Jacques Renouvin

Jacques Renouvin
Jacquesrenouvin.JPG
Født6. oktober 1905Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død24. januar 1944Rediger på Wikidata (38 år)
Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleirRediger på Wikidata
Ektefelle Mireille Tronchon
Søsken Pierre RenouvinRediger på Wikidata
Barn Bertrand RenouvinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, motstandskjemperRediger på Wikidata
Parti Action françaiseRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Action française (–1934)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Medlem av Frigjøringsordenen, mort pour la France, ridder av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, Médaille de la RésistanceRediger på Wikidata

Jacques Renouvin (født 6. oktober 1905 i Paris, død 24. januar 1944 i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir) var en fransk rojalist og motstandsmann under andre verdenskrig.

BiografiRediger

Renouvin ble født og vokste opp i Paris, hvor han utdannet seg til advokat. Han var først et aktiv medlem i Action française, men forlot paritet 6. februar 1934. I november 1938 utmerket han seg ved å i full offentlighet klapse til tidligere statsminister Pierre-Étienne Flandin, fordi Flandin hadde sendt et gratulasjonstelegram til Hitler da Münchenavtalen var inngått.[1] Da krigen nådde Frankrike september 1939 ble Renouvin innkalt til militærtjeneste som sersjant, hvorpå han etter søknad tjenestegjorde i det franske frikorpset. Der utmerket han seg i sin innsats. Han ble såret og tatt til fange, men flyktet fra sykehus kort tid etter.[2]

I 1940 undertegnet Frankrike våpenhvileavtalen med Tyskland og Renouvin ble igjen sivilist. Med et ønske om å kjempe videre reiste Renouvin til den uokkuperte sonen sør i Frankrike («zone libre» kontrollert av Vichy-regimet) og ble med i motstandsbevegelsen Liberté, som var dannet av en liten gruppe kristendemokratiske lærere. Der fikk han et særskilt ansvar for propagandaen og spredning av undergrunnsavisen Liberté, for det formålet opprettet han flere ungdomslag. Etter at Liberté og Les Petites Ailes slo seg sammen og ble Combat, forslo han for Combats leder Henri Frenay å danne aksjonsgrupper i resten av Montpellier-regionen. Slik ble han nasjonal sjef for Combats aksjonsgrupper i 1942, men også en av de mest ettersøkte motstandsfolkene i Frankrike. Han ledet og deltok i en rekke dristige og ambisiøse sabotasjeaksjoner.[1]

29. januar 1943 ble Renouvin arrestert av Gestapo på togstasjonen i Brive-la-Gaillarde sammen med Mireille Tronchon som han hadde giftet seg med mens de lå i dekning. Han ble forflyttet til fengslet i Fresnes, hvor han ble torturert i flere måneder. Han ble 29. august deportert og internert i konsentrasjonsleiren i Mauthausen, hvor han døde av utmattelse 24. januar 1944.[1]

Sammen med Mireille fikk han den 15. juni 1943 sønnen Bertrand Renouvin, født mens hun forsatt satt fengslet i La Santé-fengslet.

UtmerkelserRediger

Renouvin fikk flere utmerkelser både under tjeneste og posthum.

EttermæleRediger

Til minne om Jacques Renouvin ble det i 1961 gitt ut et frimerke i serien "Motstandsbevegelsens helter", med valøren 20 cent.[3] Anne Hidalgo, ordfører i Paris, innviet 26. mars 2016 Place Mireille-et-Jacques-Renouvin.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Doré-Rivé & Vivier 2012, s. 82
  2. ^ «Jacques Renouvin». Besøkt 3. mai 2017. 
  3. ^ Frimerket

LitteraturlisteRediger

  • Doré-Rivé, Isabelle (dir.) og Marion Vivier (2012) Une ville dans la guerre, Lyon 1939-1945 – Fage.
  • Fleutot, François-Marin (2000) Des Royalistes dans la Résistance - Flammarion.
  • Fleutot, François-Marin (2016) Jacques Renouvin, esquisse biographique - Compagnie d'Artagnan.
  • Marcot, François (dir.) (2006) Dictionnaire historique de la Résistance - Coll. Bouquins, Robert Laffont.

Eksterne lenkerRediger