Elevorganisasjonen

Partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon

Elevorganisasjonen (forkortes EO eller Elevorg) er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og i ungdomsskolen i Norge.

Elevorganisasjonen
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer981070151
Stiftet22. mars 1999[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
UndergrupperOperasjon Dagsverk
Nettstedelev.no

Elevorganisasjonen ble stiftet i 1999 og er organisert med 15 fylkeslag. Operasjon Dagsverk er Elevorganisasjonens solidaritetsaksjon.

Historie

rediger

Organisasjonen ble stiftet i 1999 ved sammenslåing av Norges Gymnasiastsamband (NGS) og Norsk Elevorganisasjon (NEO).

Norges Gymnasiastsambands historie begynte i 1959 i kampen mot sensur av skoleaviser. I 1964 opprettet NGS solidaritetsaksjonen Operasjon Dagsverk (OD). Det samme året fikk Elevorganisasjonen gjennomslag for lovfestet rett til elevråd, en stor politisk seier som styrket NGS' posisjon som interesseorganisasjon i det politiske landskapet og blant elevmassen. NGS organiserte bare elever; lærlinger, handelsskoler og yrkesskoler var ikke inkluderte. I 1970 ble Yrkesskolenes og lærlingenes interesseorganisasjon (YLI) stiftet for å representere disse gruppene. YLI arbeidet for styrking av studieretningenes særpreg og mot arbeidet for felles grunnopplæring.

Utover i 1970- og 1980-årene ble NGS påvirket av politisk dragkamp, og «blårussen» trakk mange av lederne i organisasjonen. Fra 1975 til 1991 var alle lederne av NGS medlemmer i Unge Høyre. Dette polariserte organisasjonen, og AUF satt med en del ledere i de mer liberale fylkeslagene. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var fylkesledere i NGS i denne perioden.

Norsk Elevorganisasjon (1993)

rediger

Etter en periode med forsøk på å reformere organisasjonen brøt en fraksjon misfornøyde, venstreorienterte tillitsvalgte med NGS på landsstyremøtet i august 1993, og formet Norsk Elevorganisasjon. NEO skulle være partipolitisk uavhengig, og ha større fokus på elevenes skolehverdag. Tidligere forsøk på å starte nye organisasjoner hadde ikke lykkes, men NEO fikk en god start. Da YLI gikk konkurs i 1994 anbefalte de sine medlemmer å støtte seg til NEO. Samtidig tapte NGS medlemmer. Begge organisasjonene slet med svak økonomi, samtidig som den politiske polariseringen i NGS gradvis forsvant.

Elevorganisasjonen (1999)

rediger

I 1998 vedtok både NGS' landsmøte og NEOs elevting at de to organisasjonene skulle slå seg sammen, og i mars 1999 ble de to organisasjonene lagt ned med virkning fra 1. juli. Elevorganisasjonens stiftelsesting ble holdt kort tid etter.

Det første året krevde mye arbeid for å etablere ny struktur, opprette kontakt på nasjonal- og fylkesplan med sentrale organisasjoner. Det nye sentralstyret måtte opprette kommunikasjonslinjer og respekt hos departementet og Læringssenteret. Fylkeslagene måtte oppnå det samme hos skoleadministrasjoner og fylkespolitikere.

I senere år[når?] har boikottaksjonen mot nasjonale prøver, kampen for innføring av gratis læremidler og arbeidet med en egen arbeidsmiljølov for elever vært sentrale saker for EO.

Elevorganisasjonen arrangerte 50-årsjubileum for elevorganiseringen i Norge den 16. november 2009. Markeringen ble feiret i Oslo rådhus, med talere som daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen samt Oslos ordfører Fabian Stang.

Organisering

rediger

Elevorganisasjonen er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring, og under Elevtinget 2007, ble det åpnet for at også ungdomsskoler skal bli inkludert i organisasjonen. Elevorganisasjonen har et institusjonsbasert medlemskap, hvor skoler melder seg inn etter ønske fra et absolutt flertall av elevene. Medlemskap blir bestemt ved uravstemning på den enkelte skolen. Med noen års mellomrom oppfordres skolene til å ha nye uravstemninger for å bekrefte sitt medlemskap og sin støtte til organisasjonen. På Elevtinget i 2008 ble det vedtatt at medlemsskoler må fornye sitt medlemskap ved uravstemning minimum hvert fjerde år. Dette gikk de derimot bort fra på Elevtinget i 2011, og det skal nå kun arrangeres uravstemning når medlemsskolene ønsker det. I tillegg er det mulig å melde seg inn som enkeltmedlem, enten du er elev eller lærling.

Elevtinget

rediger

Utdypende artikkel: Elevtinget

Elevtinget er en av Norges største politiske arenaer, men har ikke tilknytting til partipolitikken. Elevtinget er Elevorganisasjonens Årsmøte, og høyeste organ. Her møtes representanter fra medlemsskolene for å diskuter, gjennomgå og vedta nye vedtekter, politikk og arbeidsprogram. Under Elevtinget 2023 var det over 700 deltagere alle i alderen 13–20 år. Sentrale tillitsvalgte (Sentralstyret, Generalsekretær, Valgkomiteen, Kontrolkomiteen, OD-Styret, og revisor) i Elevorganisasjonen blir også valgt på Elevtinget. Leder av Operasjon Dagsverk pleide å bli valgt på Elevtinget, men velges nå i Landsstyret etter innstilling fra OD-styret. Valg av prosjekt, til Operasjon Dagsverk, blir fremdeles behandlet og valgt på Elevtinget.

Landsstyret

rediger

Landsstyret er Elevorganisasjonens høyeste organ mellom to Elevting. Landsstyret er ansvarlige for å vedta budsjett, supplerende politikk, og behandle organisatoriske saker. Landsstyret består av fylkeslederene fra hvert fylke, samt leder nasjonalt. I de fleste landsstyremøtene får også hvert fylke mulighet til å stille med en observatør, med tale- og forslagsrett.

Sentralstyret

rediger

Vedtektene tilsier at Elevtinget skal velge et sentralstyre på inntil ni sentralstyremedlemmer, to nestledere og en leder, samt en generalsekretær som ikke har stemmerett i styret. I tillegg er lederen av Operasjon Dagsverks hovedkomité del av styret. Sentralstyret arbeider fra hovedkontoret i Oslo, Tøyen.

Fylkeslagene

rediger

Elevorganisasjonen er delt opp i elleve fylkeslag (18 fylkeslag før regionreformen i 2020). I hvert fylkeslag er det et fylkesstyre, som styrer Elevorganisasjonen i fylket til daglig. Hver leder av fylkeslaget sitter i landsstyret til Elevorganisasjonen, det øverste organet i organisasjonen mellom to elevting. Det høyeste regionale organet er årsmøtet som ordinært avholdes i april. Årsmøtet bestemmer hvilke saker EO-laget i fylket skal være opptatt av, og velger regionale tillitsvalgte. Fylkesstyret består tradisjonelt sett av en leder, politisk nestleder og organisatorisk nestleder, seks–åtte fylkesstyremedlemmer og en representant fra distriktskomiteen, som har ansvaret for Operasjon Dagsverk i fylket. Elevforsamlinger er det høyeste organet mellom to årsmøter, og skal avholdes minst én gang i perioden.

Ledere

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger