Gottfried Ignatius Montz

Gottfried Ignatius Montz (i Norge også kalt Gudfred Johan Montz, født 22. mai 1813 i Randerath nær Heinsberg i den napoleoniske franske satelittstat Grand-Duché de Berg et de Clèves, død 19. januar 1868 i Lay nær Koblenz i kongedømmet Preussen) var den første katolske sognepresten i Norge etter reformasjonen.

Gottfried Ignatius Montz
Født22. mai 1813Rediger på Wikidata
Død19. jan. 1868Rediger på Wikidata (54 år)
BeskjeftigelsePastor Rediger på Wikidata

Biografi rediger

Han ble født i 1813, i en tid da europakartet var preget av omveltninger. Etter Napoleons endelige fall var fødebyen Randerath en tysk landsby som lå like ved grensen til Nederland.

Etter studier i Louvain ble Montz presteviet i 1839, og like etter reiste han til Stockholm for å virke der.

Den 7. juli 1842 kom han til Christiania for å døpe datteren til den franske generalkonsulen. Det var på dette tidspunkt ikke tillatt med noen religionsutøvelse utenfor statskirken, men kong Karl Johan av Sverige og Norge hadde gitt tillatelse av diplomatiske hensyn. De 60 katolikkene som var til stede ved dåpen søkte kongen om tillatelse til å opprette en menighet i Christiania, og den 12. september 1842 flyttet Montz dit. Tillatelsen var enda ikke gitt, men signalene var gode, og han ønsket å begynne å få praktiske ting på plass.

I april 1843 hadde kongen gitt tillatelse til etablering av en katolsk menighet i Norge, og Montz ble første sogneprest for St. Olav menighet (da St. Olaf, nå St. Olav domkirkes menighet). Han feiret menighetens første messe i et provisorisk kapell viet til St. Olav, som lå i en bygård på hjørnet av Youngs gate og Storgaten. Tomten som menighetens nye, permanente kirke skulle oppføres på, ble ikke innkjøpt før etter at Montz hadde forlatt Norge.

I 1846 ga Montz ut den første norskspråklige, katolske katekismen, med tittelen Religionsunderviisning for den katholske Ungdom : efter Canisii Katechismus.

Han vendte tilbake til det som nå var Rhinprovinsen i kongedømmet Preussen i april 1848, og gjorde tjeneste som sogneprest først i Aachen, og senere i Prümm (nær Trier) og Lay (nær Koblenz). Embetet i Lay hadde han til sin død 19. januar 1868.

Referanser rediger