Hjelmslekta

planteslekt i soleiefamilien

Hjelmslekta (Aconitum) er en slekt av høye, flerårige urter i soleiefamilien. Blomstene er hjelmformet. I Norge vokser én art vill, tyrihjelm. Selv om artene i denne slekta er svært giftige, dyrkes de i hager på grunn av de vakre blomstene.

Hjelmslekta
Storhjelm (Aconitum napellus)
Storhjelm (Aconitum napellus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Aconitum
L., 1753
Norsk(e) navn: hjelmslekta,
hjelmer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Ranunculales
Familie: Soleiefamilien
Antall arter: 300
Habitat: fuktig mark i skog og fjell
Utbredelse: nordlige halvkule
Arter:

Utvalgte arterRediger

  • Oktoberhjelm (A. carmichaelii) Den arten kommer fra Øst-Asia, og dyrkes i hager. Det norske navnet skyldes at denne arten blomstrer litt seinere enn de andre artene i slekten.
  • Prakthjelm (A. x cammarum [A. x stoerkianum]) Dette er en hybrid som dyrkes i hager. Den er steril, men formerer seg kraftig med rotskudd, så den kan ofte stå igjen i gamle, gjengrodde hager. Blomstene er blå og hvite.
  • Storhjelm eller venusvogn (A. napellus) Dette er en populær hageplante, som vokser vill i Europa nord til Storbritannia. Den har fiolette eller blå blomster.
  • Tyrihjelm (A. septentrionale [A. lycoctonum subsp. septentrionale])
  • Ulvehjelm eller gulhjelm (A. lycoctonum subsp. vulparia) Denne gulblomstrede underarten vokser vill i fjellene i Mellom-Europa, og brukes som hageplante. Den har blitt brukt til å lage ulvegift.
  • Aconitum variegatum Denne arten har blå blomster med hvite linjer. Den hører også hjemme i fjellene i Mellom-Europa, og blir brukt som hageplante.

Eksterne lenkerRediger