Jebb-utvalget
Jebb-utvalget er et utvalg som belyste barne- og ungdomskår i Norge.
Hvert femte år skal alle land som har ratifisert FNs barnekonvensjon rapportere på hvordan det går med å oppfylle rettighetene. Norge leverte sin nyeste rapport i 2016. Etter at statene selv har levert rapport, ønsker FNs barnekomité å få så mye ekstra informasjon som mulig.[1] Derfor får sivilt samfunn igjennom Ikke-statlige organisasjoner og organer levere egne rapporter. Supplerende rapport leveres fra sivilsamfunnet etter at staten har levert sin rapport.[1]
Rapporteringsarbeidet rediger
I juni 2016 ble det i regi av Press og LNU utlyst muligheten til å for første gang bidra til å skrive en skyggerapport på vegne av barn og unge i Norge. Ungdommene som ble valgt inn i dette utvalget representerte hver sin barne- og ungdomsorganisasjon, og i alt ble syv ungdommer valgt til å delta i denne prosessen. Utvalgets navn stammer fra Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb som også startet noe av arbeidet som førte til FNs Barnekonvensjon. Selve arbeidet med rapporten foregikk fra august 2016 til juli 2017 da rapporten ble oversendt til FNs barnekomité.
Ferdigstilling rediger
Den 26. september 2017 ble rapporten lansert og offentliggjort ved kulturhuset i Oslo sammen med to andre supplerende rapporter fra fra Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen, rapportene ble der presentert for blant annet stortingsrepresentanter for Høyre, KRF og Arbeiderpartiet.[2] I oktober samme år ble de tre rapportene presentert for FNs Barnekomité i forkant av den norske stats høringer med komiteen.
Jebbutvalget besto av rediger
| Navn | Organisasjon |
|---|---|
| Erle Harsvik | Uro |
| Hayden Galdames Myrbostad | Press |
| Ismail Rauand | Grønn Ungdom |
| Iver Daaland Åse | Humanistisk Ungdom |
| Magnus Thun | Elevorganisasjonen |
| Marianne Knudsen | NHFU |
| Solrun Nyborg | Press |
Arbeidet ble i tillegg Koordinert av Press og LNU
Rapportens innhold rediger
Rapporten som ble skrevet av utvalget ble navngitt «Kidza har rett» og er delt opp i tre deler med fokus på brudd på barns rettigheter, barns kunnskap om egne rettigheter og barn og unges deltagelse og medvirkning. Rapporten inneholder også ett vedlegg som omfatter barn og unges råd til statsministeren.
Del 1: Brudd på barns rettigheter rediger
Del 1 som handler om brudd på barns rettigheter er sortert etter seks forskjellige rettighetsområder og avslutter med en utheving av tre brudd på barns rettigheter som utvalget er spesielt bekymret over. Under hvert kapittel listes det hvilken artikkel i barnekonvensjonen som brytes samt løsningsforslag på de forskjellige bruddene.
De avsluttende kommentarene påpeker disse tre bruddene som spesielt negative:
- Asylbarns situasjon i Norge
- Antall barn som sier de har opplevd grov vold fra voksne i familien
- Press og stress i barn og unges hverdag, samt dens påvirkning på deres fysiske og psykiske helse.
(Jebb-Utvalget, 2017, s.10-41)
Del 2: Barns kunnskap om egne rettigheter rediger
Del 2 undersøker i hvor stor grad barn og unge har kunnskap om egne rettigheter, og hvilke rettigheter de selv ser på som viktige i sine liv. Undersøkelsene ble gjennomført på Barnehagenivå (5 og 6år), 4.Klasse barneskole (9 og 10 år), 8. klasse ungdomsskole (13 og 14 år) og 1. klasse VGS (16 og 17 år). Resultatene er ifølge rapporten i stor grad positiv og de yngre klassetrinnene har over 80% positivt svar, med 4.Klassingene på en klar topp med 86,7% positivt svar på hvorvidt de vet av sine egne rettigheter.
Del to av undersøkelsen gikk ut på hvilke rettigheter som sto fram som viktigst for barna, her ble barnehagebarnas unge alder tatt i betraktning og spørsmålet her ble i stedet hva som var viktig for at barn skal ha det bra. Mye av det som utheves av barnehagebarna var det å ha noen å leke med og at alle skal inkluderes, samt omsorg og trygghet. Det ble også stilt spørsmål om hva som skulle til for at barna skulle ha det bra selv, der svarte 29% av barna familie, omsorg og trygghet.
Hos de eldre barna (Fra 4.Klasse til 1.videregående) ble spørsmål om deres tre viktigste rettigheter stilt. Her var det likheter igjennom alle trinnene og svarene gikk i stor grad på skole, mat og drikke, trygghet, det å bli hørt og medbestemmelse samt ytringsfrihet og likestilling. De avsluttende kommentarene beskriver at det å få dekket sine grunnleggende behov kommer fram som viktigst sammen med det å ha venner og gå på skole, trygghet og omsorg. Det pekes også på en sammenheng mellom bruddene i del 1 om omsorg og trygghet og det nevnes at å oppfylle disse rettighetene derfor burde være en prioritet hos myndighetene.
(Jebb-Utvalget, 2017, s.42-53)
Del 3: Medvirkning og påvirkning rediger
Rapportens 3. Del benytter innspill fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Elevorganisasjonen, Sentralt ungdomsråd i Oslo og Press for å belyse hvordan barn og ungdom opplever muligheten til samfunnsdeltakelse og påvirkning i demokratiet rundt seg. Tall fra Elevorganisasjonen(EO) viser at elever opplever høy trivsel i skolehverdagen, men opplever lav mulighet for påvirkning/medvirkning i egen skolehverdag. Utdypning fra EO viser til at dette bunner i varierende kvalitet på elevmedvirkning og elevdemokrati hos de forskjellige medlems-skolene. Særlig medvirkningen kan være et resultat av måten skolehverdag er opplagt, som gjør det vanskelig for skoler å involvere elever i planlegging av undervisning.
Rapporten framhever at det i 9 av 10 kommuner i norge er ungdomsråd, men at det også her er varierende kvalitet i arbeidet som gjøres i disse. Det oppfordres her til bedre nasjonale retningslinjer for hvordan slike ungdomsråd skal fungere, og at det skal være obligatorisk med ungdomsråd.
Sistnevnt inneholder rapporten LNUs innspill rundt 16årig stemmerett, som utvalget velger å støtte.
(Jebb-Utvalget, 2017, s.55-57)
Referanser rediger
- ^ a b «Barnas rapport til FN – Press» (norsk). Press redd barna ungdom. Besøkt 31. august 2018.
- ^ «LNU: Idag har vi levert barnas rapport til FN». Arkivert fra originalen 30. august 2018. Besøkt 29. august 2018.
Eksterne lenker rediger
Litteratur rediger
Jebb-utvalget. (2017). Kidza har rett. Hentet fra https://press.no/wp-content/uploads/2017/09/Kidza-har-rett-nett.pdf