Julian Barnes

britisk forfatter

Julian Barnes (født 19. januar 1946 i Leicester) er en britisk forfatter. Han er bosatt i London.

Julian Barnes
Født19. jan. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Leicester[5][6]
BeskjeftigelseSkribent,[7][8] oversetter, romanforfatter, essayist, litteraturkritiker, science fiction-forfatter, journalist
Utdannet vedMagdalen College
City of London School
EktefellePat Kavanagh (19792008)[6]
NasjonalitetStorbritannia[9][10]
SpråkEngelsk[11][12]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
17 oppføringer
Somerset Maugham-prisen (1981)
Best of Young British Novelists (1983)[13]
Geoffrey Fabers minnepris (1985)
Prix Médicis essai (1986)
E. M. Forster Award (1986)
Prix Femina étranger (1992)
Shakespeare Prize (1993)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2004)[14]
Q131139744 (2007)[15]
Q130553019 (2009) (for verk: Arthur & George)
Bookerprisen (2011) (for verk: The Sense of an Ending)[16]
Europese Literatuurprijs (2012)
Siegfried Lenz-prisen (2016)
Q130746747 (2019)[17]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
PseudonymDan Kavanagh
SjangerSatire, detektiv-krim
Debuterte1977
Aktive år1977
Viktige verkThe Sense of an Ending
Påvirket avJohn Updike, Frank O'Connor, Jules Renard, Igor Stravinskij, Gustave Flaubert, Ford Madox Ford, Saul Bellow
Nettstedhttp://www.julianbarnes.com/
IMDbIMDb

Barnes fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Flauberts papegøye i 1984. Denne romanen innbrakte ham den franske prisen Prix Médicis, og den første nominasjonen til Bookerprisen. Ytterligere to nominasjoner til Bookerprisen fulgte i henholdsvis 1998 for England, England og i 2005 for Arthur & George, før Barnes omsider ble tildelt prisen i 2011 for The Sense of an Ending.

Liv og virke

rediger

Oppvekst og yngre år

rediger

Barnes vokste opp i London, og gikk på City of London School fra 1957 til 1964. Begge foreldrene var fransk-lærere. Han dro til University of Oxford for å studere språk ved Magdalen College. Etter avlagt eksamen jobbet han først som leksikograf for Oxford English Dictionary i tre år. Deretter var han anmelder og litteraturredaktør for New Statesman og New Review. Fra 1979 til 1986 var Barnes TV-anmelder, først for New Statesman og deretter for The Observer.

Hans bror er Jonathan Barnes er filosof som har spesialisert seg på antikkens filosofi. Hans hustru Pat Kavanagh, som var litteraturagent, døde den 20. oktober 2008 av hjernekreft. Barnes skrev om sin sorg i et essay i boken Levels of Life. Han er ateist.[18]

«The French Connection»

rediger

Barnes er en erklært frankofil, og er blant de mest populære engelske forfatterne i Frankrike. I tillegg til Prix Medicis for Flauberts papegøye har han også fått Prix Femina for Talking It Over, og blitt tildelt Ordre des Arts et des Lettres, med graden offiser. Cross Channel er en samling fortellinger som omhandler forholdet mellom Storbritannia og Frankrike, og i essay-samlingen Something to Declare tar han for seg diverse franske emner.

Bibliografi

rediger

Skjønnlitteratur

rediger
  • 1980: Metroland (roman)
  • 1982: Before She Met Me (roman)
  • 1984: Flaubert's Parrot (roman) – nominert til Bookerprisen. På norsk med tittelen Flauberts papegøye
  • 1986: Staring at the Sun (roman)– på norsk med tittelen Se solen
  • 1989: A History of the World in 10½ Chapters (roman)
  • 1991: Talking it Over (roman) – på norsk som En trekanthistorie
  • 1992: The Porcupine (roman) – på norsk som Pinnsvinet
  • 1996: Cross Channel (noveller)
  • 1998: England, England (roman) – nominert til Bookerprisen
  • 2000: Love, etc. (roman) – oppfølger til Talking it Over; på norsk som Kjærlighet etc.
  • 2004: The Lemon Table (noveller)
  • 2005: Arthur & George (roman) – nominert til Bookerprisen
  • 2011: Pulse (noveller)
  • 2011: The Sense of an Ending (roman) – vinner av Bookerprisen; på norsk som Fornemmelsen for slutten, oversatt av John Erik Bøe Lindgren
  • 2016: The Noise of Time (roman)
  • 2018: The Only Story (roman)
  • 2022: Elizabeth Finch (roman)

Sakprosa

rediger
  • 1995: Letters from London – journalistikk fra The New Yorker
  • 2002: Something to Declare (essays)
  • 2003: The Pedant in the Kitchen (mat-journalistikk)
  • 2008: Nothing to Be Frightened Of (erindringer)
  • 2012: Through the Window – 17 essays og én novelle
  • 2012: A Life with Books (hefte)
  • 2013: Levels of Life (erindringer)
  • 2015: Keeping an Eye Open: Essays on Art (essays)
  • 2019: The Man in the Red Coat (biografi) – om den franske kirurgen og gynekologen Samuel Pozzi (1846–1918)[19]

Priser og utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Julian-Barnes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020205, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 5839[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Guardian emne-ID books/2008/jun/10/julianbarnes[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Goodreads forfatter-ID 1462[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://www.nytimes.com/books/99/05/09/daily/051199barnes-book-review.html.
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/118082; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 118082.
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120582437; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120582437.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5249891, Wikidata Q16744133 
  13. ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.lalettredulibraire.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Maclean's interview: Julian Barnes» Arkivert 6. november 2012 hos Wayback Machine.. Maclean. 29. oktober 2008. Sitat: «Writer Julian Barnes talks to Kenneth Whyte about his atheism and saints, his parents and what makes for a best death.»
  19. ^ Hadley, Tessa (6. november 2019). «The Man in the Red Coat by Julian Barnes review - a belle epoque womaniser». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. september 2024. 

Eksterne lenker

rediger