Martin Amis

britisk skribent
Martin Amis
Martin Amis 2012 by Maximilian Schoenherr.jpg
Født25. august 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Swansea[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Lamorna Heath, Isabel Fonseca, Antonia PhillipsRediger på Wikidata
Far Kingsley AmisRediger på Wikidata
Mor Hilary BardwellRediger på Wikidata
Søsken Philip Amis, Sally AmisRediger på Wikidata
Barn
10 oppføringer
Delilah Roberta Seale, Louis Amis, Jacob Amis, Fernanda Amis, Clio Amis, Jacob Amis, Fernanda Amis, Louis Amis, Delilah Seale, Clio AmisRediger på Wikidata
Utdannet ved Exeter College, Westminster SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Romanforfatter, science fiction-forfatter, novelleforfatter, universitetslærer, selvbiograf, skribent, manusforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, WalesRediger på Wikidata
SpråkEngelsk[6]
Medlem av Royal Society of Literature, American Academy of Arts and SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser James Tait Black Memorial Prize, Fellow of the Royal Society of LiteratureRediger på Wikidata
DebutThe Rachel Papers (1973)
Påvirket avKingsley Amis, Bellow, Nabokov, James Joyce[7]
PåvirketWill Self, Zadie Smith[7]
Nettstedhttp://www.martinamisweb.com/
IMDbIMDb

Martin Louis Amis (født 25. august 1949 i Swansea) er en britisk forfatter, litteraturkritiker og essayist.

Hans best kjente romaner er Money (1984) og London Fields (1989). Han har mottatt flere æresbevisninger, blant annet James Tait Black-minnepris for sin selvbiografiske Experience og har blitt listet for Bookerprisen to gangere (1991 for Time's Arrow og i 2003 for Yellow Dog). Amis fungerte som professor i kreativ skriving ved Centre for New Writing ved Universitet i Manchester fram til 2011.[8] The Times navnga ham i 2008 som en av de 50 største britiske forfattere siden 1945.[9] Han er sønn til forfatteren Kingsley Amis.

Amis’ verker sentrerer rundt de tilsynelatende overskuddene i det senkapitalistiske vestlige samfunn og dets absurditeter er hva han ofte driver satire over gjennom groteske karikaturer; han har blitt beskrevet som en mester i hva The New York Times har karakterisert som «den nye ubehagelighet».[10]

Martin Amis ble født i Swansea i Wales, men vokste hovedsakelig opp i London. Han utdannet seg ved University of Oxford. Martin Amis er ikke utgitt på norsk i bokform.

BibliografiRediger

RomanerRediger

  • The Rachel Papers (1973)
  • Dead Babies (1975)
  • Success (1978)
  • Other People (1981)
  • Money (1984)
  • London Fields (1989)
  • Time's Arrow: Or the Nature of the Offence (1991)
  • The Information (1995)
  • Night Train (1997)
  • Yellow Dog (2003)
  • House of Meetings (2006)
  • The Pregnant Widow (2010)
  • Lionel Asbo: State of England (2012)

SamlingerRediger

  • Einstein's Monsters (1987)
  • Two Stories (1994)
  • God's Dice (1995)
  • Heavy Water and Other Stories (1998)
  • Amis Omnibus (omnibus) (1999)
  • The Fiction of Martin Amis (2000)
  • Vintage Amis (2004)

SakprosaRediger

  • Invasion of the Space Invaders (1982)
  • The Moronic Inferno: And Other Visits to America (1986)
  • Visiting Mrs Nabokov: And Other Excursions (1993)
  • Experience (2000)
  • The War Against Cliché: Essays and Reviews 1971-2000 (2001)
  • Koba the Dread: Laughter and the Twenty Million (2002) (om Josef Stalin og russisk historie)
  • The Second Plane (2008)

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Martin Amis, biography/Martin-Amis
  2. ^ Archive of Fine Arts, Martin Amis, 138685
  3. ^ Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, jn19990009489
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Martin Amis, amis-martin
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118886854; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118886854.
  7. ^ a b «Martin Amis», The Guardian, 22. juli 2008.
  8. ^ Page, Benedicte (26. januar 2011): «Colm Tóibín takes over teaching job from Martin Amis». The Guardian
  9. ^ «The 50 greatest British writers since 1945». The Times, 5. januar 2008, (krever abonnement).
  10. ^ Stout, Mira: «Martin Amis: Down London's mean streets», New York Times, 4. februar 1990.

Eksterne lenkerRediger