Åpne hovedmenyen
George Eliot
(Mary Ann (Marian) Evans)
George Eliot, por François D'Albert Durade.jpg
FødtMary Ann Evans
22. november 1819
Nuneaton
Død22. desember 1880 (61 år)
London
Gravlagt Highgate gravlund
Partner(e) George Henry Lewes
Utdannet ved Bedford College
Beskjeftigelse Forfatter og dikter
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
SpråkEngelsk
PseudonymGeorge Eliot
PeriodeViktoriatiden
SjangerRomaner, poesi
Emne(r)Realisme, psykologi
BevegelseViktoriatidens litteratur
DebutAdam Bede (1859)
Påvirket avHonoré de Balzac, Charlotte Brontë, Jane Austen
PåvirketThomas Mann, Virginia Woolf, Margaret Atwood, Norman Mailer

George Eliot, pseudonym for Mary Ann (Marian) Evans (født 22. november 1819 på South Farm i Arbury Hall i Nuneaton i Warwickshire i England, død 22. desember 1880 i London) var en britisk forfatter, journalist og oversetter.

Evans var en av de ledende forfatterne av den viktorianske epoken.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Mary Anne Evans var født samme år som dronning Victoria, og hennes tid sammenfalt med den viktorianske epoke. Hennes far var en velberget borger som hadde gjort seg respektert i deres lille samfunn som godsforvalter, og hun fikk en litterær oppfostring som anstod en kvinne i hennes posisjon. I ungdomstiden begynte hun imidlertid å interessere seg for liberal teologi.

Da moren døde, tok Mary Anne Evans hånd om familien.

ForfatterinneRediger

I 1850 publiserte hun et essay i Westminster Review, som var grunnlagt av James Mill og Jeremy Bentham i 1824; dette var det mest velrenommerte radikal-filosofiske tidskriftet. Hun flyttet til London etter farens død i 1851. Hennes fortsatte bidrag til tidsskriftet var litterære og filosofiske essayer, blant annet oversetninger av Ludwig Andreas Feuerbach. Med tiden ble hun redaktør der. Der utviklet hun sin estetiske holdning.

Vendepunktet i hennes liv var 1854, da hun rømte tll Tyskland med forfatteren George Henry Lewes som var gift og hadde to sønner. Hans ekteskap ble aldri oppløst; da de returnerte til London etter noen måneder fortsatte imidlertid han og Mary Anne Evans å leve sammen. Deres hjem ble en litterær salong av betydning, og det var han som oppmuntret henne til å skrive sin første roman. Scenes of Clerical Life kom ut i 1857, og hun valgte et pseudonym som minnet om hennes forbilde, George Sand.

Da George Lewes døde i 1878 hadde han levd sammen med Mary Anne Evans i 24 år. To år deretter giftet hun seg med en 21 år yngre mann, John Walter Cross, men døde selv allerede etter åtte måneder som gift kvinne.

Hun var forfatter av syv romaner, blant dem var Adam Bede (1859), The Mill on the Floss (1860), Silas Marner (1861), Middlemarch (18711872) og Daniel Deronda (1876). De fleste av hennes verker er lagt til det provinsielle England, og hun er kjent for sin realisme og psykologisk innsikt i hennes litterære verker. Evans utga sine bøker under et mannlig pseudonym for å sikre at hennes arbeider ble tatt på alvor. Kvinnelige forfattere utga ofte bøker under sitt eget navn på denne tiden, men Evans ønsket å unnslippe stereotypen om at kvinner bare skriver muntre romanser. En ytterligere faktor i hennes bruk av et pseudonym kan ha vært et ønske om å skjerme sitt private liv fra offentlig ettersyn og unngå sladder og skandale grunnet sitt forhold til den gifte George Henry Lewes, britisk filosof, som hun levde sammen med i over tyve år.

Hennes verk fra 1872, Middlemarch, har blitt beskrevet som den beste roman i det engelske språk av Martin Amis[1] og Julian Barnes.[2]

BibliografiRediger

Romaner

  • Adam Bede, 1859
  • The Mill on the Floss, 1860
  • Silas Marner, 1861
  • Romola, 1863
  • Felix Holt, the Radical, 1866
  • Middlemarch, 1871–72
  • Daniel Deronda, 1876

Poesi

  • The Spanish Gypsy (dramadikt), 1868
  • Agatha, 1869
  • Brother and Sister, 1869
  • Armgart, 1871
  • Stradivarius, 1873
  • The Legend of Jubal, 1874
  • Arion, 1874
  • A Minor Prophet, 1874
  • A College Breakfast Party, 1879
  • The Death of Moses', 1879
  • From a London Drawing Room
  • Count That Day Lost
  • I Grant You Ample Leave

ReferanserRediger

  1. ^ Long, Camilla: «Martin Amis and the sex war», The Times 24. januar 2010, s. 4: «They’ve [women] produced the greatest writer in the English language ever, George Eliot, and arguably the third greatest, Jane Austen, and certainly the greatest novel, Middlemarch...»
  2. ^ Guppy, Shusha: «Interviews: Julian Barnes, The Art of Fiction No. 165». The Paris Review (Vinter 2000)

LitteraturRediger

  • Evans, Marian (2008): «George Eliot] (1819–1880)», Oxford Dictionary of National Biography], Oxford University Press
  • Henry, Nancy (2012): The Life of George Eliot: A Critical Biography, Wiley-Blackwell
  • Haight, Gordon S. (1968): George Eliot: A Biography, Oxford, Oxford University Press, ISBN 0-19-811666-7.
  • Haight, Gordon S., red. (1954): George Eliot: Letters, New Haven, Connecticut, Yale University Press, ISBN 0-300-01088-5.
  • Uglow, Jennifer (1987): George Eliot, London, Virago, ISBN 0-394-75359-3.
  • Jenkins, Lucien (1989): Collected Poems of George Eliot, London, Skoob Books Publishing, ISBN 1-871438-35-7
  • Wahba, Magdi (1981): Centenary Essays on George Eliot. Cairo, Egypt: Cairo Studies in English.

Eksterne lenkerRediger