Johan Jakob Nordström

Johan Jakob Nordström
Johan Jakob Nordström.jpg
Født20. desember 1801[1]Rediger på Wikidata
Åbo[1]Rediger på Wikidata
Død17. mai 1874[1] (72 år)
Finska församlingen[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige, FinlandRediger på Wikidata
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets AkademienRediger på Wikidata

Johan Jakob Nordström (født 20. desember 1801 i Åbo, Egentliga Finland, død 7. mai 1874 i Stockholm), var en finlandssvensk jurist, riksarkivar, og politiker.

Nordström var professor i folk- og statsrett i Helsingfors i årene 1834-1846, Sveriges riksarkivar fra 1846, riksdagsrepresentant for prestestanden i årene 1853-1863, samt riksdagsrepresentant i Riksdagens førstekammer i årene 1867-1874.

BiografiRediger

Johan Jakob Nordström ble født i Åbos svenske befolkningsgruppe som sønn av dreiemester (svarvarmästare) og gårdseier Matts Nordström og Katarina Holmberg. Seks år gammel opplevde han finskekrigen og den russiske okkupasjonen; det påvirket han dypt i hans politiske synspunkter.

Gjennom en onkels gavmildhet fikk han mulighet til å studere ved Kungliga Akademien i Åbo, der han ble magister, jur.kand., og disputerte, det sistnevnte med en avhandling om lensforfatningen i Sverige i middelalderen. Som student mottok han inntrykk fra den så kalte Åboromantiken, han knyttet seg til den historiske skolen, fordypet seg i Friedrich Karl von Savigny, Edmund Burke og Erik Gustaf Geijer, og skulle fremover arbeide for kontraktualismen. I 1827 fikk han en stilling som adjunkt i økonomisk rett, men etter Åbo bybrann i 1828 ble hans tjenestested flyttet til Helsingfors.

I 1834 ble han utnevnt til professor i statsrett og folkerett, etter at han to år før hadde utgitt et par større verk, om bevisføring i rettssaker i middelalderen, og et verk om Finlands kommunallover. I tiden han virket som professor, utkom han med sitt hovedverk, Bidrag till den svenska samhällsförfattningens historia, som var på 1 200 sider. Verket har blitt kritisert for manglende arkivforskning, men fikk også positive kommentarer for de omfattende kunnskaper han la ned i det. Dette verket utgjorde en vendepunkt i hans karrière, da oppmerksomheten rundt det førte til at han fikk mindre tid til forskning ettersom hans kunnskaper ble etterspurt av statsforvaltningen og politikken.

Han sa derfor opp sin stilling ved universitetet i 1846 og begav seg til Sverige, der han hadde blitt utnevnt til riksarkivar etter Hans Järta. Mange finner opplevde hans emigrasjon som et svik. Som motstander av den utbredte fennomanien i romantikkens Finland fikk han også uvenner av denne grunn. Som riksarkivar hadde han en betydelig publisistisk virksomhet, og var en tid lærer i statsrett for kronprins Karl.

I 1848 respektive 1849 ble han utnevnt til sekretær ved universitetenes kansellier i Lund og Uppsala, og deltok i utformningen av universitetsstatuttene av 1852; i motsetning til for eksempel Geijer var Nordström motstander av universitetenes jurisdiksjonsrett, som ble avskaffet i 1852.

I 1847 deltok han for første gang som representant i Sveriges riksdag, som sekretær i Konstitutionsutskottet, en post han også hadde i 1850. I 1847 ble han også innvalgt som representant i Kungliga Vetenskapsakademien. Ved standsriksdagene i 1853/54, 1856/58, 1859/60 og 1862/63 representerte han Vetenskapsakademien i prestestanden. Som riksdagsmann ble han leder for det så kalte Nordströmska partiet under statholderstriden. Han tilhørte de konservative kreftene i den svenske politikken, som blant annet gav seg uttrykk i hans holdning i representasjonsreformen som han avviste for å i stedet forsvare en på organisk samfunnsoppfattning basert standsforfatning, dog forskjellig fra det rådende systemet. Han var deretter riksdagsrepresentant i första kammaren for Norrbottens läns valkrets fra 1867 til sin død.

Han deltok i flere statlige komitéer og var i 1854-1867 fullmektig i Riksgäldskontoret. Det har blitt sagt om Nordström at få eller ingen riksdagsmann i den svenske historien har fremlagt så mange reservasjoner mot vedtatte lover.

Da Frans Michael Franzén døde, ble Nordström tilbudt hans stol i Svenska akademien, men han takket nei til tilbudet.

I 1829 giftet han seg med Anna Kristina Synnerberg, datter av statsråden Erik Johan Synnerberg og Christina Charlotta von Knorring. Ekteskapet gav sønnen Theodor Nordström, som i sin tid ble landshøvding.

BibliografiRediger

  • Om länsförfattningen i den svenska Norden intill Gustaf den förstes tid (1826)
  • Skildring af bevisföringsmethoderne i brottsmål, efter de gamla landskapslagarne (1823)
  • De municipiorum in Fennia constitutione (1832)
  • Bidrag till den svenska samhällsförfattningens historia, efter de äldre lagarne till sednare hälften af sjuttonde seklet (1-2, 18391840)
  • Bref om det från år 1863 hvilande förlag till ombildning af representationen af Thomas Frisk (anonymt, 1865)

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, sok.riksarkivet.se, tittel Johan Jakob Nordström, Svenskt biografiskt lexikon 8331
  2. ^ Svenskt biografiskt lexikon, sok.riksarkivet.se, Svenskt biografiskt lexikon 8331, tittel Johan Jakob Nordström, plassering Stockholm

LitteraturRediger

  • Bertil Broomé, artikkel i Svenska män och kvinnor, bind 5, Stockholm 1949, s. 528 f
  • Sten Carlsson, (posthumt) artikkel i Svenskt biografiskt lexikon, hefte 133, Stockholm 1991, s. 457-463
  • Tvåkammarriksdagen 1867-1970 (Almqvist & Wiksell International 1992), band 5, s. 431

Eksterne lenkerRediger