Daily Mail er en britisk morgenavis som utgis i London.

Daily Mail
LandStorbritannia[1]
TypeMorgenavis
FormatTabloid
Frekvens1 dag
Grunnlagt4. mai 1896
Eier(e)Daily Mail and General Trust
Jonathan Harmsworth
Grunnlegger(e)Alfred Harmsworth, Harold Harmsworth
UtgiverDMG Media
SpråkEngelsk
IdeologiKonservatisme
Opplag770 185 (1. mai 2023)[2]
HovedkontorLondon
ISSN0307-7578
OCLC16310567
Nettstedhttps://www.dailymail.co.uk/ (engelsk)

Avisen utgis nå i tabloidformat. Med et opplag på over 1,8 millioner daglige eksemplarer, er Daily Mail den nest største avisen i Storbritannia, etter The Sun.

Glimt fra avisens fortid rediger

Daily Mail ble grunnlagt i 1896 av Alfred Harmsworth. Avisen var preget av moderne trykkteknikk og nyhetsjournalistikk og ble på 1920-tallet Storbritannias største morgenavis. Redaksjonen i avisen har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformats avis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen.

Avisen offentliggjorde under parlamentsvalgkampen i oktober 1924 et angivelig brev fra Sinovjev rettet til Storbritannias kommunistiske parti og som oppfordret til væpnet opprør. Dette utløste stor oppmerksomhet og bestyrtelse.[3] Fire dager etter led Liberal Party store tilbakeslag, mens de konservative opplevde et valgskred og kunne avløse Labours regjering under Ramsay MacDonald. Sinovjevbrevet ble senere avdekket som en forfalskning.[4]

I begynnelsen av 1930-årene støttet avisen United Empire Party, som var stiftet av blant andre avisens eier lord Rothermere.[5] Rothermere sympatiserte den gang med Adolf Hitler og Benito Mussolini, og øvet innflytelse på avisens redaksjonelle linje i denne retning.[6][7]

Tidvis støttet Daily Mail i sine kommentarer også Oswald Mosleys British Union of Fascists (BUF), men tok avstand fra dem etter voldsutøvelse ved en BUF-manifestasjon i 1934.[8]

Sympatien med Nazi-Tyskland holdt seg derimot i flere år etter[9] og lord Rothermere gratulerte Hitler i 1939 med okkupasjonen av rest-Tsjekkoslovakia i et brev skrevet av ham personlig.[10]

Etter to års diskusjon oppnådde brukerne på engelsk Wikipedia i 2017 enighet om at Daily Mail ikke tillates som kilde, fordi brukerne bedømte avisens journalistikk som «stort sett upålitelig».[11]

Daily Mails forside 13. februar 1997 var likevel utslagsgivende for at to drapsmenn ble dømt for det rasistisk motiverte angrepet på den 18 år gamle arkitekt-studententen Stephen Lawrence som stod og ventet på bussen i Eltham i sørøst-London en aprilkveld i 1993. To uker senere hadde politiet arrestert flere gjengmedlemmer, men det skulle ta 18 år å få drapsmennene for retten. Først i januar 2012 ble David Norris og Gary Dobson dømt for drapet, som the Times hevdet ville kvalifisert som lynsjing om det hadde hendt i sørstatene i mellomkrigstiden. På et tidspunkt var samtlige fem mistenkte drapsanklaget, men fellende bevis manglet. I 1997 satte Daily Mail bilder av de fem på sin forside under overskriften MURDERERS: if we are wrong, sue us. The Guardian mente denne forsiden hadde gjort det umulig å overse saken, og Daily Mails journalistikk bidro til å endre den 800 år gamle loven om at en person ikke kunne anklages to ganger for samme forbrytelse. Denne reformen gjorde det mulig å få dømt Lawrences mordere.[12] Daily Mail-journalisten Stephen Wright mottok en Special Campaign Award for sin innsats til sakens oppklaring.[13]

Mail Online rediger

Daily Mails nettside har siden desember 2012 vært den mest besøkte engelskspråklige nettavisen. Da passerte den The New York Times i antall unike brukere per måned. I desember 2012 hadde Mail Online 45,3 millioner besøkende mens nytimes.com hadde 44,8 millioner.[14] I mai 2013 hadde Mail Online 50,2 millioner unike brukere.[15]

Bidragsytere rediger

Notable jevnlige bidragsytere rediger

Journalister

Tegnere

Fotografer

Tidligere skrivere rediger

Referanser rediger

  1. ^ (på en, fr, es, zh-hans, ar) The ISSN portal, Paris: ISSN International Centre, ISSN 1819-1819, ISSN 0307-7578, Wikidata Q70460099, https://portal.issn.org/ 
  2. ^ https://www.abc.org.uk/product/2115.
  3. ^ Nicholson Baker: Human Smoke: The Beginnings of World War II, the End of Civilization. Simon & Schuster, 2008, s. 12–13.
  4. ^ James Thomas: Popular Newspapers, the Labour Party and British Politics. Routledge, 2005, s. 75
  5. ^ Dennis Griffiths: Fleet Street: Five hundred years of the press. British Library, 2006, s. 249
  6. ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 163–168
  7. ^ S.J. Taylor: The Great Outsiders: Northcliffe, Rothermere and the Daily Mail. Weidenfeld & Nicolson, 1996
  8. ^ Cyprian P. Blamires (ed.): World Fascism: A Historical Encyclopedia, Volume 1. ABC-CLIO, 2006, s. 288, 435
  9. ^ Richard Griffiths: Fellow Travellers of the Right: British Enthusiasts for Nazi Germany, 1933–1939. Constable, 1980, s. 168
  10. ^ Neil Tweedie und Peter Day: When Rothermere urged Hitler to invade Romania. I: The Daily Telegraph, 1. mars 2005
  11. ^ Jackson, Jasper (9. februar 2017). «Wikipedia bans Daily Mail as 'unreliable' source». The Guardian. Besøkt 12. februar 2017. 
  12. ^ Gunnar Ringheim: «Forsida som skapte historie», Dagbladet 9. januar 2012
  13. ^ Stephen Wright, prisbelønt Daily Mail-journalist
  14. ^ Roy Greenslade (25. januar 2013): Mail Online goes top of the world. The Guardian.
  15. ^ Nicky Woolf (5. juli 2013): The British Are Coming—and They've Brought Newspaper. The Atlantic.

Eksterne lenker rediger