Hans Magnus Enzensberger

tysk dikter, forfatter, oversetter og redaktør

Hans Magnus Enzensberger (født 11. november 1929 i Kaufbeuren, i Tyskland, død 24. november 2022 i München)[17][18] var en tysk dikter, forfatter, oversetter og redaktør, også kjent under psevdonymet Andreas Thalmayr samt under navnene Linda Quilt, Elisabeth Ambras samt Serenus M. Brezengang.

Hans Magnus Enzensberger
Hans Magnus Enzensberger.JPG
Hans Magnus Enzensberger i 2006.
Født11. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kaufbeuren, Weimarrepublikken[5][6]Rediger på Wikidata
Død24. nov. 2022[7]Rediger på Wikidata (93 år)
München[8]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse lyriker,[9] skribent,[10][9] oversetter,[9] journalist, reporter, barnebokforfatter, forfatter, dramatiker,[9] redaktør[11]
Utdannet ved Albert-Ludwigs-Universität, Universität Hamburg, Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-NürnbergRediger på Wikidata
Ektefelle Dagrun Enzensberger[12], Masha Enzenberger[13], Katharina Enzensberger[12]Rediger på Wikidata
Søsken Christian Enzensberger, Ulrich EnzensbergerRediger på Wikidata
Barn Theresia Enzensberger, Tanaquil EnzensbergerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
MorsmålTysk
SpråkTysk,[14][15][16] fransk, spansk
Utmerkelser
10 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Georg Büchner-prisen (1963), Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (2002), byen Nürnbergs pris (1966), Heinrich Böll-prisen (1985), Bayerns kunstakademis store litteraturpris (1987), Ludwig Börne-prisen (2002), Ernst-Robert-Curtius-Preis (1997), Heinrich Heine-prisen (1998), Golden Wreath (1980)Rediger på Wikidata
PseudonymLinda Quilt, Elisabeth Ambras, Serenus M. Brezengang, Andreas Thalmayr, Giorgio Pellizzi, Benedikt Pfaff, Trevisa Buddensiek
SjangerEssay, prosa, poesi
IMDbIMDb
Signatur
Hans Magnus Enzensbergers signatur

Enzensberger var svært produktiv og omtales som en av Tysklands viktigste intellektuelle etter andre verdenskrig, på linje med Günther Grass og Martin Walser.[19]

BakgrunnRediger

Enzensberger hadde tre yngre brødre,[19] blant andre engelskfilolog Christian Enzensberger, professor i engelsk litteratur, og det tidligere medlemmet av kollektivet Kommune 1, Ulrich Enzensberger. Han vokste opp i en borgerlig familie. Faren var ingeniør og spesialist på telekommunikasjon.

Han ble utvist fra Hitlerjugend på grunn av ulydighet. På slutten av andre verdenskrig (1944, 15 år gammel) ble han innrullert i Volkssturm og deserterte i krigens sluttfase.[19]

Han studerte litteraturvitenskap og filosofi i Erlangen, Freiburg, Hamburg og ved Sorbonne i Paris. I 1955 tok han doktorgraden[19] med et arbeid om poesien til Clemens Brentano. Etter det arbeidet han til 1957 som radioredaktør i Stuttgart. Han deltok på flere møter i Gruppe 47.[19]

Han var først gift med norske Dagrun Kristensen og senere med Maria Makarova fra Russland.[19] Han bodde for det meste i München.

VirkeRediger

Fra 1965 til 1975 ga Enzensberger ut tidsskriftet Kursbuch (kursbok). Enzensberger hadde stor innflytelse på studentbevegelsen med sine verk (spesielt Kursbuch). I 1968 hevdet han i foredrag han holdt i California, at retten til kritikk kun er en amerikansk luksus, på linje med konsumgoder. Fra 1985 ga han ut bokserien Die Andere Bibliothek (det andre bibliotek).

Spesielt med teksten Baukasten zu einer Theorie der Medien (Byggeklosser for en teori om medier), utgitt i 1970, analyserte Enzensberger fjernsynet og andre medier. Han betegnet de elektroniske mediene som en hovedkraft for bevissthetsindustrien, og tilla dem en omfattende styrings- og kontrollfunksjon i det senindustrielle samfunnet. Enzenbergers mål er en sosialistisk teori om mediene.

Han ble bekymret over sosialistenes tilbakeholdende forhold til mediene. Isteden forlangte han en frigjørende omgang med dem. Han så et problem med det han kalte undertrykkende mediebruk: Et sentralstyrt program med en sender og flere mottagere, som passiviserer og avpolitiserer konsumentene. Innholdet blir produsert av spesialister, som igjen kontrolleres av eiere eller byråkratiet. Enzensberger ser likevel mye større muligheter for de elektroniske mediene. En frigjørende mediebruk vil gjøre hver mottager også til sender. Tekniske hindre er kunstig skapte. Ved å oppheve disse hindrene vil massen bli mobilisert og politisk inkludert. Den forretningsmessige kontrollen vil ikke bare komme fra ett sted, men via en selvorganisert forening.

I 1987 brukte han begrepene «Ossie» (beboer i det daværende Øst-Tyskland) og «Wessie» (beboer i det daværende Vest-Tyskland) i prosabindet Ach, Europa! Wahrnehmungen aus sieben Ländern (Akk, Europa! Observasjoner fra syv land). I en fiktiv reiseberetning gjennom Europa i 2006 beskrev han i et kapittel en fredelig gjenforening av Tyskland, der Ossies og Wessies dog er dødsfiender.

I hans Gesammelten Zerstreuungen (Samlede adspredelser) 1988 kalte han fjernsynet for nullmedium.

Enzensberger bodde i Norge fra 1956 til 1964, de første åra på Stranda og senere på Tjøme. Nesten hver sommer i 30 år tilbrakte han hos sin datter Tanaquil på en gård i Valdres.[20] Norsk utakt, eller «Norwegische Anachronismen» som den het på tysk, ble en bestselger i norsk utgivelse. Enzensberger skrev at "Norge er i dag Europas største folkemuseum, men på samme tid et kjempemessig fremtidslaboratorium."[20] Det er blitt hevdet at den er noe av det mest innsiktsfulle som er skrevet om Norge i etterkrigstiden, og blir fortsatt sitert. Boken ble til etter en reise gjennom Norge våren 1984, og hvor han blant annet diskuterer selve ideen om «utakt», om at en nasjon kan være ute av takt med seg selv eller andre. «Kanskje er det først etter en tur til Berlin at man finner på å spørre hvorfor Oslos mest prangende rytterstatue, midt foran Slottet, fremstiller en svensk konge.»[21]

Enzensberger arbeidet sammen med filmskaperen Peter Sehr på en filmatisering av livet til Georg Christoph Lichtenberg.

Enzensberger var litteraturreporter og gjorde blant andre Ryszard Kapuscinski kjent i Tyskland.[19]

Bibliografi (utvalg)Rediger

 
Enzensberger under foredrag i Tübingen i 2013.
Oversatt til norsk


Tysk
  • Verteidigung der Wölfe, Gedichte, 1957
  • Landessprache, Gedichte, 1960
  • Allerleirauh. Viele schöne Kinderreime (als Herausgeber); Frankfurt a.M. (Suhrkamp) 1961
  • Blindenschrift, Gedichte, 1964
  • Politik und Verbrechen, Essays, 1964
  • Deutschland, Deutschland unter anderm. Äußerungen zur Politik, 1967
  • Das Verhör von Habana, Prosa, 1970
  • Der kurze Sommer der Anarchie. Buenaventura Durrutis Leben und Tod, Prosa, 1972
  • Gespräche mit Marx und Engels, 1970
  • Palaver. Politische Überlegungen, Essays, 1974
  • Mausoleum. 37 Balladen aus der Geschichte des Fortschritts, Gedichte, 1975
  • Der Untergang der Titanic, Versepos, 1978
  • Politische Brosamen, Essays, 1982
  • Norsk utakt [Norwegische Anachronismen], 1984
  • Ach, Europa! Wahrnehmungen aus sieben Ländern, Prosa, 1987
  • Zukunftsmusik, Gedichte, 1991
  • Die Tochter der Luft, Drama, 1992
  • Die Große Wanderung, Essays, 1992
  • Zickzack, Aufsätze, 1997
  • Der Zahlenteufel. Ein Kopfkissenbuch für alle, die Angst vor der Mathematik haben, 1997
  • Wo warst du, Robert?, Roman, 1998
  • Zickzack, Aufsätze, 2000
  • Drawbridge Up: Mathematics -- A Cultural Anathema = Zugbrücke außer Betrieb: Die Mathematik im Jenseits der Kultur (dt., engl.) Natick, Mass. : Peters, 1999
  • Leichter als Luft, Gedichte, Frankfurt a.M. (Suhrkamp) 1999


Utmerkelser og priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16651, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000129[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Hans Magnus Enzensberger ist tot», verkets språk tysk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/16651; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16651.
  10. ^ https://web.archive.org/web/20171006134756/http://jeugdliteratuur.org/auteurs/hans-magnus-enzensberger.
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002079, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ a b www.dw.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ magazin.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11901795j; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11901795j.
  15. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna2011647944, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002079, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  17. ^ tagesschau.de. «Schriftsteller Hans Magnus Enzensberger gestorben». tagesschau.de (tysk). Besøkt 27. november 2022. 
  18. ^ «Schriftsteller Hans Magnus Enzensberger gestorben». www.zdf.de (tysk). 25. november 2022. Besøkt 27. november 2022. 
  19. ^ a b c d e f g «German author Hans Magnus Enzensberger dies – DW – 11/25/2022». dw.com (engelsk). Besøkt 27. november 2022. 
  20. ^ a b «En «norgesvenn» refser sitt land». www.aftenposten.no. 13. august 2006. Besøkt 27. november 2022. 
  21. ^ Jordheim, Helge: Norsk og tysk utakt, Morgenbladet 23. februar 2012

LitteraturRediger

  • Lau, Jörg: Hans Magnus Enzensberger. Ein öffentliches Leben. Fest, Berlin 1999 ISBN 3-8286-0049-2

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: de:Hans Magnus Enzensberger – sitater