Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er en paraplyorganisasjon for 96^[6] landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. Medlemsorganisasjonene er demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, og representerer et stort mangfold av aktiviteter og verdier. LNU skal på vegne av medlemsorganisasjonene være et politiske interesseorgan, en kompetansekanal og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikk.

Organisasjonens leder er Rode Margrete Hegstad, mens generalsekretær er Andreas Borud.

HistorieRediger

LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-tallet.

LNU fikk dagens form 7. juni 1980 som Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.

I 2000 skiftet LNU navn, fra å hete Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. I dag bruker organisasjonen «Norges barne- og ungdomsorganisasjoner» i omtale av seg selv.

LNU har utviklet seg til å bli medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.^{[trenger referanse]}

LNUs rollerRediger

LNU har i hovedsak tre roller som samarbeidsorgan: interesseorganisasjon, kompetansebank og forvaltningsorgan.

Interesseorganisasjon

LNU skal være en interesseorganisasjon for medlemsorganisasjonene, og fremme medlemsorganisasjonenes felles interesser og egenart overfor myndigheter og viktige samfunnsinstitusjoner.

Kompetansebank

LNU skal yte service og formidle kompetanse til organisasjonene. LNU gjennomfører blant annet en rekke gratis kurs for medlemsorganisasjonene.

Forvaltningsorgan

LNU skal være forvalter av støtteordninger som bidrar til utvikling av barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge og internasjonalt. LNU forvalter årlig 110 millioner gjennom 11 ulike støtteordninger, blant annet Frifond som er en støtteordning for lokal aktivitet.

LNUs støtteordningerRediger

LNU administrerer en rekke nasjonale og internasjonale støtteordninger.

Nasjonale støtteordninger:
- Frifond barn og unge
- Frifond organisasjon
- Frifond teater
- LNU Kultur
- LNU Mangfold og inkludering
- LNU Aktivitetsstøtta - herreløs arv

Internasjonale støtteordninger:
- Demokratimidlene
- Informasjonsstøtten Nord/Sør

ProfilområderRediger

2011–2014: «Gamle organisasjoner, nytt engasjement»
2009–2011: «Ung makt og demokrati» og «Organisert ungdomskultur»
2006–2008: «Åpen og inkluderende» og «Fremming av frivillighet»

Internasjonale ungdomsdelegaterRediger

Utdypende artikkel: Liste over LNUs ungdomsdelegater

Hvert år utnevner LNU ungdommer som skal være delegater i internasjonale fora. De mest kjente er ungdomsdelegatene som hvert år reiser som observatører til FNs generalforsamling. Ordningen er støttet av Utenriksdepartementet, og kriteriene for å utnevnes er blant annet bred bakgrunn fra organisasjonslivet, politisk erfaring og aktivt arbeid i sin organisasjon. Det er som regel en jente og en gutt sendes, de bør være under 26 år, og representere én politisk og én ikke-politisk organisasjon. Dette er en ordning som har pågått siden 1971, og Arne Treholt var en av de 2 første delegatene. Andre kjente ungdomsdelegater har blant andre vært Per-Kristian Foss (1973), Jens Stoltenberg (1984) og Kristin Halvorsen (1985)