Dagbladet Information

dansk avis
(Omdirigert fra Information)

Dagbladet Information er en dansk avis som stammer fra en pressetjeneste for den danske motstandsbevegelsens illegale presse under den tyske okkupasjonen av Danmark. Avisen ble grunnlagt av av motstandsmannen og journalisten Børge Outze 5. mai 1945 som et nyhetsbyrå for den illegale presse i Danmark. Den ble etter hvert en viktig kilde for utenlandske medier for nyheter fra Danmark, eksempelvis var BBCs sendinger på dansk under krigen basert på nyheter fra Information og ble lyttet flittig til i Danmark.[1] Ved frigjøringen den 5. mai grunnla Outze på nytt som en offisiell dagsavis i de tidligere lokalene til den nazistiske avis Fædrelandets tidligere lokaler og trykkeri i Store Kongensgade, hvor Information fortsatt holder til.[2]

Dagbladet Information
Informations indgang.JPG
Inngang til avisens kontorer
LandDanmark
FormatTabloid
Frekvens1 dag
Grunnlagt1945
Redaktør(er)Christian Jensen
SpråkDansk
PolitiskUavhengig
Opplag22 000(2009)
HovedkvarterKøbenhavn
Nettstedwww.information.dk

Avisen har en betydelig rolle som en intellektuell nisjeavis med en meget høyt utdannet leserskare. Under redaktørene Børge Outzes og Erik Seidenfadens tid var den berømt for sine redaksjonelle ledere og fikk betydelig innflytelse som var langt større enn det beskjedne opplagstallet umiddelbart tydet på. I tiden 1970-1986 var avisen eid av medarbeiderne med en sterk samfunnskritisk profil i tiden etter ungdomsopprøret. Avisen spilte ikke minst en rolle som debattforum for den danske venstrefløy. Siden 1986 har avisen strebet etter en bredere profil med vekt på analytisk journalistikk. Dagbladet Information har erklært seg uavhengig av partipolitiske og økonomiske interesser, men den generelle oppfatning om avisens grunnholdning er at den i dag befinner seg innenfor den del av det politiske spektrum, som benevnes som sentrum-venstre. Opprinnelig var avisen plassert omkring sentrum-høyre.

Avisens historie er også preget av stormer, noe som også er beskrevet i både skjønn- og erindringlitteraturen av blant andre Klaus Rifbjerg og Lasse Ellegaard. Siden 1. august 2016 har Rune Lykkeberg[3] vært sjefredaktør på Information. Han avløste da Christian Jensen etter godt fem år på Information.[4][5]

SærpregRediger

Information betegnes ofte sammen med Kristeligt Dagblad, Dagbladet Børsen og Weekendavisen som en av Danmarks fire nisjeaviser.[6][7] Helt fra begynnelsen var leserne preget av de med høyere utdannelse, og således inneholdt mange akademikere, skolelærere og studenter.[8]I Børge Outzes og Erik Seidenfadens tid som avisens redaktører var avisens ledere et viktig element som ga Information en gjennomslagskraft som var langt større enn dens beskjedne opplagstall i seg selv var berettigede til. I perioden 1970-1986, hvor avisen var eid av medarbeiderne selv, hadde den en sterkt samfunnskritisk profil, hvor blant annet utdannelses- og miljøforhold var to høyt prioriterte områder, og avisen i høy grad fungerende som et pluralistisk forum for debatten på den danske venstrefløy. Siden 1986 hvor ledelsesforholdene i avisen igjen ble mere tradisjonelle, har avisen forsøkt å skape seg en bredere profil med vekt på analytisk journalistisk.[1] I 2020 fortalte sjefredaktør Rune Lykkeberg at avisens målsetning var å være en «væsentlighedsavis», en vesentlig og betydelig avis, som var forpliktet på store dagsordener som maktutøvelse, økonomi og klimaproblemer, noe som inni mellom førte til at man valgte bort alminnelig nyhetsdekning. Samtidig mente han at avisen burde være aktivistisk eksempelvis i forhold til klimaspørsmålet som en naturlig fortsettelse av avisens tidligere engasjement i motstandsbevegelsen og radikaliseringen under student- og ungdomsopprøret.[9]

I 2001 gjorde dansk Gallup en analyse av Informations lesere sammenlignet med befolkningen og med andre avisers lesere. Information var den avis som hadde forholdsvis flest lesere med høyere utdanning. 56 % av leserne hadde således en høy utdannelse, mens det samme gjaldt kun for 22 % av befolkningen. For de to andre aviser, som kom tettest på, Weekendavisen og Politiken, var prosentdelen henholdsvis 47 og 42 %. Ifølge analysen var Informations lesere relativt på venstresiden; kun knapp en fjerdedel støttet partier til høyre for Socialdemokratiet. Leserne var de mest kulturinteresserte blant alle avisers lesere. En tiendedel av leserne anga således at de hver måned så en kunstutstilling, mens tallet for befolkningen ellers var 1-2 %. Igjen var tallene for Politikens og Weekendavisens lesere tett på, men litt lavere enn leserne av Information. Derimot lyttet Informations lesere litt mindre til rock- og popmusikk enn både Politikens lesere og hele befolkningen. 86 % av Informations leserskare hadde i 2001 daglig adgang til Internett, hvor det på det tidspunkt kun gjaldt 51 % av hele befolkningen.[8]

HistorieRediger

Under natten til befrielsen av Nazi-Tysklands okkupasjon mellom 4. og 5. mai 1945 trengte motstandsgruppen bak Det illegale nyhedsbureau Information seg inn bygningen til den nazistiske avisen Fædrelandet i St. Kongensgade i København og besatte redaksjonen og trykkeriet. Flere av de 66 frihetskjemperne hadde i over et døgn oppholdt seg i sidegatene hvor de ventet på signal til aksjonen. Anført av Informations grunnlegger Børge Outze sprengte de dørene med maskinpistolene løftet.[10]

Fædrelandets medarbeidere var flyktet, men tilbake i byen var det fortsatt nazistiske restgrupper, blant andre en snikskytter som fra eiendommen tvers over gaten skjøt inn gjennom redaksjonens vinduer. Den første utgaven av avisen Information – to sider i broadsheet-format (57 cm) – ble skrevet av medarbeidere liggende på gulvet i ly under vinduene. Det var fra samme kontor, Børge Outze stillede en av sine første lederartikler til det nærliggende Amalienborg for «det hørte med til godt naboskab at fortælle Kongehuset, at der var kommet nye lejere i St. Kongensgade nr. 40». Kong Christian X kvitterte ved å være en av de første som abonnerte på avisen. Og Information var rettmessige leietaker ettersom i månedene forut aksjonen hadde Outzes allierte, landsretssagfører[11] Henning Sally fra motstandsgruppen Ringen, hadde sørget for de juridiske formaliteter, blant annet leiekontrakten.[12] Det hadde andre motstandgrupper med lignende planer om avis i Fædrelandets bygning ikke tenkt på. Dansk Samlings gruppe var allerede i St. Kongensgade på befrielsesnatten, og de to motstandsaviser ble enige om at dele Fædrelandets tekniske fasiliteter. Dansk Samlings Morgenbladet utkom, som navnet hentyder, om morgenen, men dens liv ble kort. Information utkom i begynnelsen som ettermiddagsavis. Informations opprinnelige ambisjon var begrenset, å bestå fram til det første frie valg etter krigen, men det endret seg.

I Informations formålsparagraf (1945) heter det blant annet:

 «Selskabets formål er at udgive dagbladet ”Information”, således som dette hidtil har været udgivet af den selvejende institution af samme navn, altså uafhængigt af alle politiske partier og økonomiske særinteresser. ”Information” må derfor aldrig af politiske eller økonomiske tryk bringes til at skrive mod dets egen overbevisning eller fortie forhold, som det selv mener bør offentliggøres og skal således forblive tro mod sin oprindelse som modstandsbevægelsens organ under besættelsen (...) ”Information” skal ved at informere om begivenheder i Danmark og i udlandet om disses baggrund og sammenhæng arbejde for demokrati og frihed og for forståelse og samfølelse mellem mennesker og samfund, herunder også for demokrati og samarbejde på Informations egen arbejdsplads.»[13] 

JournalistikkRediger

Information med den karakteristiske avlange røde prikk over i´et, designet innen befrielsen, var den borgerlige motstandsbevegelses avis. Den kommunistiske pendant, som også hadde forhåpninger på Fædrelandets bygning, flyttet med dagbladet Land og Folk inn i DKPs bygning rett om hjørnet i Dr. Tværgade. Information bevarte fra første dag sin uavhengighet av partipolitikk, også da lederen av den sosialdemokratisk orienterte Ringen, medlem av Frihedsrådet og av Befrielsesregjeringen Frode Jakobsen overlot selskapet bak avisen Ringens overskytende kapital. Og også senere, da bladet kom tett på tidligere finansminister og senere OECD-generalsekretær Thorkil Kristensen, som i 1960 brøt med Venstre og en overgang overveiet ny partidannelse.[14][15]

Holdningskiftet fra borgerlig motstandsavis til en orientering mot sentrum-venstre begynte langsomt på 1960-tallet med en rekke især yngre medarbeideres tette dekning av blant annet atommarsjene fra Holbæk til København, slumstormerne og mange andre grasrotsbegivenheter kulminerende med studentopprøret i 1968 og kvinnebevegelsen på 1970-tallet.[16]

Børge Outze og Erik Seidenfaden var fra NATO-medlemskapet i 1948 sterke tilhengere av forsvarsalliansen. Seidenfaden forlot bladet i 1965. Først en halv dusin år etter den «gryende avisrevolusjon» i St. Kongensgade 40 førte opptrappingen av Vietnamkrigen og det USA-støttede militærkuppet i Chile 11. september 1973 til et kursskifte, signert «lille o», hvoretter avisen i en årrekke var klart orientert mot venstre i det politiske landskapet.

Det er fortsatt journalistene som daglig preger avisens retning, her anskueliggjort med emner som har gitt en rekke medarbeidere Cavlingprisen:

  • Leif Blædel: Samfunnskritisk journalistikk, især i radio- og TV-anmeldelser (1970)
  • Torgny Møller: Ulykken på Lindø-værftet med perspektiv for behandling av arbeidsmiljøet generelt (1971)
  • Hanne Dam: Fornyelse av journalistikken om kvinnepolitiske emner (1980)
  • Alex Frank Larsen: LSD-behandlingen av pasienter, som førte til loven om erstatning til LSD-ofre (1986)
  • Charlotte Aagaard og Jørgen Steen Nielsen: Kritiske artikler om Danmarks deltagelse i Irak-krigen (2003)
  • Ulrik Dahlin og Anton Geist: Dekningen av statsløsesaken (2011)

Overgangen til eierskap av medarbeiderne selv i 1970 (se avsnittet Medarbeiderdemokratiet) påvirkede i det følgende tiåret for Informations indre liv, men ikke spalterne, for medarbeiderdemokratiet var en naturlig fortsettelse av bladets tradisjon for uavhengighet med plass for det frie ord. I de følgende årtier gikk det opp og ned for avisen, som på 1970-tallet tangerte et opplag på rundt 40 000 eksemplarer.

I de senere år har samarbeidet på tvers av redaksjonene og på tvers av husets øvrige avdelinger vært en avgjørende forutsetning for de resultater som Information oppnådde i perioden med Mette Davidsen-Nielsen som administrerende direktør og Christian Jensen som ansvarshavende sjefredaktør. De to arbeidet tett sammen om så vel redaksjonelle som kommersielle tiltak, hvilket medvirkede til å skape en ny form for aktivisme og prosjektsamarbeid internt og eksternt omkring nisjeområder som utdannelse og den grønne omstilling. Avishuset er blitt åpnet ved å invitere til leserarrangementer, avholde åpne redaksjonsmøter og la eksterne – blant annet et lag med flyktninger - skrive avisen for en dag.[17][18]

Information har også lagt vekt på undersøkende og maktkritisk journalistikk, blant annet ved å utnytte en privilegert tilgang til så vel Wikileaks-dokumentene som leksjoner fra National Security Agency (NSA) lengre, dyptgående artikkelserier.[19][20][21] Hver fredag utkommer avisen med tilleggsseksjonen Kultur og om lørdagen med tillegget Litteratur/Moderne Tider.

Information samarbeider redaksjonelt med den britiske avisen The Guardian og dens søndagsavis The Observer.[22]

AvistegnereRediger

En stripe av 1900-tallets beste danske avistegnere har supplert Informations ’frie ord’ med like så ’frie’ streger.[23] Til tross for noen få medarbeideres motstand mot bilder, som de uttrykk for med vendingen «Likesom Le Monde skal Information slett ikke ha illustrasjoner, takk», hadde den daglige satire allerede fra tiden med illegale aviser under okkupasjonen, også vært det ille illustrerte pustehull med ’Trolden Teddy’. Trollet, som var tegnet av Gerd Rissel til Aftontidningen, ble ansatt av Børge Outze under hans flyktningetid i Sverige.[24] Teddy opptrådte i mange år framover i bladets spalter, og det var ofte en kollektiv oppgave å formulere hans satiriske utsagn.

Tegneren Anton Hansen, som ble omtalt som «den sorte satiriker» og «proletartegner» var før krigen en feiret tegner i Social-Demokraten. Imidlertid meldte han seg straks i mai 1945 til den nystartede avisen Information hvor han leverte blant annet en stripe erindringsbilder fra besettelsestiden med tittelen «Husker De?» Tre år senere i 1948 gikk han til Ekstra-Bladet.[25] På 1950-tallet hadde avisens bakside politiske satiretegninger av store britiske avistegnere som Michael Cummings og Carl Giles. Tegningene var innkjøpt via syndikat og ble oversatt på redaksjonen. Den polske immigrant Pjotr Baro komponerte allerede i 1957 og fem år fram sine surrealistiske og samtidig geometrisk stramme ideogram-illustrasjoner til avisen. I 1959 og fram til 1964 ble Baros tegninger supplert av den politiske satiriker PEP, med kunstnernavn framkaldt av Poul Erik Poulsen. I årene fra 1962 til 1969 tegnede den nokså «frække» og humoristiske multikunstner Flemming Quist Møller sine mange karakteristiske personer og spissnesete figurer.[26] I en lengre periode etter ungdomsopprøret i 1968 var avisen særlig årrekke av innbyrdes helt forskjellige tegnere som Per Marquard Otzen, fra 1967 til 2004, og Peter Lautrop, periodevis fra 1967 til 1990.[27] Otzens spisse streker med sofistikerte poenger framsto med sitt helt eget univers samtidig med Lautrops naivistiske, «fede» strek preget av humor og underfundigheter.

Flemming Nyborg supplerte dem begge med særlig portretter og teatertegninger i perioden 1966 til 1975. Satirikeren Klaus Albrectsen nådde gjennom «syv en halv rædselsfulde måneder» i 1972 og 1973 blant annet ved å tegne det ikoniske portrettet av Børge Outze på den røde prikk.[28][28] Som en triumferende Alladin stiger redaktør Outze hyllet i rødt opp fra et «I» med sigaren i venstre hånd. I årene fra 1970 til 1982 vikarierte Anne-Marie Steen Petersen tidvis for Marquard Otzen, og i siste halvdel av 1980-tallet spritet Pernille Kløvedal Helvegs penselstrøk opp siderne. I de senere år har især Ib Kjeldsmarks krøllete surrealisme og Mia Mottelsons spisse anskueliggjørelser av stort og smått skapt Informations modernistiske visuelle særpreg. Kjeldsmark startede i avisen i 2007 og var senere løsere tilknyttet, mens Mottelsen har været ansatt fra 2014. Siden 2015 har Christoffer Zieler produsert den ukentlige helside-tegning i helgetillegget Moderne Tider. Information har dessuten bragt to kjente utenlandske politisk-satiriske tegneserier. Walt Kellys Pogo, som ble oversatt av avisens medarbeidere Erling Bjøl og J.B. Holmgaard, samt G.B. Trudeaus Doonesbury i perioden 1974-2018. Grafiske seriemesterverker av blant annet Hugo Pratt og Jean Giraud har gått som ukeføljetonger, og fødselsattesten for Ivar Gjørups underfundige satiriske dagsstripe Egoland ble trykt på Informations avispapir i 1984.[29]

FotograferRediger

Mange markante fotografer har gjennom årene fotografert for Information: Jacob Maarbjerg, Jørgen Ambroos, Leif Grage, Gregers Nielsen, Claus Ørsted, Ebbe Wraae, Søren Hartvig, Ernst Nielsen, Klaus Holsting, Jacob Dall, Sofie Amalie Klougart, Tor Birk Trads, Sigrid Nygaard, Ulrik Hasemann og Gorm Valentin.[30]

ØkonomiRediger

I tiden opp til befrielsen hadde flere forretningsfolk i motstandsbevegelsen lovet å skyte inn startkapital i det nye dagsavisen.[31] Men løftene ble ikke holdt. Ifølge Børge Outze overlevde Information kun ved at det gikk måneder innen medarbeiderne forsto at den «sigarkasse» som de hadde satt sin tillit til, var tom. I mellomtiden var abonnementene og løssalgs-kjøperne begynt å fylle opp i regnskapet. Ved utgangen av første år lå opplaget på knappe 25 000 eksemplarer, hvorav 9 300 var abonnementer. Senere steg abonnementstallet, mens løssalget minsket.[32][33]

I mange år sto mottoet «Uavhengig av partipolitiske og økonomiske interesser» under avisens tittel. Med en beskjeden annonseportefølje var den nye avis først og fremst avhengig av leserne. De betalte produksjonsomkostningene slik at Information var mer kostbar enn de generelle dagsavisene som avisen ofte var et supplement til. Leserne viste også deres offervilje ved adskillige pengeinnsamlinger som berget avisen gjennom flere økonomiske kriser. Men i 1969 var bunnen nådd. Lesernes offervilje rakte ikke til lengre og Information ble for summen 800 000 overtatt av forleggeren Palle Fogtdal, hvis forlagshus blant annet utga magasinene Bo Bedre og Eva. Etter et godt år med overskudd overlot Fogtdal sin aksjemajoritet til Informations medarbeidere til kust 10, det vi si for 80 000 kr. Det skjedde etter et møte med Børge Outze og Torben Krogh, sistnevnte var blitt sjefredaktør i den unge alder av 26 år. I årtiene senere deltok han i ennå et redningsaksjon for avisen.[34]

MedarbeiderdemokratiRediger

Preget av tidsånden på 1970-tallet i tiden under Knud Vilby som sjefredaktør og Steffen Gulmann som administrerende direktør gikk det bra for en medarbeidereid avis. Både opplaget og annonseinntektene steg til uvante høyder. Palle Fogtdals betingelse for overdragelse av aksjekapitalen til medarbeiderne var at alle – uansett hvor i Huset de arbeidet – fikk samme innflytelse. Dermed ble Information et enestående eksempel på medarbeiderinnflytelse som midt i den hjemlige danske debatt om økonomisk demokrati også vakte internasjonal oppmerksomhet. I begynnelsen var intensjonen lik lønn til alle, men faglige rettigheter og markedsmekanismen betød at likelønnsprinsippet aldri ble knesatt. I 1990 opphørte prinsippet om likelønn ved overgangen til et alminnelige askjeselskap.[35]

Information var en av få danske virksomheter som har vært både eid og styrt av medarbeiderne selv, og det ga både stor arbeidsglade – og store frustrasjoner. Etter to iår med medarbeiderdemokrati, som ofte slo gnister med hyppige skifte av redaktører, meldte ny vanskeligheter seg.[36] Det ble i 1990 nødvendig med en aksjeutvidelse på 12 millioner kr. Og dermed en overgang til en mer tradisjonell forretningsstruktur. Men lesernes interesse for avisens ve og vel var intakt, og i 1992 fant den siste leserinnsamlingen med et resultat på 2,5 millioner kr. Allikevel var utsiktene dystrere fram mot årtusenskiftet, inntil det lyktes administrerende direktør Henrik Bo Nielsen, sammen med flere andre, å vinne forståelse for en offentlig bevilgning på 30 millioner kr. Til hver av de to nisjeavisene Information og Kristeligt Dagblad. Inntektene fra abonnementer er fortsatt avisens viktigste inntektskilde, og med det brede med brede medieforlaget har Information fra 2014 mottatt årlig ca. 25 millioner kr. i pressestøtte.[37]

SjefredaktørerRediger

DirektørerRediger

Medarbeidere som har mottatt CavlingprisenRediger

LitteraturRediger

  • Lund, Erik (1970): Fire millioner frie ord: det illegale nyhedsbureau Information august 1943 – maj 1945, Århus
  • Lund, Erik & Primstad, Inge, red. (1993): På nært hold af Information 1943-1993, Informations Forlag & Informations Venner. ISBN 87-984125-1-5.
  • Outze, Børge (1970): Sådan begyndte det – Fra illegalt nyhedsbureau til uafhængig avis, Fogtdals Bøger, ISBN 87-427-7766-6.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Søllinge, Jette Drachmann; Lund, Erik: oppslagsord «Information» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 28. august 2021.
  2. ^ Information
  3. ^ ««Rune Lykkeberg bliver ny chefredaktør på Information» - TV 2». nyheder.tv2.dk (dansk). 14. juni 2016. Besøkt 15. september 2021. 
  4. ^ Nielsen, Jakob (28. april 2016): «Christian Jensen bliver ny chefredaktør på Politiken», Politiken. Arkivert fra originalen 4. mai 2016.
  5. ^ Information (28. april 2016): «Christian Jensen stopper som chefredaktør på Information», Pressemeddelelse. Hentet 4. mai 2016. Arkivert fra originalen den 29. april 2016.
  6. ^ «Nicheaviser læses af flere», Mediawatch.dk 4. mai 2009.
  7. ^ «Analyse af læsertal: Lær af nicherne», Journalisten.dk 6. september 2018.
  8. ^ a b «Danmarks travleste læsere». Information 13. januar 2001.
  9. ^ «Information 75 år: Børges avis er blevet akademisk», Journalisten.dk 5. mai 2020.
  10. ^ Outze, (1970): Sådan begyndte det, s. 28-33
  11. ^ landsretssagfører, Den Danske Ordbog
  12. ^ Lange, Ole og Larsen, Alex Frank (2010): Outze. Reporter - Redaktør - Revser, s, 372 og s. 382-383
  13. ^ «Informations vedtægter», Information
  14. ^ Lange, Ole og Larsen, Alex Frank (2010): Outze. Reporter - Redaktør - Revser, s. 659
  15. ^ «Thorkil Kristensen», Lex.dk
  16. ^ «Kvindebevægelsen», Lex.dk
  17. ^ Information fredag 9. oktober 2015
  18. ^ Artikel av Troels Behrendt Jørgensen, Information 13. oktober 2015
  19. ^ Information sept-okt. 2013
  20. ^ Information 21. september 2013
  21. ^ Information 30. januar 2014
  22. ^ Information har ifølge avisens ledelse 8. november 2021 en syndikeringsavtale med den britiske avisen The Guardian
  23. ^ Seidel, Claus (2020): Til Stregen. Bladtegning i Danmark, Gads forlag
  24. ^ Lange, Ole og Larsen, Alex Frank (2010): Outze. Reporter-Redaktør-Revser, s. 464.
  25. ^ Abildgaard, Hanne (2001): Anton Hansen – Mellemkrigstidens sorte satiriker, s. 373 ff.
  26. ^ Quist Møller, Flemming (2011): Rytmeflip og abestreger – et liv i fantasiens tjeneste, s. 121 ff.
  27. ^ Seidel, Claus, red., m.fl. (2008): Avisens Håndskrift 1983-2008, s. 22 ff.
  28. ^ Albrectsen, Klaus (2002): Livstegn – en venstrehåndstegners tilbageblik, s. 104 ff.
  29. ^ Hjorth-Jørgensen, Anders (1996): Carlsens store tegneserieleksikon
  30. ^ «Gorm Valentin, biografi», Dansk film
  31. ^ Lange, Ole og Larsen, Alex Frank (2010): Outze. Reporter - Redaktør – Revser.
  32. ^ Degn, Anders (26. mai 2021): «Læserne strømmer til: ’Verdens undergang er ekstrem god for Information’», Information
  33. ^ Per 9. november 2021 er Informations opplag på omkring 25 000
  34. ^ Lange, Ole og Larsen, Alex Frank (2010): Outze. Reporter - Redaktør - Revser, side 749 og 763
  35. ^ Krogh, Torben (1974): Information i medarbejdereje. Pressens årbog, s. 39-51.
  36. ^ Villesen, Kristian (5. juni 2021)«Snaps, skænderier og oplagsrekord – den vilde historie om dengang medarbejderne bestemte på Information», Moderne Tider, Information
  37. ^ «Tilskudsmodtagere af redaktionel produktionsstøtte», Slots- og Kulturstyrelsen 4. april 2022
  38. ^ a b c I perioden 1995-2001 hadde avisen flere samtidige sjefredaktører

Eksterne lenkerRediger