Hyacinthe-Louis de Quélen

fransk prest

Hyacinthe-Louis de Quélen (født 8. oktober 1778 i Paris; død 31. desember 1839 samme sted) var en fransk katolsk geistlig som fra 1821 til sin død var erkebiskop av Paris. Han var en bestemt tilhenger av restaurasjonen.

Hyacinthe-Louis de Quélen
Født8. okt. 1778[1][2][3]Rediger på Wikidata
Paris[4]
Død31. des. 1839[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Paris[5]
BeskjeftigelsePolitiker, katolsk prest (1807–), katolsk biskop (1817–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Paris (1821–1839)
  • pair de France
  • titulærbiskop (1817–)
  • katolsk erkebiskop (1821–)
  • titulær erkebiskop (1819–)
  • hjelpebiskop (1817–)
  • seat 34 of the Académie française (1824–1839) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
NasjonalitetFrankrike
Gravlagtmonument funéraire de monseigneur Hyacinthe-Louis de Quélen, archevêque de Paris
Medlem avAcadémie française (1824–)
UtmerkelserKommandør av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Våpenskjold
Hyacinthe-Louis de Quélens våpenskjold

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hyacinthe-Louis de Quélen var av adelsslekten Levieux sire de Quélen, fra Bretagne. Hans motto «Em Pob Emser Quelen" og en eldre språklig versjon av det bretonske uttrykk «Bedre død enn vanære» er gjengitt i glassmaleri i lasaristenes kirke i rue de Sèvres.

Han ble utdannet ved Collège de Navarre.

Prest rediger

Hyacinthe-Louis de Quélen ble presteviet 14. mars 1807. Han var deretter i ett års tid generalvikar i Saint-Brieuc, og ble deretter sekretær for kardinal Fesch, som var Napoleon Bonapartes onkel. Etter at Fesch ble sendy tilbake til bispedømmet Lyon av Borubonerne, gjorde de Quelen prestetjeneste i St. Sulpice og ved militærhospitaler. Han ble deretter spiritual for erkebispedømmet Paris' skoler, og så generalvikar.

Biskop rediger

Den 1. oktober 1817 ble han utnevnt av pave Pius VII til hjelpebiskop i Paris, og han ble bispeviet av erkebiskopen av Besançon, Gabriel Cortois de Pressigny, den 28. oktober samme år.

Den 7. oktober 1819 ble han utnevnt til koadjutor til erkebiskop Alexandre Angélique de Talleyrand-Périgord. Paven bekreftet utnevnelsen 17. desember samme år.

Erkebiskop av Paris rediger

Ved forgjengerens død 20. oktober 1821 ble han den neste erkebiskop av Paris.

Politisk støttet han Bourbonkongene Ludvig XVIII og Karl X. De konstitudjonelle biskoper fra revolusjonstiden avviste han og viste seg i ord og habitus som en representant for Ancien Régime.

Erkebiskopen inntok som den legitimist han var en distansert holdning til julirevolusjonen til Louis-Philippe I, og etter 1830 trakk han seg tilbake fra den politiske sfære.

Den 14. februar 1831 fant det sted en minnemesse i kirken St-Germain-l'Auxerrois i Paris for den elleve år tidligere myrdede hertugen av Berry, som var en symbolfigur for Restaurasjonen. Deretter kom det til voldelige protester, og under dem ble bispepalasset sørsiden av Notre-Dame-katedralen, som allerede var blitt skadet under julirevolusjonen, nå fullstendig ødelagt.[6] Erkebiskop Quélen fant tilflukt i Dames du Sacré-Coeurs konvent i Rue de Varenne, og der residerte han til sin død.

 
Adolphe-Victor Geoffroy-Dechaume: Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélens gravmonument, Notre-Dame de Paris, Saint-Marcel-kapellet. Tekst på skriftbåndet: «Ostendam illi quanta oporteat eum pro nomine meo pati» (Apg 9,16: Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld).

Quélen var fra 1824 medlem av Académie française.

Han viste stor sjelesorgerisk innsats under koleraepidemien i Paris i 1832. Samme år approberte han den mirakuløse medalje etter Catherine Labourés visjon. I 1835 initierte han etter oppfordring fra Frédéric Ozanams de innflytelsesrike fasteprekener av Henri Lacordaire i Notre-Dame.[7]

Erkebiskop Hyacinthe-Louis de Quélen ble bisatt i kapellet Saint-Marcel i Notre-Dame.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur rediger

  • Roger Limouzin-Lamothe: Monseigneur de Quélen, archevêque de Paris, éditions Joseph Vrin, tomes 1 et 2, 1955 et 1957

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1019742909, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, oppført som Hyacinthe-Louis De Quelen, GeneaStar person-ID dequelenh[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guillaume de Bertier de Sauvigny: Mgr de Quélen et les incidents de Saint-Germain l'Auxerrois en février 1831. I: Revue d'histoire de l'Église de France. bind 32/120, 1946. s 110–120 (Digitalisat Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ eglise.catholique.fr
  8. ^ www.catholic-hierarchy.org quel.html, lest 1. desember 2021

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Alexandre-Angélique de Talleyrand-Périgord 
Erkebiskop av Paris
Etterfølger:
 Denis Auguste Affre