Ivan Krylov
| Ivan Krylov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. februar 1769[1][2][3][4] Moskva[5][6][7][8] | ||
| Død | 9. november 1844[1][2][3][4] (75 år) St. Petersburg[5][6][8] | ||
| Gravlagt | Tikhvin gravlund | ||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Språkforsker, lyriker, skribent, journalist, fabulist, dramaturg, forlegger, oversetter, barnebokforfatter
|
||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
Ivan Andrejevitsj Krylov (russisk: Иван Андреевич Крылов; født 13. februar 1769 i Moskva i Russland, død 21. november 1844 i St. Petersburg) var en russisk fabeloversetter og -dikter som ble svært populær i Russland. Han skrev over 200 fabler, mens han hadde virke som lavere embedsmann, huslærer og bibliotekar i St. Petersburg.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Krylov ble født i Moskva, men tilbragte sine tidlige år i Orenburg og Tver. Han var sønn av en lavættet, men distingvert arméoffiser og mistet faren sin tidlig.[trenger referanse] Han fikk en begrenset oppdragelse og opparbeidet seg med tiden betydelige språkkunnskaper.
ForfatterskapRediger
I en alder av 16 år fikk han ansettelse i St. Petersburg og innledet sin litterære bane samme år ved å forfatte teksten til en komisk opera. Senere viet han seg til satirisk publisistisk virksomhet i Jonathan Swifts stil og utgav to tidsskrifter 1792-93, som imidlertid begge snart ble inndratt av sensuren. Krylov publiserte her fortellinger som Pokhvalnaja retj v pamjat moemu dedusjke (1792). Deretter forsvant Krylov for 12 års tid fra litteraturen.[9]
I årene 1805-1810 oversatte han fabler av Jean de La Fontaine fra fransk til russisk. I napoleonstiden skrev Krylov to komedier som hadde fremgang, men hans egentlige område ble fra 1805 fabeldiktningen. I 1806 debuterte han med sine egne fabler.
Det finnes ingen moral i Krylovs fabler, men han gjorde ofte narr av byråkrati, korrupsjon og slektshovmod.[trenger referanse] En av hans fabler handler om gjess som setter nebbene i været og ikke ville ble slaktet, ettersom forfedrene hadde kaklet på Capitol og reddet Roma fra gallerne. En i russiske sammenhenger velkjent og ofte anført fabel er den om svanen, gjedden og krepsen (Лебедь, Щука и Рак, 1814) som ikke klarte å samarbeide.
Krylovs språk er folkelig, rikt og treffsikkert.[trenger referanse]
Verk på norskRediger
- Fabler, 1978
ReferanserRediger
- ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11910144z
- ^ a b Babelio, 9. okt. 2017, Ivan Andreevitch Krylov, 175405
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Иван Крылов, 187833
- ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Ivan Krylov, Category:Krylov,_Ivan
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 12. aug. 2015, 118724886
- ^ a b Russian Biographical Dictionary
- ^ Brockhaus-Efron leksikon
- ^ a b Concise Literary Encyclopedia
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 16. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 190-91.