Valkyrje

kvinnelige dødsvetter
For flere betydninger, se Valkyrje (andre betydninger).

Valkyrjer (av norrønt val = mannefall og kjosa = velge[2]) er i den norrøne mytologien kvinnelige dødsvetter. Odin sender dem ut for å holde øye med alle kriger og slag, og lar dem «kjósa val» (velge mannefall), dvs. bestemme hvem som skal falle i kamp.

Valkyrie av Peter Nicolai Arbo.
Valkyrien fra Hårby på Fyn.[1] Sølvfigur, Nationalmuseet.

Valkyrjene tar de falne med seg til Åsgard, der de blir einherjer. Det er kun de virkelig tapre krigerne som er verdig å bli einherje, for i Åsgard skal de jo kjempe side om side med gudene. I Valhall deler Odin og Frøya de falne mellom seg – halvparten kommer til Odin i Valhall, mens den andre, de mindre blodtørstige, og mer ærbare, kommer til Frøya i Folkvang.

De er kledd i full rustning og er bevæpnet, og kan ri gjennom luft og vann, over hele verden. De reiser alltid i flokk. I Valhall serverer de mjød og kjøtt fra grisen Særimne, og underholder æser og einherjer. Noen valkyrjer skaper splid mellom einherjene, og kan derfor bare brukes til de laveste sysler.

ValkyrjekvadRediger

En del kongekvad har valkyrje-motiv, slik som Edda-diktene om Helge Hundingsbane. Haraldskvadet i Fagrskinna, tilskrevet Torbjørn Hornklove, skildrer slaget i Hafrsfjord, formet som en samtale mellom en valkyrje og en ravn. Minnekvadet om Håkon den gode, Håkonarmål, beskriver hvordan kong Håkon hentes til Valhall av to valkyrjer. Darradarljod (Spydsangen) i Njåls saga om slaget ved Clontarf skildrer tolv valkyrjer ved vevstolen, der de slår veven med mennesketarmer og slik avgjør slagets gang, et rent visjonsdikt inspirert av irsk diktning.[3]

Noen av valkyrjene nevnes i Grimnesmål:

Hrist ok Mist
vil ek at mér horn beri,
Skeggjöld ok Skögul,
Hildr ok Þrúðr,
Hlökk ok Herfjötur,
Göll ok Geirölul,
Randgríðr ok Ráðgríðr
ok Reginleif;
þær bera Einherjum öl.

Hrist og Mist
skal meg mitt horn bringe
Skeggjold og Skogul
Hild og Trud
Hlokk og Hærfjotur
Goll og Geirölul
Randgrid og Rådgrid
og Reginleif;
skal bringe einherjene øl

Da enken Ragnhild Tregagås tilstod å ha drevet med trolldom i forhør på prestegården i Fusa i 1324, forklarte hun at hun - i den hensikt å ødelegge sin tremenning Bårds ekteskap - hadde gjemt fem erter og fem brød i hans og brudens seng og satt et sverd like ved, mens hun fra sitt skjulested i soverommet påkalte valkyrjen Gøndul, nevnt i Skaldskaparmål:

Jeg sender fra meg Gønduls ånder.
Måtte den første bite deg i ryggen.
Måtte den andre bite deg i brystet.
Måtte den tredje påføre deg hat og misunnelse.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Video om funnet
  2. ^ https://ordbok.uib.no/valkyrje
  3. ^ Knud Togeby: «Europeisk litteratur»" i Verdens litteraturhistorie bd. 2 (s. 434-36), Cappelens forlag, Oslo 1971, ISBN 82-574-0063-7
  4. ^ https://nbl.snl.no/Ragnhild_Tregag%C3%A5s

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger