For båten med samme navn, se Hoy (båt)

Hoy (norrønt: Háey / Håøy,[1] betydningen «Høyøya»)[2] er en av øyene som utgjør Orknøyene. Med dens areal på 143 km er øya den neste største i øygruppen etter Mainland. Orknøyenes høyeste punkt Ward Hill ligger på Hoy. Marinebasen Scapa Flow som var sentral under første- og andre verdenskrig ligger ved Lyness på øyas sørøstkyst. En naturlig veifylling, Ayre, forbinder øya med de to mindre øyene South Walls; begge blir behandlet som én enhet av den britiske folketellingen.[3][4] Hoy ligger i Stromness prestegjeld. Ved folketelling for 2011 hadde Hoy 23 innbyggere.[3]

Hoy
Háey / Håøy
«Den gamle mannen på Hoy», en 137 m høy staur på vestsiden av øya, sett fra sør
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
ØygruppeOrknøyene
Areal 143,18 km²
Lengde 20 kilometer
Bredde 9 kilometer
Administrasjon
LandStorbritannia
Demografi
Befolkning23 (2011)
Posisjon
Kart
Hoy
58°51′N 3°18′V

Historie rediger

 
Dwarfie Stane

Dwarfie Stane er en megalittisk kammergrav hugget ut av en enormt stor blokk av gammel rød sandstein ligger nord i Rackwick-dalen og er datert tilbake til rundt 3000 f.Kr.[5] Den er unik i Nord-Europa, og ligner på graver fra neolittisk tid (bondesteinalderen) eller bronsealderen rundt Middelhavet. Graven har en liten rektangulær inngang og kløft, derav navnet.[6] Funn er gjort på Mainland, ved Ness of Brodgar som dateres tilbake så tidlig som 3510 f.Kr. med den første steinsirkelen på de britiske øyer som er funnet der.[7]

 
Martellotårn ved Longhope

De to nordligste martellotårnene i Storbritannia står her, og som ble bygget i 1814. Martellotårn er små, defensive borger som ble bygget over hele det britiske imperiet i løpet av 1800-tallet under de franske revolusjonskrigene.[8] På Hoy ble tårnene reist for å forsvare handelsfartøyene i den naturlige havnen i Longhope mot kapere på oppdrag fra USAs president James Madison, som erklærte krig i 1812.[9][10]

Den viktigste marinebasen for den britiske flåten i både første og andre verdenskrig lå ved Scapa Flow som var lokalisert ved landsbyen Lyness sørøst på øya.[[11]

I løpet av de første årene av andre verdenskrig var opptil 12 000 personell basert i og rundt Lyness for å støtte forsvaret av marineankerplassen ved Scapa Flow og skipene som brukte den. For å støtte denne enorme befolkningen ble hundrevis av overnattingshytter bygget i en rekke leire rundt Lyness. En stor brygge ble bygget (kjent som Golden Wharf[12] på grunn av dens enorme kostnad) sammen med en rekke brygger og slipp. Kontorer, verksteder, butikker og fritidsbygg ble reist, inkludert en kino, et teater og flere kirker. En tidligere hovedkvarterbygning ble erstattet i 1943 av et imponerende hovedkvarter og kommunikasjonssenter i betong, også plassert høyt på Wee Fea, som nå fungerer som et hotell.[13]

Den militære kirkegården, Lyness Royal Naval Cemetery, ligger rundt 1 kilometer inn i landet fra marinebasen og har et areal på rundt 10 000 kvadratmeter.[14]

Hoy i norrøn mytologi rediger

 
Hoys klipper mot Atlanterhavet, sør for Rachwick
 
Klippen Kame på Hoy

I norrøn tid var Hoy, som Håøy, kjent som stedet Hjadningstriden (norrønt: Hjaðningavíg), den eviglange kampen mellom Hedin og Hogne i norrøn mytologi.[1] Til tross for at slaget er mytologisk er det også «historisk» ved at det er plassert på et faktisk, geografisk sted. Snorre Sturlasson omtaler slaget i Skaldskaparmål i Den yngre Edda.[15] I Snorres gjenfortelling hadde kong Hogne en datter ved navn Hild. Hedin beilet til henne, men Hogne nektet å gi samtykke. Da bortførte Heidin datteren Hild og rømte til havs. Hogne forfultgte dem og nådde dem ved Håøy på Orknøyene. De to mennene og deres hærer gikk til strid og Hogne og Hedin drepte hverandre. Om morgenen gikk Hild ut på valen og vekket alle til nytt liv, og de kunne kjempe videre. På den måten kjempen de den samme kampen om og om igjen, helt til Olav Tryggvason kom til øya, kristnet kjempene og gjorde slutt på krigen.[1]

Hild er et valkyrjenavn som betyr strid, og Hogne er også et Odinnavn, noe som betyr at sagnet om hjadningene er en myte i historisk forkledning. Det viser også til Orknøyene ikke var et avsides sted, men lå midt i skipsleia og var således velkjent i den norrøne verden.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Holtsmark, Ann (1990): Norrøn mytologi. Tru og mytar i vikingtia, Oslo: Det Norske Samlaget, s. 83
  2. ^ «Map of Scotland in Scots» (PDF), Guide and gazetteer
  3. ^ a b National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
  4. ^ General Register Office for Scotland (28. november 2003): Scotland's Census 2001 – Occasional Paper No 10: Statistics for Inhabited Islands Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ "The Dwarfie Stane, Hoy", Orkneyjar
  6. ^ Dwarfie/dwarfy (dverg/dvergaktig) er et adjektiv for et noe avviklet begrep for kortvoksthet; stane er ordet før det store engelske vokalskiftet som i de fleste romerske veier lokalt eller samlet registrert som stane streets.
  7. ^ McKie, Robin (6. oktober 2012): «Neolithic discovery: why Orkney is the centre of ancient Britain», The Observer
  8. ^ «Martello Towers Description», Geograph.org
  9. ^ «Martello Towers», Hoy Orkney
  10. ^ «James Madison Declares War on Britain in 1812», VOA
  11. ^ «Orkneyjar - The Dwarfie Stane, Hoy», Orkneyjar
  12. ^ «wharf (n.)», Online Etymology Dictionary; «wharf», The Free Dictionary
  13. ^ «Exploring Orkney’s wartime history», North Link Ferries
  14. ^ Lyness Royal Naval Cemetery, CWGC
  15. ^ Edda (Edda-kvede og Snorre-Edda), Oslo: Det Norske Samlaget, 2022, s. 369

Eksterne lenker rediger

(en) Hoy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons