Hooverphonic

belgisk band
Hooverphonic
Hooverphonic bij MNM (met zangeres Luka Cruysberghs).jpg
Luka Cruysberghs og Hooverphonic under en livekonsert på radiokanalen MNM i 2018.
OpphavSint-Niklaas, Belgia (1995)
SjangerTrip hop, elektronika, indiepop, alternativ rock
Aktive år1995
PlateselskapPIAS
Epic Records
Nettstedhttp://www.hooverphonic.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Alex Callier
Raymond Geerts
Luka Cruysberghs
Tidligere medlemmer
Frank Duchêne
Liesje Sadonius
Kyoko Bartsoen
Esther Lybeert
Geike Arnaert
Noémie Wolfs


Hooverphonic er en belgisk musikkgruppe som ble grunnlagt i oktober 1995. Gruppen ble tidlig kategorisert som et trip hop-band, men de videreutviklet raskt lydbildet sitt til å omfatte sjangre som elektronisk musikk, indiepop og rock. Gruppen het opprinnelig bare Hoover, men endret senere navn til Hooverphonic. Årsaken var å unngå sammenblanding med andre grupper som het Hoover, og for å unngå eventuell rettslig forfølgelse fra støvsugerselskapet The Hoover Company.

Gruppens opprinnelige medlemmer var vokalist Liesje Sadonius, keyboardist Frank Duchêne, bassgitarist Alex Callier og gitarist Raymond Geerts. I 1997 overtok Geike Arnaert som vokalist, men hun forlot gruppen i 2008 for å satse på en solokarriere.[1] Den siste konserten Hooverphonic gjorde med Geike fant sted 13. desember 2008 i Jekaterinburg i Russland. 29. oktober 2010 slapp Hooverphonic en ny singel. 14 ulike vokalister fremførte sangen, og til slutt ble Noémie Wolfs valgt som gruppens nye frontfigur.[2] Knappe fem år senere, i mars 2015, trakk Wolfs seg fra bandet. I 2018 overtok Luka Cruysberghs som vokalist.

Gruppen ble valgt til å representere Belgia i Eurovision Song Contest 2020 i Rotterdam i Nederland.[3] 18. mars 2020 avlyste imidlertid EBU konkurransen på grunn av koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020, og gruppen skal i stedet representere Belgia i konkurransen i 2021.[4]

HistorieRediger

Bandet fikk internasjonal oppmerksomhet gjennom låta «2 Wicky» (fra A New Stereophonic Sound Spectacular) som ble brukt som filmmusikk på Bernardo Bertoluccis film Stealing Beauty fra 1996. Etter utgivelsen av A New Stereophonic Sound Spectacular forlot vokalist Sadonius bandet og inn kom Kyoko Baertsoen (sanger fra det belgiske bandet Lunascape) som ble i gruppen til 1998, hvor hun ble erstattet av Geike Arnaert, som er nåværende vokalist.

Etter en omfattende europeisk turné med andre artister som Massive Attack, Morcheeba og Apollo 440 ga bandet ut Blue Wonder Power Milk i 1998 med 18 år gamle Arnaert som sanger. Dette albumet skilte seg ut fra den forrige utgivelsen ved at det hadde mindre taktpauser og flere samplinger samt tradisjonelle sangstrukturer. Singelen «Club Montepulciano» ble en stor slager i Belgia og ved forskjellige collegeskoler i USA. «Renaissance Affair» fra samme album ble forøvrig brukt i amerikansk reklamekampanje for den nye «folkevogna» fra VW, mens «This Strange Effect» ble brukt i reklame for en mobiltelefon fra Motorola.

Bandet fulgte opp med utgivelsen The Magnificent Tree (2000), som førte gruppen mot et varmere og mer mottagelig lydbilde. Høydepunktene på dette albumet var «Out Of Sight», «Mad About You» (som ble en stor hit i Europa), og tittelsporet, som låner tungt av Crosby, Stills & Nash's låt «Guinnevere». Samme år ble Hooverphonic forespurt om å skrive en låt for åpningsseremonien til Europamesterskapet i fotball, som ble holdt i Brussel, Belgia. Resultatet ble en 12 minutter lang sang kalt «Visions» og som tilslutt ble kjenningsmelodien for hele mesterskapet. Åpningsseremonien ble forøvrig sett og hørt av over en milliard mennesker. Albumet førte også til at bandet ble et stort merkeplaster på markante musikkfestivaler i Europa.

I 2002 skiftet Hooverphonic sjangerretning igjen, og resultatet ble konseptalbumet Hooverphonic Presents Jackie Cane. Albumet er basert på en historie om en fiktiv karakter. Karakteren, Jackie, er en sanger og kjendis som blir kastet inn i rampelyset på bekostning av hennes forhold til sin tvillingsøster. Hun blir drevet vanvidd av kjendispresset, slutter i bransjen og returnerer hjem for å prøve og forbedre sitt forhold til søsteren. Jackie Cane ivaretar de kjente elementene fra Hooverphonics tidligere utgivelser, og mest kjent er låtene «Nirvana Blue», «Human Interest» (som har en klar referanse til låta «Echoes» av Pink Floyd) og «The World Is Mine» som var deres første singel. Utgivelsen solgte til platinum i Belgia og Hooverphonic vant pris for beste gruppe og beste album i 2002.

I 2003 ga bandet ut livealbumet Sit Down and Listen to Hooverphonic, som hadde flere utvalgte sanger fra Hooverphonics katalog samt flere nye låter som «Antarctica», «The Last Thing I Need Is You» og en coverversjon av Lee Hazlewoods låt «My Autumn's Done Come». De startet også på en omfattende Europaturné i september 2003, og spilte over 100 konserter. Bandets femte studioalbum var dobbeltutgivelsen No More Sweet Music/More Sweet Music som ble utgitt i desember 2005. I 2006 konsentrerer gruppen seg om å holde konserter rundt på kontinentet.

Den flamske kringkasteren VRT valgte gruppen til å representere Belgia i Eurovision Song Contest 2020 i Rotterdam i Nederland.[3] Gruppen skulle opptrådt med «Release Me», men 18. mars 2020 ble konkurransen avlyst på grunn av koronaviruspandemien i Europa vinteren 2020. Gruppen skal i stedet representere Belgia i konkurransen i 2021.[4]

MusikereRediger

 
Hooverphonic under Marktrock festival 9. august 2008.

DiskografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Hooverphonic front woman Geike Arnaert quits band». Side-line.com. 22. februar 1999. Besøkt 7. mars 2014. 
  2. ^ Noémie Wolfs is new Hooverphonic-singer Arkivert 2010-11-06 hos Wayback Machine
  3. ^ a b Farren, Neil (1. oktober 2019). «Belgium: Hooverphonic to Eurovision 2020». Besøkt 1. oktober 2019. 
  4. ^ a b Granger, Anthony (20. mars 2020). «Belgium: Hooverphonic Will Compete At Eurovision 2021». Eurovoix (engelsk). Besøkt 20. mars 2020. 

Eksterne lenkerRediger

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Eliot
med «Wake Up»


Belgia i Eurovision Song Contest
2020 (avlyst) og 2021
Etterfølger :
–––