Hollekim-saken

norsk uoppklart drap i Bergen i 1958

Hollekim-saken eller «mysteriet Hollekim» er en av Norges uoppklarte drapssaker og begynte lørdag 18. januar 1958. Da forsvant frisørdamen Astrid Aardal fra sin bopel ved Skjoldskiftet i Fana ved Bergen. Hun ble meldt savnet, men ble aldri funnet.

I 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av henne, men hans forsvarsadvokat, Alf Nordhus, mente at tilståelsen var falsk, og Hollekim ble frikjent av retten.

Saken er fremdeles et mysterium.

HistorienRediger

På slutten av 1950-tallet leide frisørdamen Astrid Aardal lokaler på gården som ekteparet Hollekim forpaktet. Hun forsvant i midten av januar 1958, ekteparet Hollekim meldte henne savnet, og meddelte politiet at hun forsvant fra gården den 18. januar 1958 med en bag med penger pålydende kr. 33 000, som hun skulle bruke til å betale en gjeld. Politiet behandlet saken som en ordinær savnetmelding.

Etter over fem år uten noen spor etter forsvinningen, og etter at familien til Astrid Aardal hadde presset på for at noe måtte gjøres, bestemte politiet seg for å se nærmere på saken. Politiadjutant Øystein Djuvik fikk oppgaven høsten 1963. Djuvik mente at det var flere ting i forklaringen til ekteparet Hollekim som ikke stemte. Etter å ha foretatt undersøkelser mente han at Astrid Aardal umulig kunne ha hatt så mye penger i kontanter som kr. 33 000,-(tilsvarer i underkant av kr. 400 000,- i 2012). Han innkalte Sigurd Hollekim til avhør, og sa at han ikke trodde på forklaringen hans. Hollekim var på dette tidspunktet separert fra sin kone.

TilståelsenRediger

Den 9. oktober 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av Astrid Aardal. « - Jeg skal legge alle kortene på bordet», sa han. Han fortalte at han var kommet i gjeld til frk. Aardal, og skyldte henne mellom kr. 15 000 og kr. 20 000,-. Drapsdagen skulle han betale første avdrag, kr. 4 000,-, men hadde ikke pengene. Han lurte frk. Aardal med seg opp på låven under påskudd av at han trengte hjelp. Der slo han henne først bevisstløs med en slegge og kvalte henne. To dager senere brente han liket på et bål.

Politiet anså nå saken som oppklart. De manglet riktignok et lik, men de hadde en tilståelse og et motiv for drapet.

Ektefellen blir siktet for medvirkningRediger

Den tidligere ektefellen innrømmet i avhør at hun visste om drapet, men hevdet at hun først fikk vite det dagen etter at det skjedde da ektemannen fortalte henne det på sengekanten. Politiet mente at hun ikke var så uskyldig som hun hevdet, og pågrep henne den 12. oktober 1963 og siktet henne for medvirkning til drap. Hun ble varetektfengslet den 14. oktober.

Nabolagets reaksjonerRediger

Arrestasjonene kom helt overraskende på hele nabolaget. Sigurd Hollekim var godt likt av alle. Han var kjent for å være svært arbeidsom, med tre jobber for å forsørge familien med fire barn. I tillegg til gårdsdriften var han anleggsarbeider og forsikringsagent. Arbeidsdagen startet gjerne klokken fire om morgenen og ble ikke avsluttet før sent på kvelden.

Hans tidligere ektefelle fikk ikke de samme gode skussmål. Uansett hvor mange penger ektemannen klarte å tjene, mente naboene at hun brukte mere. Ektemannen ble også ofte kommandert ut av hjemmet av hensyn til frisørforretningen til Astrid Aardal, og han kunne da bli tilbudt et vaskevannsfat på trappen, etter at han kom hjem fra anleggsarbeidet og før han igjen måtte ut på arbeid på gården.

Endret forklaringRediger

Under den videre etterforskningen fastholdt Hollekim tilståelsen av drapet, men endret forklaringen om hvordan han ble kvitt liket. Han hevdet nå at han parterte liket på gården, og kjørte det med hest og kjerre til Flesland flyplass, hvor det pågikk anleggsarbeid, og dumpet det i fyllingen på flyplassen. Han sa at liket lå under asfalten på flyplassen. Politiet besluttet å grave opp deler av rullebanen, og et omfattende gravearbeid ble iverksatt i november 1964, men noe lik ble ikke funnet.

Sigurd Hollekim var ingen vanlig fange som man fryktet skulle rømme. Da Hollekim ble kjørt til Flesland for å vise politiet hvor han hadde dumpet liket, satt han alene i baksetet på politibilen. Han ble eskortert av to etterforskere, den ene satt bak rattet, den andre i passasjersetet foran.

Gravearbeidet på flyplassen kostet ca. kr. 100 000,- (tilsvarer ca. kr. 1 200 000,- i 2012).

Forsvareren går mot sin klientRediger

Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varslet allerede før hovedforhandlingene startet i Gulating lagmannsrett at han ville gå imot sin klients tilståelse og kreve frifinnelse.

RettssakenRediger

Rettssaken startet i april 1965 og varte i fire uker. Sigurd Hollekim fastholdt tilståelsen. Alf Nordhus gikk imot sin klient, og hevdet at han ikke fikk saken til å stemme. Han mente at det lå i Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld. Han fortalte at i de møtene han hadde med den tiltalte i Bergen kretsfengsel hadde Hollekim aldri vært opptatt av sin egen skjebne, men hele tiden hatt bekymringer for sin tidligere kone, og for de fire barna. Han hadde også hatt bekymringer for de utgifter han påførte samfunnet ved å grave opp flyplassen.

Sigurd Hollekim var sterkt religiøs, og Nordhus mente i retten at han hadde levet seg inn i en slags Jesus-rolle, og at tilståelsen måtte sees i denne sammenheng. Sigurd Hollekim protesterte ikke på det Nordhus hevdet.

Den tidligere konen endret sin forklaring i retten, og hevdet nå at hun ikke kjente noe til drapet. Hun lanserte nå flere teorier om forsvinningen.

FrikjennelsenRediger

Den 14. mai 1965 svarte lagretten «nei» på alle skyldsspørsmål.

Eks-konen gråt av glede. Også i Hollekims alvorlige ansikt brøt det fram et smil.

På trappen utenfor tinghuset kom Hollekim med en ny tilståelse:

« – Jeg har ingen penger å betale deg med», sa han til Alf Nordhus.

« – Ingen grunn til å føle dårlig samvittighet for det», svarte Nordhus.

Alf Nordhus fikk blomster av Hollekim etter frifinnelsen. På kortet fra Hollekim sto det: «Takknemlig for sakens utfall som skyldes fantastisk forsvarsinnsats, føler trang til å sende en liten hilsen og velger da å si det med blomster!»

SenereRediger

Saken er aldri blitt oppklart, og fremstår som en av det tyvende århundrets største kriminalgåter.

Fru Hollekim krevde erstatning for uberettiget varetektsfengsling, og ble tilkjent kr. 25 000,- (tilsvarende ca. kr. 300 000,- i 2012 ) i erstatning den 21. oktober 1965 av Gulating lagmannsrett. Sigurd Hollekim krevde ingen erstatning.

Sigurd Hollekim giftet seg på nytt og bosatte seg på Sørlandet. Han døde i 1999, 80 år gammel.

Se ogsåRediger

KilderRediger