József Grősz

østerriksk prest

József Grősz (født den 9. desember 1887 i Feltorony i Østerrike-Ungarn; død den 3. oktober 1961 i Kalocsa i Ungarn) var katolsk erkebiskop av Kalocsa i Ungarn.

József Grősz
Født10. des. 1887[1]Rediger på Wikidata
Halbturn
Død3. okt. 1961[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Kalocsa
BeskjeftigelseKatolsk prest (1911–), katolsk biskop (1929–), politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetUngarn
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet

Selv om han i en tislig fase ble kjent for en samarbeidsvilje med den kommunistiske regjering som den sovjetiske stridsmakt etablerte i Ungarn etter andre verdenskrig,[2] ble han stilt for retten i 1951.[3] Han ble dømt til 15 års fengsel, men ble endelig løslatt i mars 1956 under avstaliniseringen[4] som den nye sovjetleder Nikita Khrustsjev iverksatte.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

József Grösz var sønn av bondeparet Franz og Magdalena (née Gisch) Grösz. Den unge József gikk på de fire første barneskoleklassene i hjemlandsbyen fra 1894 til 1898. Han tok alle åtte klassene på benediktinergymnasiet og tok slutteksamen ved gymnaset i Győr. Han ble sendt av sin biskop til Pazmaneum, og så til det teologiske fakultet ved Universitetet i Wien, og fullførte studiene der med med stor fremgang.

Prest rediger

Den 14. juli 1911 ble han presteviet av biskop Augustin Fischer-Colbrie av Kassa (Košice, Kaschau) i kapellet ved Pazmaneum. Han feiret sin første messe den 23. juli 1911 i foreldrehjemmet. Samtidig feiret foreldrene sølvbryllupsdag og besteforeldrene gullbryllupsdag.

Etter to år som kapellan i Farád og Oroszvár fra 1911 til 1913, ble han utnevnt til det bispelige ordinariat i Győr og ble bibliotekar, deretter seremoniar, sekretær og til slutt direktør for det biskoppelige kanselli. Senere i 1931 ble han utnevnt til medlem av Győr katedralkapittel.

Koadjutorbiskop i Győr rediger

Ettersom den syke bispedømmebiskop Anton Fetser av Győr trengte en hjelper, utnevnte pave Pius XI den 17. desember 1928 Josef Grösz til titulærbiskop av Ortossia og koadjutor for bispedømmebiskopen Fetser.

Han ble ordinert til biskop den 24. februar 1929 av kardinal og fyrstprimas erkebiskop Jusztinián Serédi O.S.B. i Győr. Et stort antall troende fra hans hjembygd Halbturn kunne ta del i denne feiringen og overrekke ham et bispekors som gave.

Da biskop Fetser døde i 1933, ledet Grösz bispedømmet som kapitular for en til, og ble deretter generalvikar ved siden av den nyutnevnte bispedømmebiskop Stefan Breyer. I alle disse embetene i bispedømmet var Grösz eksemplarisk, og var også aktiv i sjelesorgen. Den 10. januar 1936 ble han av pave Pius XI sendt som apostolisk administrator for å lede bispedømmet Szombathely (Steinamanger), for særlig å få organisert den økonomiske situasjon her.

Biskop av Szombathely rediger

Etter at han i løpet av kort tid hadde lykkes med dette, ble han utnevnt til biskop av Szombathely av paven.[5]

Erkebiskop av Kalocza rediger

Den 7. mai 1943 ble han av pave Pius XII utnevnt til erkebiskop av Kalocsa.

I denne egenskap måtte han lede den ungarske kirke som formann for Den ungarske bispekonferanse, først fra april til utnevnelsen av kardinal József Mindszenty i september 1945, og deretter etter domfellelsen av kardinalen den 3. februar 1949. I løpet av denne tid var det en ekstremt vanskelig kamp mellom den katolske kirke og den kommunistiske stat i Ungarn. Erkebiskop Grösz ble også arrestert den 15. mai 1949.

I august 1950 klarte egjeringen med å få ham til å undertegne en avtale med den ungarske stat for å berge skjebnen til 2000 fengslede nonner og munker. I denne avtalen forpliktet han Kirken til å støtte byggingen av en sosialistisk stat og aksepterte regjeringens rett til å blande seg inn i Kirkens anliggender,[6] mot et løfte om å tillate ubegrenset anledning til å videreføre gudstjenestelivet og en forpliktelse til å gjenåpne åtte katolske skoler[7]

Ettersom store deler av kirken fortsatte å protestere mot den voldelige undertrykkelsen av religiøse aktiviteter,[5] ble erkebiskop Grősz arrestert i mai 1951 og dømt i en politisk skueprosess til 15 års fengsel på anklager om å ha konspirert med USA og Vatikanet for å styrte regjeringen.[8]

Fengslingen hans ble avbrutt den 14. oktober 1955. Han ble benådet i mars 1956 sammen med opposisjonspolitikere som Zoltán Tildy, etter angivelig å ha lovet å opptre som en «trofast sønn av republikken».[9]

Den 19. mai 1956 fikk han endelig lov til å returnere til erkebispestolen, til stor jubel fra sine støtter. Han ble igjen leder av bispekonferansen og ledet erkebispedømmet Kalocsa og Ungarns kirke.

Erkebiskop Grösz døde av et hjerteinfarkt den 3. oktober 1961 etter å ha fullført sin feiring av den hellige messe. Han ble gravlagt i katedralens krypt den 6. oktober.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Steven, Polgar (1984). «A summary of the situation of the Hungarian Catholic church». Religion, State and Society: The Keston Journal. 
  3. ^ "Recalcitrant" Bishop. The Times (London, England), 30. juni 1951
  4. ^ Eibner, John (1986). «Pressure for reform in the Hungarian Lutheran Church». Religion in Communist Lands. 14 (3): 323–326. doi:10.1080/09637498608431281. 
  5. ^ a b «Grősz József». National Széchényi Library (ungarsk). 29. november 2000. Arkivert fra originalen 16. juni 2008. Besøkt 26. august 2014. 
  6. ^ Eibner, John (11. mars 1989). «A new deal in Hungary». The Tablet. Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 26. august 2014. 
  7. ^ The Relationship Between Church and State in the Hungarian People's Republic. Washington Legation of the Hungarian People's Republic. s. 44. OCLC 10306572. 
  8. ^ Lederer, Lajos (13. mai 1956). «Hungary Frees Socialists in Gaitskell List: Part of Action to Widen 'Patriotic Front' Stresses in Party». The Observer. 
  9. ^ «Hungary Releases Politicians: 'Pardon' for Archbishop». Manchester Guardian. British United Press. 14. mai 1956. 
  10. ^ catholic-hierarchy.org groszj, lest 12. februar 2024