Wikipedia

Laurentius J. Studach

sveitsisk prest
(Omdirigert fra «Jakob Lorenz Studach»)

Laurentius J. Studach (egentlig Jakob Laurenz, født 25. januar 1796 i Altstätten ved Zürich i Sveits, død 9. mai 1873 i Stockholm) var apostolisk vikar av Sverige og dermed også katolsk overhyrde for Norge fra Den katolske kirke igjen ble tillatt i 1843 til 1869.

Laurentius J. Studach
Født25. jan. 1796[1][2]Rediger på Wikidata
Altstätten
Død9. mai 1873[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Stockholm
BeskjeftigelseKatolsk prest (1820–), katolsk biskop (1862–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversität Landshut
NasjonalitetSveits
UtmerkelserRidder av Sankt Gregor den stores orden
Laurentius J. Studach på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jakob Laurenz Studach var sønn av Matthäus Studach og hans hustru Magdalena født Hasler fra Altstätten i St. Galler Rheintal. Han tok eksamen ved kantonsgymnaset og studerte medisin ved Universität Wien. Her kom han i kontakt med den konvertitten og katolske presten Zacharias Werner (1768–1823), som tilhørte kretsen rundt Klemens Maria Hofbauer (1751–1820, senere helligkåret). Studach ble influert av ham, og bestemte seg for å studere teologi. Fra 1817 studerte han ved Landshuter Universität, der han lærte under den senere biskop Johann Michael Sailer (1751–1832).

På hans formidling overtok han fra mar 1818 til november 1819 stillingen som oppdrager og huslærer for de yngre av bbarna til dikteren og konvertitten Graf Friedrich Leopold zu Stolberg-Stolberg (1750–1819),[trenger referanse] på Gut Sondermühlen ved Melle i Niedersachsen.

Prest rediger

Den 13. februar 1820 ble han presteviet i Landshut og ble tilknyttet bispedømmet Eichstätt. Atter ved fader Sailers formidling virket han som huslærer, nå i husholdet til den nominelle landherren, Eugène de Beauharnais, Herzog von Leuchtenberg und Fürst von Eichstätt. Denne var stesønn til keiser Napoleon I og svigersønn til den bayerske kong Maximilian I Joseph.[3]

Dronningens huskapellan i Stockholm rediger

Han kom til Sverige i 1823 sammen med dronning Josefine, som hennes skriftefar. Fra 1828 var han dessuten privatlærer i tysk filosofi for Charles de Montalembert (1810-1870), hvis foreldre da bodde i Stockholm.[4]

Apostolisk vikar rediger

Etter noen år fikk han av pave Gregor XVI ansvaret for sjelesorg for katolikker i Sverige, som apostolisk vikar (utnevnelse 10. august 1833). Den første katolske kirken i Norden etter reformasjonen (med unntak av en fransk kirke som bare var åpen for utlendinger i 1740-årene), St. Eugenias kirke, ble innviet i Stockholm i 1837.

I Studachs tid tilkom ytterligere en i Sverige virkende katolsk prest, en nederlender. Videre utkom det en ny katekisme, oversatt fra tysk. Den første katolske bønneboken siden reformasjonen i Sverige utkom også. Missale romanum, den katolske messeboken, ble utgitt med tekst på latin og på svensk.

I 1842 sendte Studach Gottfried Ignatius Montz til Oslo for å døpe et barn på det franske konsulatet, og dette førte til at man startet arbeidet med å opprette en menighet i Norge. Etter at tillatelsene var på plass sendte Studach Montz til Kristiania som landets første katolske sogneprest siden reformasjonen. Det apostoliske vikariat Sverige var allerede definert til å omfatte Norge, ettersom de to landene var i personalunion på dette tidspunkt.

Studach var aktiv som forfatter og forsker. Han var interessert i runer og beskrives som en representant for romantikken og mystisismen.[trenger referanse] Fredrika Bremer, Per Böcklin og Fabian Wrede tilhørte hans venner og debattpartnere.[trenger referanse]

Studach oversatte ikke bare før nevnte katekisme, men også en bønnebok og en andaktsbok, Goffine's Handpostille, fra tysk til svensk. Han oversatte også noen svenske verker den andre veien, til tysk; den mest kjente var diktsamlingen Schwedische Volksharfe»fra 1826.[5]. Han stod også bak Sämund's Edda des Weisen (den eldre Edda), oversatt fra islandsk.[6] I 1856 offentliggjorde han et religionshistorisk verk om germanerne, med tittelen Die Urreligion, oder das entdeckte Uralphabet.[7]

Studach skrev mange artikler for tyske kirkeblader om de religiøse forhold i sitt misjonsområde. Han ble på den måten et kjent navn, og det hjalp med pengeinnsamlingene i Tyskland til hans virke.[trenger referanse] Slik klarte han for eksempel å bygge katolske kirker i Stockholm (1835–37 - før nevnte Sta. Eugenia), Kristiania (St. Olavs kirke, 1850–56) og Göteborg (1862).

Biskop rediger

Den 22. mai 1862 ble Studach utnevnt til titulærbiskop av Orthosia, og bispeviet 1. juni samme år av den bayerske kuriekardinalen Karl August von Reisach i kirken Santa Maria dell'Anima i Roma. Medkonsekrerende var erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr av München og Freising, og biskop Paul Ludolf Melchers av Osnabrück.

I Stockholom fikk han etablert en passende bispegård og en katolsk gravlund. Han ordinerte den første svenske katolske prest etter reformasjonen, fader Josef Popp, som han snart gjorde til sogneprest i Malmö.

Biskop Studach virket i Sverige som apostolisk vikar frem til sin død.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jakob Laurenz Studach», Svensk biografisk leksikon-ID 34620[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117353914, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Quelle zum frühen Werdegang von Bischof Studach
  4. ^ Fonte per le lezioni di Charles de Montalembert.
  5. ^ Komplettscan des Gedichtbandes «Schwedische Volksharfe», 1826
  6. ^ Komplettscan von Studachs Übersetzung „Sämund's Edda des Weisen“, 1829
  7. ^ Komplettscan von Studachs Werk „Die Urreligion, oder das entdeckte Uralphabet“, 1856
  8. ^ studach, lest 26. desember 2020

Litteratur rediger

Forgjenger:
 Jean Baptiste Gridaine  		Apostolisk vikar av Sverige
 Etterfølger:
 Johan Georg Huber 
Forgjenger:
 Første overhyrde  		Katolsk overhyrde i Norge
 Etterfølger:
 Bernard Bernard 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Laurentius_J._Studach&oldid=23205890»