Hollekim-saken

norsk uoppklart drap i Bergen i 1958

Hollekim-saken eller «mysteriet Hollekim» er en av Norges uoppklarte drapssaker. Den begynte lørdag 18. januar 1958. Da forsvant frisørdamen Astrid Aardal fra sin bopel ved Skjoldskiftet i Fana ved Bergen. Hun ble meldt savnet, men ble aldri funnet.

I 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av henne, men hans forsvarsadvokat, Alf Nordhus, mente at tilståelsen var falsk, og Hollekim ble frikjent av retten.

HistorienRediger

På slutten av 1950-tallet leide frisørdamen Astrid Aardal lokaler på gården som ekteparet Hollekim forpaktet. Hun forsvant i midten av januar 1958, ekteparet Hollekim meldte henne savnet og meddelte politiet at hun forsvant fra gården den 18. januar 1958 med en bag med penger pålydende kr 33.000, som hun skulle bruke til å betale en gjeld. Politiet behandlet saken som en ordinær savnetmelding.

Etter over fem år uten noen spor etter forsvinningen, og etter at familien til Astrid Aardal hadde presset på for at noe måtte gjøres, bestemte politiet seg for å se nærmere på saken. Politiadjutant Øystein Djuvik fikk oppgaven høsten 1963. Djuvik mente at det var flere ting i forklaringen til ekteparet Hollekim som ikke stemte. Etter å ha foretatt undersøkelser mente han at Astrid Aardal umulig kunne ha hatt så mye penger i kontanter som kr 33.000 (tilsvarer i underkant av kr 400.000 i 2012). Han innkalte Sigurd Hollekim til avhør, og sa at han ikke trodde på forklaringen hans. Hollekim var på dette tidspunktet separert fra sin kone.

TilståelsenRediger

Den 9. oktober 1963 tilsto Sigurd Hollekim å ha tatt livet av Astrid Aardal. «Jeg skal legge alle kortene på bordet», sa han. Han fortalte at han var kommet i gjeld til frk. Aardal, og skyldte henne mellom kr 15.000 og kr 20.000. Drapsdagen skulle han betale første avdrag, kr 4.000, men hadde ikke pengene. Han lurte frk. Aardal med seg opp på låven under påskudd av at han trengte hjelp. Der slo han henne bevisstløs med en slegge og kvalte henne. To dager senere brente han liket på et bål.

Politiet anså nå saken som oppklart. De manglet riktignok et lik, men de hadde en tilståelse og et motiv for drapet.

Ektefellen blir siktet for medvirkningRediger

Den tidligere ektefellen innrømmet i avhør at hun visste om drapet, men hevdet at hun først fikk vite det dagen etter at det skjedde da ektemannen fortalte henne det på sengekanten. Politiet mente at hun ikke var så uskyldig som hun hevdet, og pågrep henne den 12. oktober 1963 og siktet henne for medvirkning til drap. Hun ble varetektfengslet den 14. oktober.

Endret forklaringRediger

Under den videre etterforskningen fastholdt Hollekim tilståelsen av drapet, men endret forklaringen om hvordan han ble kvitt liket. Han hevdet nå at han parterte liket på gården, og kjørte det med hest og kjerre til Flesland flyplass, hvor det pågikk anleggsarbeid, og dumpet det i fyllingen på flyplassen. Han sa at liket lå under asfalten på flyplassen. Politiet besluttet å grave opp deler av rullebanen, og et omfattende gravearbeid ble iverksatt i november 1964, men noe lik ble ikke funnet.

Gravearbeidet på flyplassen kostet ca. kr 100.000 (tilsvarer ca. kr 1.200.000 i 2012).

RettssakenRediger

Sigurd Hollekims forsvarer, Alf Nordhus, varslet allerede før hovedforhandlingene startet i Gulating lagmannsrett at han ville gå imot sin klients tilståelse og kreve frifinnelse.

Rettssaken startet i april 1965 og varte i fire uker. Sigurd Hollekim fastholdt tilståelsen. Alf Nordhus gikk imot sin klient, og hevdet at han ikke fikk saken til å stemme. Han mente at det lå i Sigurd Hollekims natur å påta seg all skyld. Han fortalte at i de møtene han hadde med den tiltalte i Bergen kretsfengsel hadde Hollekim aldri vært opptatt av sin egen skjebne, men hele tiden hatt bekymringer for sin tidligere kone, og for de fire barna. Han hadde også hatt bekymringer for de utgifter han påførte samfunnet ved å grave opp flyplassen.

Sigurd Hollekim var sterkt religiøs, og Nordhus mente i retten at han hadde levet seg inn i en slags Jesus-rolle, og at tilståelsen måtte sees i den sammenheng. Sigurd Hollekim protesterte ikke på det Nordhus hevdet.

Den tidligere konen endret sin forklaring i retten, og hevdet nå at hun ikke kjente noe til drapet. Hun lanserte nå flere teorier om forsvinningen.

Den 14. mai 1965 svarte lagretten «nei» på alle skyldsspørsmål.

SenereRediger

Saken er aldri blitt oppklart.

Fru Hollekim krevde erstatning for uberettiget varetektsfengsling, og ble tilkjent kr 25.000 (tilsvarende ca. kr 300.000 i 2012 ) i erstatning den 21. oktober 1965 av Gulating lagmannsrett. Sigurd Hollekim krevde ingen erstatning.

Sigurd Hollekim giftet seg på nytt og bosatte seg på Sørlandet. Han døde i 1999, 91 år gammel.

Se ogsåRediger

KilderRediger