Ingeborg Bachmann

Ingeborg Bachmann
Klagenfurt - Musilhaus - Ingeborg Bachmann.jpg
Født25. juni 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Klagenfurt[5]Rediger på Wikidata
Død17. oktober 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
Roma[6]Rediger på Wikidata
Partner(e) Max Frisch, Paul CelanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Lyriker, skribent, journalist, manusforfatter, filosof, essayist, dramatiker, librettist, oversetterRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Medlem av Gruppe 47, Deutsche Akademie für Sprache und DichtungRediger på Wikidata
Utmerkelser Anton-Wildgans-prisen (1971), Großer Österreichischer Staatspreis für Literatur (1968), Georg Büchner-prisen (1964), Bremen litteraturpris (1957)Rediger på Wikidata
Signatur
Ingeborg Bachmanns signatur

Ingeborg Bachmann (født 25. juni 1926 Klagenfurt, død 17. oktober 1973 i Roma) var en østerriksk forfatter som regnes blant 1900-tallets betydelige tyskspråklige lyrikere og prosaforfattere.

Liv og virkeRediger

Ingeborg Bachmann var rektoren Mathias Bachmann og Olga Haas' førstefødte. Allerede fra ung alder skrev hun musikk og dikt, og hadde opprinnelig til hensikt å slå inn på en løpebane som musiker.

Bachmann studerte filosofi, psykologi, germanistikk og rettsvitenskap ved universitetene i Innsbruck, Graz og Wien, og avsluttet studiene med å ta doktorgraden på den kritiske mottakelsen av eksistensialfilosofien til den tyske filosofen Martin Heidegger.[7][8] På slutten av 1940-årene hadde hun et kjærlighetsforhold med den langt eldre essayisten og litteraturkritikeren Hans Weigel.[9]

Novellen Die Fähre, som sto på trykk i Kärntner Illustrierte i 1946, er Bachmanns første publikasjon.[10] I studieårene ble hun kjent med Paul Celan, Ilse Aichinger og Klaus Demus.

I 1946 hadde hun sin første høytlesing i Gruppe 47 og foretok den første reisen til Italia. For diktsamlingen Die gestundete Zeit fikk hun i 1953 Gruppe 47s litteraturpris. Fra seinsommeren samme år bodde hun i Italia: Ischia, Napoli og til slutt Roma.

I august 1954 ble hun hovedoppslag i det tyske ukesmagasinet Der Spiegel og ble med ett kjent for et bredere publikum.[11][12]

De følgende årene skrev hun dikt, essays, operalibretti og noveller som bragte henne stor internasjonal anerkjennelse.

Verk i utvalgRediger

Dikt
  • Die gestundete Zeit, 1953.
  • Anrufung des grossen Bären, 1956.
  • Ich weiß keine bessere Welt. Unveröffentliche Gedichte, 2000.
Romaner
  • Malina (Todesarten 1), 1971.
  • Requiem für Fanny Goldmann, fragment, utgitt posthumt 1978.
  • Der Fall Franza, fragment, utgitt posthumt 1978.
Noveller
  • Das 30. Jahr, 1961.
  • Simultan, 1972.
  • Erzählungen, posthumt 1978.
Hørespill
  • Ein Geschäft mit Träumen, 1952.
  • Die Zikaden, 1955.
  • Das erstgeborene Land, 1956.
  • Der gute Gott von Manhattan, 1958
Libretti
  • Der Prinz von Homburg, 1960. (Musikk av Hans Werner Henze)
  • Der junge Lord, 1965. (Musikk av Hans Werner Henze)
Annet
  • Ein Ort für Zufälle, 1965.
  • Essays. Reden. Vermischte Schriften. Anhang, 1978.
  • Die kritische Aufnahme der Existentialphilosophie Martin Heideggers, 1985.
  • Wir müssen wahre Sätze finden. Gespräche und Interviews, 1983.
  • Poetische Korrespondenzen (med Paul Celan), 2000.
  • Frankfurter Vorlesungen. Probleme zeitgenössischer Dichtung, 1980.
  • Briefe einer Freundschaft, 2004. (Brev til Hans Werner Henze)
  • Kritische Schriften, 2005.

Oversettelser og gjendiktninger til norskRediger

  • Vårherre fra Manhattan, 1962. (Oversatt av Inger Hagerup)
  • Ord mot avmakt, 1977. (Gjendiktning ved Odd Abrahamsen)
  • Tredve (noveller), 1980. (Oversatt av Gerd Høst og Åse-Marie Nesse)
  • Ny tenkning, nytt språk, 1996.(Oversatt av Sverre Dahl)
  • Böhmen ligger ved havet. Utvalgte dikt, 1997. (Gjendiktning ved Karin Haugane)
  • Malina, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
  • Det er rimelig å kreve sannheten av mennesket. Essays, mindre skrifter og intervjuer, 1997. (Oversatt av Sverre Dahl)
  • Simultan, 1998. (Oversatt av Sverre Dahl)

PriserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Encyclopædia Britannica Online , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Ingeborg Bachmann , Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Ingeborg-Bachmann
  2. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 9. april 2014
  3. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Ingeborg Bachmann , referanse-URL: brockhaus.de
  4. ^ a b nevnt i: Autorités BnF , besøksdato: 10. oktober 2015 , referanse-URL: data.bnf.fr
  5. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 21. juli 2015 , GND-ID: 118505602
  6. ^ nevnt i: Gemeinsame Normdatei , besøksdato: 30. desember 2014
  7. ^ «Katalogkort i Universitätsbibliothek Wien». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 5. august 2016. 
  8. ^ Brinker-Gabler, Gisela (2004). If We Had the Word: Ingeborg Bachmann Views and Reviews. Riverside, CA, USA: Ariadne Press. s. 2. ISBN 978-1-57241-130-2. 
  9. ^ Du bist Wüste und Meer Der Spiegel 32/2008
  10. ^ Kärntner Illustrierte: Abb. 4: Die erste Veröffentlichung von Ingeborg Bachmann, die Kurzerzählung: „Die Fähre“
  11. ^ GEDICHTE AUS DEM DEUTSCHEN GHETTO, Der Spiegel 34/1954
  12. ^ Stenogramm der Zeit, Der Spiegel 34/1954

LitteraturRediger

  • Monika Albrecht, Dirk Göttsche (red.): Bachmann-Handbuch. Leben - Werk - Wirkung. Metzler, Stuttgart/ Weimar 2002, ISBN 3-476-01810-5.
  • Kurt Bartsch: Ingeborg Bachmann. Metzler, Stuttgart 1988, ISBN 3-476-10242-4.
  • Peter Beicken: Ingeborg Bachmann. Beck, München 1988, ISBN 3-406-32277-8.
  • Ingeborg Gleichauf: Ingeborg Bachmann und Max Frisch. Eine Liebe zwischen Intimität und Öffentlichkeit. Piper, München 2013, ISBN 978-3-492-05478-2
  • Marion Schmaus: Ingeborg Bachmann: Epoche - Werk - Wirkung. Verlag C. H. Beck, München 2013, ISBN 978-3-406-65329-2.
  • Karin Struck, Annegret Soltau: Annäherungen an Ingeborg Bachmann. Gesellschaft Hessischer Literaturfreunde, Justus von Liebig Verlag, Darmstadt 2003, ISBN 3-87390-172-2.

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Ingeborg Bachmann – sitater