Ivar Grande
Ivar Grande (født 28. april 1911 i Vikna, død 11. desember 1944 i Ålesund) var politimann som var nestleder i Henry Rinnans angivergruppe Sonderabteilung Lola under den andre verdenskrig.
| Ivar Grande | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. apr. 1911 Vikna | ||
| Død | 11. des. 1944 (33 år) Ålesund | ||
| Beskjeftigelse | Politi | ||
| Ektefelle | Kitty Grande | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
Ivar Grande var Henry Oliver Rinnans rake motsetning, Grande var høy, atletisk og blond, hadde avlagt examen artium og var ansatt i politiet før krigsutbruddet og hadde utdannet seg til fenrik i det militære.
Liv og virke rediger
Ivar Grande hadde examen artium, handelsskole, Feltartilleriets befalskole og Statens Politiskole. Ved årsskiftet 1936–37 ble han ansatt som konstabel ved ordenspolitiet i Trondheim. Grande hadde tillitsverv i idretten og ble omtalt som personlig sympatisk og svært populær.[1]
I desember 1940 fikk han medlemskap i Nasjonal Samling.
Grande var gift med datteren til en eldre kollega ved politikammeret i Trondheim og hadde to små barn. Det er usikkert når Ivar Grande innledet et intimt forhold til Kitty Margrete Lorange. Trolig var det kort tid etter at ektemannen hennes meldte seg til innsats på Østfronten i juni 1941. Forholdet førte til at Grande ble skilt.[1]
På nyåret 1942 leide han seg inn hos Kittys mor. I mai 1942 ble han medlem av Rinnanbanden og vervet også Kitty Lorange og moren Olga Marie Sørensen som medlemmer. Kitty og Ivar Grande giftet seg den 3. juni 1944.[1]
Ved årsskiftet 1941-42 ble Grande ansatt i det nyopprettede Grensepolitiet, men ble oppsagt i mars 1942. Av Sicherheitsdienst-offiseren Eduard Boesten vart han plukket ut til stillingen som nestkommanderende i «Sonderabteilung Lola», og begynte samarbeidet med Henry Rinnan i mai 1942.[1]
I «Sonderabteilung Lola» viste Grande seg for å være en effektiv provokatør. Han utga seg for å være jøssing, og fordi han hadde et tiltalende utseende og et vennlig vesen, var han en person som folk lett betrodde seg til. Gradvis infiltrerte han mange forskjellige motstandsgrupper[1] . I Trondheim tildelte tyskerne ham og Kitty familien Sørlis hus, der faren og en av sønnene satt fengslet og utsatt for grov tortur, mens to andre sønner, Odd Sørli og Kjell Sørli, var aktive motstandsmenn.
Etter at Rinnanbanden tok i bruk såkalt skjerpede forhør fra februar 1943, ble Ivar Grande en av de mest aktive torturistene.[1]
Frem til sommeren 1944 var han den viktigste medarbeideren til Henry Rinnan, men gradvis utviklet det seg en konflikt. Det vokste frem en opposisjon i organisasjonen og her skal Grande ha vært en sentral aktør.[1]
I august 1944 prøvde oppdragsgiverene å løse problemet ved å flytte Ivar Grande til Ålesund. Her fikk han i oppgave å bygge opp en lignende etterretningsgruppe.[1]
Ivar Grande ble likvidert i Ålesund i 1944 mens han etter arbeidstid syklet hjemover til bostedet ved Klokkarsundet. Likvideringen ble foretatt av en lokal Milorg-gruppe etter klarering med norske myndigheter i London.[2]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h Rinnanbanden.no: Ivar Grande, lest 2023-12-16.
- ^ Moland, Arnfinn (1999). Over grensen?: Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oslo: Orion. s. 161. ISBN 8245803375.
Litteratur rediger
- Idar Lind: Kvinnene i Rinnanbanden, 2011 ISBN 9788252175158