Joen Frederik Kjølbro

færøysk kjøpmann, skipsreder og politiker

Joen (Jógvan) Frederik Kjølbro (født 25. februar 1887 i Klaksvík, død 6. februar 1967 samme sted) var en færøysk kjøpmann, fiskebåtreder og politiker (Ff.). Han etablerte rederi- og handelsvirksomheten J.F. Kjølbro, som byen Klaksvík vokste opp rundt, og regnes som Færøyenes fremste forretningsmann på 1900-tallet.

Joen Frederik Kjølbro
J.F. Kjølbro, dekorationer.jpg
Født25. feb. 1887[1]Rediger på Wikidata
KlaksvíkRediger på Wikidata
Død6. feb. 1967[1]Rediger på Wikidata (79 år)
KlaksvíkRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skipsreder, handelsmann, politikerRediger på Wikidata
Barn Ewald KjølbroRediger på Wikidata
Parti FólkaflokkurinRediger på Wikidata
Nasjonalitet FærøyeneRediger på Wikidata
Utmerkelser Haakon VIIs Frihetskors (1947), ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen (1959)Rediger på Wikidata
Lagtingsmedlem
24. august 1943–6. november 1946
ValgkretsNorðoyar
Klaksvíks borgermester
1. januar 1925–31. desember 1925
ForgjengerMourits Winther
EtterfølgerMourits Winther

Liv og virkeRediger

Han vokste opp på handelsstedet og fiskerihavnen Klaksvík som sønn av kystfisker og klokker Ole Joensen og hustru Elsa Maria Heinesen. Han ble døpt Joen Frederik Joensen og tok navnet Kjølbro i 1914.[2]

Han ble i 15-årsalderen ansatt som handelsbetjent i Jørgen Bech & Sønner i Klaksvík, hvor han ble værende frem til 1908. Etter ett år på handelsskole i København var han filialbestyrer i samme firma 1909–1915. I 1915 etablerte han sitt eget firma med import av blant annet skipsproviant, eksport av klippfisk, saltfisk, tran og ull samt rederi med trålere og små linjefartøy.[3] Senere ble virksomheten utvidet med oppgradert skipsflåte, skipsverft i Skáli, hermetikkfabrikk, guanofabrikk og trelasthandel.[2] På det meste var 950 personer tilknyttet virksomheten.[4] I 1946 tok han opp sønnen Ewald Kjølbro som kompanjong. Etter den eldre Kjølbros død gikk firmaet konkurs i løpet av få år, men ble gjenreist under samme navn som et av Færøyenes største selskaper.[5][6]

Blant Kjølbros roller i næringslivet kan nevnes ordfører i representantskapet i salgssamvirket Føroya Fiskaexport 1937–1942, styreformann i forretningsbanken Sjóvinnubankin 1951–1956 og styremedlem i Norðoya Sparikassi i 48 år.[2][7] Han var medlem av sognestyret (kommunestyret) og skolestyret i Klaksvík 1922–1930 og sognestyreformann i 1925. Som representant for separatistpartiet Fólkaflokkurin var han innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1943–1946, men søkte ikke gjenvalg.[2] Kjølbro var også tilhenger av den vekkelseskristne Brøðrasamkoman fra 1920.[8]

Kjølbro var ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen fra 1959.[2] I 1947 ble han tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[9]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som J.F. Kjølbro, Dansk Biografisk Leksikon-ID J.F._Kjølbro[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Davidsen, John. «J.F. Kjølbro». Dansk Biografisk Leksikon. Besøkt 29. juli 2013. 
  3. ^ Patursson, Sverre (1918). Fra Færøernes næringsveie i tekst og billeder. Med historisk oversigt (dansk). Kristiania: Hanche. s. 44. 
  4. ^ Keldu, Jógvan við (februar 2002). «J.F.K. eigur 12% av føroyska útflutninginum». Norðlýsið. 
  5. ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 188–191. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. 
  6. ^ «Kendir føroyingar: Kjølbro» (TV-program) (færøysk). Produsert av Ivan Hentze Niclasen. Kringvarp Føroya. 12. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2018. 
  7. ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 309. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014. 
  8. ^ Jóansson, Tórður (2012). Brethren in the Faeroes: An Evangelical movement, its remarkable growth and lasting impact in a remote island community (PDF) (PhD-avhandling) (engelsk). University of Glasgow. 
  9. ^ «Offisielt fra statsråd». VG: 2. 9. august 1947. 

LitteraturRediger