Laudivio Zacchia
Laudivio Zacchia (også Luigi Zacchia; født i 1565 i Castello di Vezzano i Republikken Genova; død 30. august 1637 i Roma) var en italiensk kardinal.
| Laudivio Zacchia | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1565[1][2] Vezzano Ligure | ||
| Død | 30. aug. 1637 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1605–), diakon (1605–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pisa | ||
| Søsken | Paolo Emilio Zacchia | ||
| Gravlagt | Santa Maria sopra Minerva | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Laudivio Zacchia kom fra en genovesisk familie og var sønn av Gaspare Zacchia og hans hustru Veronica de' Nobili sovar av adelsslekten Vezzano. Hans bror Paolo Emilio Zacchia (1554-1605) ble kardinal i 1599, det samme gjorde hans barnebarn Paolo Emilio Rondinini. Han var også onkel til Gasparo Cecchinelli, biskop av Montefiascone og Corneto.
Zacchia studerte ved Universitetet i Pisa, der han tok doktorgrad i juss. Han giftet seg med Laura Biassa de' Nobili og fikk to barn med henne, en sønn og en datter. Sønnen Marcello døde 18 år gammel og ble gravlagt i katedralen i Montefiascone. Datteren Felice (født 1593) giftet seg med Alessandro Rondinini i en alder av 17 år; paret fikk ni barn, inkludert den fremtidige kardinal Paolo Emilio Rondinini.
Kirkelig løpebane rediger
Etter sin kones død forloot Laudivio Zacchia Vezzano og flyttet til Roma rundt år 1600 for å bo hos broren, som var kardinal på den tiden. Han arbeidet ved det apostoliske kammer og som konsistoraladvokat og ble apostolisk protonotar den 21. januar 1603.
Prest rediger
Senere gikk han inn i presteskapet: De mindre vielser ble gitt ham den 23. juli 1605 av erkebiskopen av Ravenna, kardinal Pietro Aldobrandini; ble ordinert til subdiakon dagen etter, og den 25. juli 1605 diakondiakon, begge fortsatt ved kardinal Aldobrandini. Den 26. juli 1605 ble han ordinert til prest, igjen ved kardinal Aldobrandini.
Biskop rediger
Den 17. august 1605 utnevnte pave Paul V Zacchia til biskop av Montefiascone og Corneto, etter at dette embetet var blitt vakant ved broren Paolo Emilios død (død 31. mai 1605). Erkebiskopen av Ravenna, kardinal Aldobrandini, bispeviet ham den 28. august samme år i den romerske kirke Santa Maria in Vallicella. Medkonsekratorer var erkebiskop Paolo Alberi, tidligere biskop av Ragusa, og Metellus Bichi, biskop av Sovana.
Biskop Zacchia var nuntius til Republikken Venezia fra 12. mai 1621 til 16. desember 1623. Fra 27. desember 1624 var han prefekt for det apostoliske palass.
Kardinal rediger
I konsistoriet 19. januar 1626 kreerte pave Urban VIII ham til kardinalprest. Laudivio Zacchia mottok kardinalhatten og tittelkirken San Sisto 9. februar samme år.
Han ble utnevnt til prefekt for kongregasjonen for biskoper og regulærklerikere i 1627, men trakk seg i 1628. Den 17. september 1629 vekslet han over til tittelkirken San Pietro in Vincoli. I 1630 trakk han seg til bispedømmet Montefiascone til fordel for nevøen Gasparo Cecchinelli. Fra 1631 til 1637 var han protektor for Republikken Genova og dermed dens representant ved Den hellige stol.
Prosessen mot Galileo Galilei rediger
Zacchia var ett av ti medlemmer av kardinalkommisjonen som forestod den andre etterforskningen mot Galileo Galilei fra 23. september 1632 til 12. januar 1634. Da dommen ble avsagt 22. juni 1633, var han en av de tre kardinalene som ikke undertegnet sommen mot Galileo.[trenger referanse] De to andre kardinalene var Gaspare Borgia og Francesco Barberini den eldre.
Konspirasjon mot paven Urban VIII rediger
Ifølge John Bargrave (1610–1680) ble medlemmer av den spanske fraksjonen av kardinalskollegiet i 1636 så forverdet ove pave Urban VIII embedsførsel at de konspirerte om å få ham arrestert og fengslet (eller henrettet), slik at de kunne erstatte ham med en ny pave, nemlig Zacchia.[3] Bargrave kan være en upålitelig kilde; han var en ptortestantisk geistlig kjent for å formidle upålitelig sladder.[trenger referanse] Bargrave beskriver Zacchia som onkel til Paolo Emilio Rondinini mens han i virkeligheten var hans barnebarn. Da pave Urban begav seg til Castel Gandolfo for å hvile, skal denne spanske gruppering ha møttes for å drøvte planens enkeltheter. Men de ble oppdaget, og paven hasstet da tilbake til Roma der han umiddelbart avholdt et konsistorium og krevde å få vite hvem den påtenkt nye pave var. For å få slutt på konspirasjonen bestemte paven at alle kardinalbiskoper skulle forlate Roma og dra til sine egne bispestoler.[3]
Død rediger
Kardinal Zacchia døde i de tidlige morgentimene 30. august 1637 i Roma, og ble gravlagt i den romerske kirke Santa Maria sopra Minerva.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Kardinal Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605[4]
Referanser rediger
- ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/108186[Hentet fra Wikidata]
- ^ BeWeb, oppført som Laudivio (Luigi), Zacchia, BeWeB person-ID 2604[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pope Alexander the Seventh and the College of Cardinals av John Bargrave, redigert av James Craigie Robertson (reprint; 2009)
- ^ zaccl, lest 25. desember 2021