Ivan Andrejevitsj Krylov (russisk: Иван Андреевич Крылов; født 13. februar 1769 i Moskva i Russland, død 21. november 1844 i St. Petersburg) var en russisk fabeloversetter og -dikter som ble svært populær i Russland. Han skrev over 200 fabler, mens han hadde virke som lavere embedsmann, huslærer og bibliotekar i St. Petersburg.

Ivan Krylov
Født2. feb. 1769[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5][2][6][7]
Død9. nov. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
St. Petersburg[5][2][6][8]
BeskjeftigelseLingvist, lyriker, skribent, journalist, fabulist, dramaturg, forlegger, oversetter, barnebokforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtTikhvin gravlund
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Utmerkelser1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen

Karl Brjullov: Portrett av Ivan Krylov, 1839
Maleri fra 1857 av Andrej Popov inspirert avKrylovs fabel Demjans fiskesuppe, Det russiske museum i St. Petersburg.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Krylov ble født i Moskva, men tilbragte sine tidlige år i Orenburg og Tver. Han var sønn av en lavættet, men distingvert arméoffiser og mistet faren sin tidlig.[trenger referanse] Han fikk en begrenset oppdragelse og opparbeidet seg med tiden betydelige språkkunnskaper.

Forfatterskap rediger

I en alder av 16 år fikk han ansettelse i St. Petersburg og innledet sin litterære bane samme år ved å forfatte teksten til en komisk opera. Senere viet han seg til satirisk publisistisk virksomhet i Jonathan Swifts stil og utgav to tidsskrifter 1792-93, som imidlertid begge snart ble inndratt av sensuren. Krylov publiserte her fortellinger som Pokhvalnaja retj v pamjat moemu dedusjke (1792). Deretter forsvant Krylov for 12 års tid fra litteraturen.[9]

I årene 1805-1810 oversatte han fabler av Jean de La Fontaine fra fransk til russisk. I napoleonstiden skrev Krylov to komedier som hadde fremgang, men hans egentlige område ble fra 1805 fabeldiktningen. I 1806 debuterte han med sine egne fabler.

Det finnes ingen moral i Krylovs fabler, men han gjorde ofte narr av byråkrati, korrupsjon og slektshovmod.[trenger referanse] En av hans fabler handler om gjess som setter nebbene i været og ikke ville ble slaktet, ettersom forfedrene hadde kaklet på Capitol og reddet Roma fra gallerne. En i russiske sammenhenger velkjent og ofte anført fabel er den om svanen, gjedden og krepsen (Лебедь, Щука и Рак, 1814) som ikke klarte å samarbeide.

Krylovs språk er folkelig, rikt og treffsikkert.[trenger referanse]

Verk på norsk rediger

  • Fabler, 1978

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2638096, besøkt 25. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, oppført som Ivan Andreevitch Krylov, Babelio forfatter-ID 175405, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, oppført som Иван Крылов, ISFDB forfatter-ID 187833, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118724886, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Russkij biografitsjeskij slovarj, 1896—1918[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 190-91.