Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60

Den norske antarktisekspedisjonen 1956–1960 (NAX) var en vitenskapelig ekspedisjon til Antarktis som ble arrangert i forbindelse med det internasjonale geofysiske år 1957/58. Norsk Polarinstitutt var ansvarlig for gjennomføringen av ekspedisjonen. Polarinstituttets direktør Harald Ulrik Sverdrup ledet forberedelsene til ekspedisjonen, mens Sigurd Helle var ekspedisjonsleder. Det ble først planlagt med en toårig overvintringsekspedisjon, men det ble senere besluttet å utvide ekspedisjonen til tre år.

14 deltakere og 42 grønlandshunder ble fraktet til Kronprinsesse Märtha Kyst i Dronning Maud Land med selskutene «Polarbjørn» og «Polarsirkel» i november 1956. Basen til ekspedisjonen ble anlagt 35 km fra kysten og fikk navnet Norway Station, blant deltagerne kalt Fimbul.

Vitenskapelig innhold

Forskningsaktivitetene omfattet:

• Meteorologiske målinger og observasjoner
• Kartlegging av fjellområdet Fimbulheimen sørøst for Norway Station
• Glasiologiske undersøkelser
• Geologiske undersøkelser
• Ozonmålinger
• Polarlysundersøkelser
• Jordmagnetiske målinger
• Tidevannsmålinger

Resultat

I tillegg til at det ble samlet inn store mengder forskningsdata, hadde ekspedisjonen stor politisk betydning. Norges territorialkrav i Antarktis kunne bare opprettholdes ved å vise tilstedeværesle. Ekspedisjonen sikret også Norge en viktig posisjon i forhandlingene i forkant av Antarktistraktaten, som ble signert i desember 1959.

Kong Olav innstiftet 3. februar 1960 Antarktismedaljen til minne om ekspedisjonen. Denne ble tildelt 37 personer som var knyttet til ekspedisjonen på ulike måter.

Eksterne lenker

• Hans-Martin Henriksen: «Den Norske Antarktisekspedisjon 1956-60 – Norway Station»