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk via Batnfjordsøra med hesteskyss, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom ØsterdalenRørosbanen, til Kristiania. En annen grunn var at den tekniske utviklingen av bilen var kommet langt nok når det blant annet gjaldt motorytelse.

Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907.[5]

Det sies at samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen, den 36 kilometer lange veien fra Molde til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell. Turen tok 1 time og 15 minutt. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korespoderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21[6] Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land istede for reisen med dampbåt over Hustadvika, som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene var også av og til forsinket. Post mellom Sunnmøre og Romsdal ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.

Aarø Automobilselskap sin bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjæretøy.

 
Fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal.
 
Johan O. Aarøs røde UNIC, brukt på den første bussruten, mai 1908. Her fotografert på jubileumsturen i 2008, 100 år etter.

UNIC - den første bussenRediger

Johan O. Aarø reiste til Kristiania i 1908, hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den, en UNIC 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i Frankrike. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet. Motoren ga 18 Hk og farten var omtrent 60 km/t. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde.[7] Bilen er bevart på Romsdalsmuseet i Molde og har registreringsnummer T-1. I 2008 utgir Posten Norge et frimerke med motiv av der UNIC er avbildet.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Gjendem, Per. Romuldslekta fra Kleive. [1] (søkedato: 7. mai 2008)
  2. ^ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43.
  3. ^ Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  4. ^ Ebbestad, Alf Vidar. 2008b.
  5. ^ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.
  6. ^ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.
  7. ^ Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  8. ^ Ebbestad, Alf Vidar. 2008a.

LitteraturRediger

  • Losnegård, Gaute. 2008. Norsk rutebilhistorie. Skald forlag. 256 sider. ISBN 9788279591252
  • Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Molde Bys Historie III. Molde kommune og Dahl Libris. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. Bussarven kjøres videre. Romsdals Budstikke 11. april 2008. side 18-19
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø). Romsdals Budstikke 5. mai 2008. side 28
  • Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
  • Hjermann, Lasse. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3