James Clerk Maxwell

britisk fysiker, matematiker og ingeniør

James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.[17]

James Clerk Maxwell
Født13. juni 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Edinburgh (Storbritannia)[5][6][7]
Død5. nov. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
Cambridge (Storbritannia)[8][7]
BeskjeftigelseFysiker, matematiker, oppfinner, fotograf, universitetslærer, teoretisk fysiker, lærer, thermodynamicist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Peterhouse
Edinburgh Academy[9]
Trinity College
University of Cambridge[9]
Doktorgrads-
veileder
William Hopkins (1854) (utdannet ved: University of Cambridge)[10]
EktefelleKatherine Clerk Maxwell (1858ukjent)[11][12]
FarJohn Clerk-Maxwell of Middlebie[11][13]
MorFrances Cay[11][13]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland[14]
GravlagtWestminster Abbey
Medlem avRoyal Society
American Academy of Arts and Sciences
Royal Society of Edinburgh[9]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Trinity College (1855)
Utmerkelser
8 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1861)[15]
Rumfordmedaljen (1860)[15]
Bakerian Lecture (1866)[15]
Keith Medal (1869)
Adams Prize (1857)
Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Scottish Engineering Hall of Fame (2012)[16]
Smith's Prize
Signatur
James Clerk Maxwells signatur

Han viste at når partikler med elektrisk ladning endrer fart, som for eksempel når elektroner blir bremset opp, sendes det ut en form for elektromagnetiske bølger, som beveget seg med akkurat samme hastighet som synlig lys har. Slik påviste han at lys i realiteten er elektromagnetiske bølger. Maxwell satte sine ideer inn i matematisk form, og viste at elektriske felt bare kunne eksistere sammen med varierende magnetfelt, og magnetiske felt sammen med tilsvarende elektriske felt.

Mesteparten av Maxwells kjente arbeid ble gjort på Cambridge, hvor han benyttet sine matematikkunnskaper innen geometri og algebra. Ved hjelp av dette kunne han demonstrere at elektriske og magnetiske soner forflyttet seg i bølger gjennom lufta. Dette offentliggjorde han i fire differensalligninger i magasinet Philosophical Magazine, hvor han i artikkelen «In Physical Lines of Force» hevdet at lys hadde samme bølgebevegelse som elektriske og magnetiske fenomen. Slik fant man ut at lys er bølger av elektriske og magnetiske felt, elektromagnetiske bølger, som igjen førte til at Hertz oppdaget radiobølgene.

Maxwells teorier om elektromagnetiske bølger var stor del av grunnlaget for relativitetsteorien. Han gjorde også viktige oppdagelser som førte til kvantemekanikken. I det hele var Maxwell en av de viktigste figurene innen fysikken i det nittende århundret. Hans arbeid var grunnlag for mange av det tjuende århundrets fysikere. Han innførte statististiske metoder i termofysikk, og grunnla den kinetiske gassteorien, Maxwell-Boltzmanns fordelingslov. Her kartla han gasser i bevegelse, og påviste hvordan kinetisk energi fordeler seg i molekylene i en gass ved en bestemt temperatur. Maxwell er dessuten kjent for å være den første som framkalte et fargefotografi. Mange[hvem?] regner Maxwells arbeider for å være like viktige som Isaac Newton og Albert Einsteins. På kontoret sitt hadde Einstein bilde av Maxwell, i tillegg til Michael Faraday og Newton, noe som forteller litt om hvor viktig han syntes Maxwells arbeid var.[18]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Base biographique, oppført som James Clerk-Maxwell, BIU Santé person ID 19997[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Максвелл Джеймс Клерк, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c www.rse.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 22. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Peerage person ID p22718.htm#i227172, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c Past Fellows of the Royal Society database, past Fellow of the Royal Society ID NA8259[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.engineeringhalloffame.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Maxwell, James Clerk (1865). «8». A Dynamic Theory of the Electro-Magnetic Field. 
  18. ^ Vistnes, Arnt Inge (2011). «8». Svinginger og bølger. Tapir akademiske forlag. ISBN 9788251927475. 

Litteratur rediger

[1] J. C. Maxwell: A Dynamic Theory og the Electro-Magnetic Field, (1865)

[2] A. I. Vistnes: Svingninger og bølger, (2011)

Eksterne lenker rediger

  • Maxwell Legacy, websider med beskrivelse av Maxwell's forskjellige vitenskapelige bidrag.