Humboldtfjella

Humboldtfjella er et stort fjellparti i den østre delen av Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Det utgjør den vestlige delen av Wohlthatmassivet. Den sørlige armen av Humboldtfjella er navngitt Betechtinkjeda. Høyeste punkt er Taborovskijtoppen (2895 moh.), som befinner seg i Skarshaugane Betechtinkjeda.

Moreneområdet Grautfatet i den nordlige delen av Humboldtfjella

Humboldtfjella

Humboldtfjella på kartet over Antarktis

Humboldtfjella befinner seg vest for Petermannkjedene. I øst skiller den 60 kilometer lange isbreen Somoveken Humboldtfjella fra Orvinfjella. Sør for Humboldfjella befinner Polarplatået seg med frembrytende fjelltopper som Granittfjellet og Skeidshovden. Fra den nordligste delen av fjellpartiet er det om lag 80 kilometer til Nivlisen, en isbrem som strekker seg nordover fra Vassfjellet på Prinsesse Astrid Kyst til iskanten.

Humboldtfjella ble oppdaget og flyfotografert av den tredje tyske antarktisekspedisjonen (1938–39) under ledelse av Alfred Ritscher, som navnga dem Alexander-von-Humboldt-Gebirge etter den tyske naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt (1769–1859). En rekke andre topografiske objekter ble også navngitt av denne ekspedisjonen. Området ble ytterligere flyfotografert og undersøkt under den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Dette dannet grunnlag for utarbeidelse av detaljerte kart over området. De fleste tyske navnene ble oversatt til norsk, og en rekke nye objekter ble navngitt. En sovjetisk ekspedisjon kartla området i 1960–61 og innførte flere nye navn som senere har blitt godkjent av Norsk Polarinstitutt, som har ansvaret for norsk navngivining i Antarktis.

Den 8. januar 1990 omkom tre forskere fra Geological Survey of India (GSI) og en kommunikasjonstekniker fra den indiske marinen i en ulykke under utforskning av Humboldtfjella. Ulykkesstedet ved foten av Flånuten har blitt navngitt India Point, og en minneplakett som er satt opp på stedet har siden 2004 vært oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis.