Athenaios
Athenaios (gammelgresk Ἀθήναιος Nαυκράτιος – Athếnaios Naukratios, latin Athenaeus Naucratita), fra Naukratis i Egypt, var en gresk retoriker og grammatiker som var virksom på slutten av 100-tallet og begynnelsen av 200-tallet e.Kr. Lite er kjent om ham, bortsett fra det som kan trekkes ut fra hans litterære verker.
| Athenaios | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 170 Naukratis | ||
| Død | 223 | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, orator, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Det bysantinske leksikonet Suda forteller kun at han «levde i tiden under Marcus», men med den forakt som Athenaios omtaler Commodus (død 192) viser at han må ha overlevd keiseren.
Athenaios selv uttaler at han var forfatter av en avhandling om tratta, en fisksort nevnt av forfatteren Arkippos og andre komedieforfattere, og en avhandling om de syriske kongenes historie. Begge verkene har gått tapt for ettertiden.
Et tredje verk, Deipnosophistæ, er derimot bevart. Tittelens mening er muligens middagsbordsfilosofier, og består av femten bøker. De første to bøkene, og deler av den tredje, elevte og femtende, er kun bevart i utdrag, men resten er bevart i sin helhet. Det er et stort verk av ulike former av informasjon, hovedsakelig til emner knyttet til bordet, men også bemerkninger om musikk, sanger, danser, leker, og kurtisaner. Verket består av mange sitater fra andre forfatteres verker som har gått tapt (og Athenaios’ verk har således verdi utover seg selv). Rundt 800 forfattere og 2500 enkeltstående skrifter eller verker blir referert av Athenaios og han skryter selv over å ha lest 800 komedieskuespill alene.
Opplegget i Deipnosophistæ er umåtelig besværlig og blir dårlig utført. Verket hevder å være en redegjørelse gitt av forfatteren til hans venn Timokrates ved en bankett holdt i huset til en Laurentius (eller Larentius), en lærd og en rik patron av kunsten. Det er således en dialog innenfor dialogen, lik Platons, men en samtale av utilstrekkelig lengde for å oppta flere dager (skjønt representert i å ha skjedd i løpet av en dag) og overbeviser ikke i en stil tilsvarende de korte samtalene tilsvarende Sokrates. Blant de 29 gjestene er Galen og Ulpianus, men de er alle sannsynligvis fiktive personligheter i fortellingen, og de øvrige har liten andel i samtalen. Om Ulpianus er identisk med den berømte juristen kan Deipnosophistæ ha blitt skrevet etter dennes død i 228, men juristen ble drept av pretorianergarden i motsetningen til den Ulpianus i Deipnosophistæ som dør en naturlig død.
Gjestene i henhold til de litterære tradisjoner, også i grammatikk og kritikk, var forventet å bringe med seg utdrag av poesi som blir lest høyt og diskutert ved bordet. Det hele er et klossete litterært virkemiddel for å framvise den varierte og omfattende lesningen til forfatteren selv. Som selvstendig verk er ikke Deipnosophistæ høyverdig, men som kilde til fragmenter av tapt informasjon er det uvurderlig. Uten verkene til Athenaios ville mye verdifull informasjon om antikken var manglende, og mange antikke greske forfattere ville ha vært ukjente. Bok XIII er i tillegg en viktig kilde for studier i seksualiteten i den klassiske og hellenistiske Hellas.
Den mest verdifulle samlingen i de senere år om Athenaios og Deipnosophistæ er Athenaeus and his world redigert av David Braund og John Wilkins, (2000). Boken er en samling av 41 essayer av litterære spesialister og historikere på ulike aspekter av verket.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Athenaios: The Deipnosophists red. og overs. av C.B. Gulick. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1927-41. 7 bind.
- Athenaeus and his world: reading Greek culture in the Roman Empire red. David Braund, John Wilkins. Exeter: University of Exeter Press, 2000.
Eksterne lenker rediger
- Wikiquote: Athenaeus
- The Deipnosphists, oversatt av C. D. Yonge, hos The Literature Collection - Den litterære samling