Ingar Nilsen

norsk jurist og politiker

Ingar Andreas Christian Nilsen (født 16. desember 1848, død 16. mars 1903) var en norsk jurist og politiker.

Ingar Nilsen
Født16. des. 1848[1]Rediger på Wikidata
Svelvik[2]
Død16. mars 1903[3]Rediger på Wikidata (54 år)
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
SøskenAnthon B. Nilsen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden[4]

Familie rediger

Ingar Nilsen var bror av politikeren og forfatteren Anthon B. Nilsen, som publiserte en rekke bøker under pseudonymet «Elias Kræmmer».[5] Foreldrene var skipsfører Bernt Nilsen (1815–60) og senere asylbestyrer Elisabeth (“Lise”) Marie Selvig (1814–93).[6] Familien bodde i Svelvik inntil faren omkom i et forlis i 1860; da flyttet de til Kristiania. Moren Lise tok forefallende arbeid for å forsørge familien, inntil hun ble ansatt som bestyrer ved Grønland børneasyl.[6]

Han var gift med Calla Wiel, som var søster av Constance Nygaard. Han var dermed inngiftet svoger av forleggeren William Nygaard d.e. Ekteparet Ingar og Calla Wiel Nilsen bodde i Drammensveien 111 på Skarpsno, som nå er en del av Oslo. Calla hadde arvet et stor formue etter sin far Andreas Wiel, som var grunnlegger av Saugbrugsforeningen i Halden. Sammen med sine søsken var Calla en av datidens store mesener, som både økonomisk og ved personlig engasjement støttet en rekke ulike kulturelle og sosiale formål i og utenfor Oslo.[7][8]

Ekteparet fikk døtrene Ragnhild og Ingrid. Ingrid (født i 1893) giftet seg med Johan Grundt Tanum[9], som etter seks år som sous-sjef i H.A. Aschehougs forlag overtok Aschehougs Bokhandel i 1928.[10] Ingrid hadde studert sang i Paris før ekteskapsinngåelsen, og tok senere sangtimer hos Borghild Langaard. Ingrid Grundt Tanum debuterte som sangerinne i Universitetets Aula i 1937, til meget gode kritikker. Etter 2. verdenskrig tok hun sangtimer hos Haldis Ingebjart Isene.[11]

Yrkesliv rediger

Han ble student i 1867, og tok juridisk embedseksamen i 1872.[12] Han ble senere høyesterettsadvokat.[13] Han etablerte advokatforretning i Oslo, og ble formann for flere offentlig oppnevnte komiteer, blant annet «sportellov-komiteen» og «komiteen for revisjon av civilprosesslovgivningen».[14]

Politikk rediger

Nilsen var opprinnelig Venstremann, og var på begynnelsen av 1880-årene en av de mest fremtredende i Venstre-miljøet i Kristiania. Senere i livet fjernet han seg mer og mer fra Venstre, mye på grunn av uenighet om partiets økonomiske politikk. Han ble tilbudt en plass i Hagerups koallisjonsregjering, men måtte takke nei på grunn av helsemessige årsaker.[12]

Æresbevisninger og utmerkelser rediger

Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1896.[12]

Ingar Nilsens vei i Oslo er oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ Slegten Münster (fra Bergen), side(r) 46[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aftenposten, utgitt 17. mars 1903[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Fredriksstad Tilskuer, utgitt 18. mars 1903[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Historie - Advokatfirma Ræder». www.raeder.no (norsk). Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 23. april 2017. «Advokatfirmaet Ottesen & Co. DA er en fortsettelse av den advokatvirksomhet som ble startet av h.r.advokat Ingar Nilsen, f. 16.12.1848. Han var bror av Anthon B. Nilsen som kanskje er bedre kjent under sitt forfatterpseudonym Elias Kræmmer. H.r.advokat Nilsen drev en betydelig advokatforretning etter datidens målestokk. Han var formann for flere offentlig oppnevnte komiteer som sportellov-komiteen og komiteen for revisjon av civilprosesslovgivningen.» 
  6. ^ a b «Anthon B Nilsen – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. april 2017. 
  7. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 66. 
  8. ^ Kristiania Kunst-industrimuseum i firti aar. Kristiania. 1916. 
  9. ^ Tanum, Johan Grundt (1978). «Forord». Søndagsbarn?. Oslo: Tanum-Norli. ISBN 8251807905. 
  10. ^ Tanum, Johan Grundt (1978). Søndagsbarn?. Oslo: Tanum-Norli. s. 215. ISBN 8251807905. 
  11. ^ Tanum, Johan Grundt (1978). «Et liv i sang». Søndagsbarn?. Oslo: Tanum-Norli. s. 217–222. ISBN 8251807905. 
  12. ^ a b c «✝ høiesteretsadvokat Ingar Nilsen». Morgenbladet, 16. mars 1903.
  13. ^ «Johan Grundt Tanum – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. april 2017. «Gift 16.4.1921 i Kristiania med Ingrid Wiel Nilsen (25.6.1893–28.10.1986), datter av høyesterettsadvokat Ingar Nilsen (1848–1903) og Caroline Marie (“Calla”) Wiel (1857–1932).» 
  14. ^ «Historie - Advokatfirma Ræder». www.raeder.no (norsk). Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 23. april 2017.