Isaac Casaubon
Isaac Casaubon (født 18. februar 1559, død 1. juli 1614) var en klassisk lærd og filolog, den første i Frankrike, og senere i England. I sin tid ble han av mange ansett som den mest lærde mann i Europa.
| Isaac Casaubon | |||
|---|---|---|---|
 Isaac Casaubon | |||
| Født | 18. februar 1559 Genève | ||
| Død | 1. juli 1614 (55 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, filolog | ||
| Utdannet ved | Université de Genève[1] | ||
| Far | Arnauld Casaubon[2] | ||
| Mor | Jeanne Rousseau[2] | ||
| Barn | Méric Casaubon | ||
| Nasjonalitet |  Frankrike | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[3][4] | ||
| Språk | Latin, fransk | ||
Casaubon ble født i Genève og ble professor i Montpellier i 1596, i Lyon 1598, i Paris 1599 og bibliotekar hos Henrik IV av Frankrike i 1603. I 1610 bosatte han seg i England.
Blant Casaubons arbeider er det best kjente De satyrica græcorum poesi et romanorum satira (1605), samt en rekke utgaver av klassiske forfattere som Theofrastos (1592), Athenaios (1598), Aulus Persius Flaccus 1605, Polybios (1609) med flere.
Arv og ettermæle rediger
Foruten de bøker nevnt, utga og kommenterte Casaubon antikke forfattere og skrifter som Aulus Persius Flaccus, Suetonius Tranquillus, Aiskhylos, og Historia Augusta. Hans utgave på Polybios, som han la ned enormt arbeid med, ble etterlatt uferdig. Hans mest ambisiøse verk var hans revisjon av teksten til Deipnosophistæ av Athenaios, med kommentarer. Om Theofrastos viser kanskje hans mest karakteristiske fortrinn og dyktighet som kommentator. Exercitationes in Baronium er om enn et fragment av den massive og kritiske gjennomgang som han fullførte. Den sviktet å presentere den ukritiske karakter av kirkehistorikeren Cesare Baronios historie, og fikk kun moderat suksess, selv blant protestanter.
Hans analyse av Corpus Hermeticum, en egyptisk-gresk visdomstekst, snudde den tidligere oppfatningen i Europa at disse tekstene var datert til Moses' tid ved isteden å lokalisere dem til mellom 100- og fra 200-tallet e.Kr. Hans brevveksling på latin ble til sist samlet av Theodorus Janssonius van Almeloveen (Rotterdam, 1709), som organiserte brevene i en detaljert biografi av Casaubon. Dog var denne nederlandske redaktøren kun kjent med Casaubon dagbok i utdrag. Dagboken, Ephemerides, viss manuskript er bevart i biblioteket i Canterbury, ble trykt i 1850 av forlaget Clarendon Press. Det utgjør en verdifull nedtegnelse av dagliglivet til en lærd litterat på 1500-tallet.
Litterære forbindelser rediger
Forskeren i romanene Umberto Ecos roman Foucaults pendel (1989) og Middlemarch (1874) av George Eliot har navnet Casaubon. Mary Gentle ga navnet til en romanfigur i hennes romaner Rats and Gargoyles (1990) og The Architecture of Desire (1991) som hyllest til Isaac Casaubon. Ross King nevner Casaubon i hans roman Ex-Libris (1998) hvor han er sagt å ha avslørt Corpus Hermeticum som en forfalskning, en ide som antagelig er lånt fra Frances Yates' Giordano Giordano Bruno and the Hermetic Tradition (1964).
I deres bok Isaac Casaubon, the Jews, and a Forgotten Chapter in Renaissance (2011) viser forfatterne Anthony Grafton og Joanna Weinberg at Casaubon var også en hebraisk lærd som hadde en dyp interesse i jødiske studier. Den jødiske bibliotekar Isaac ben Jacob nevner i sin bibliografi Otsar Hasefarim (1880) om Michlol, en hebraisk bok av David Kimhi vedrørende hebraisk grammatikk, som han tilskriver en «rabbiner Isaac Casaubon».
Bibliografi rediger
- Casaubon, Isaac (1973): De Satyrica Graecorum & Romanorum Satira, Paris, 1605. Faksimileutgave, red. Peter E. Medine, Scholars' Facsimiles & Reprints, ISBN 978-0-8201-1115-5.
Referanser rediger
- ^ HDS ID 035175[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.westminster-abbey.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Marrone, Caterina (2002): I geroglifici fantastici di Athanasius Kircher, Nuovi Equilibri, Viterbo, ISBN 88-7226-653-X. s. 166
- Parry, G. J. R. (2002): A Protestant Vision: William Harrison and the Reformation of Elizabethan England. Cambridge: Cambridge University Press. s. 303.
- Pattison, Mark (1875): Isaac Casaubon, 1559–1614, Longmans, Green,
- Frances A. Yates: Giordano Bruno and the Hermetic Tradition. Routledge and Kegan Paul, London, 1964.
Eksterne lenker rediger
- (en) Isaac Casaubon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Wars Of Religion Chapter II. «French Humanism and Montaigne», Cambridge Modern History, Volume III
