Hjørundfjorden

fjord på Sunnmøre, Norge

Hjørundfjorden er en arm av StorfjordenSunnmøre i kommunene Ørsta og Sykkylven i Møre og Romsdal. Fjorden er 33 kilometer lang inklusiv den innerste delen Storfjorden inn til Bjørke. Den er omkranset av en mengde spisse fjelltopper på begge sider. Fjellene rundt Hjørundfjorden er Sunnmørsalpene kjerneområde. Hjørundfjorden skiller to halvøyer: Rånahalvøya mot nord-øst (hovedsakelig Stranda og Sykkylven) og Kolåshalvøya mot sør-vest (Ørsta og Volda). En hypotese har vært at navnet skriver seg fra hjord i betydningen sverd fordi formen kan minne om et sverd med blad og skaft. Nyere navneforskning tyder på at navnet kommer hjarni som betyr horn eller topp og viser til fjelltoppene rundt fjorden.[1][2][3] Navnet har tidligere vært skrevet Hjǫroundarfjǫrðr (i Heimskringla), i sagaene finnes ellers formene Horundar-, Hörundar- og Harundar-. Vanlig lokal uttale er Jørongfjorden. Oluf Rygh antok at det opprinnelige navnet kan ha vært usammensatt Hjǫround.[4] Hjørund betyr topp, isse, tind og derfor navnet.[trenger referanse]

Hjørundfjorden
LandNorge
Del avStorfjorden
Kart
Hjørundfjorden
62°12′40″N 6°30′52″Ø

Se artikkelen Hjørundfjord for informasjon om den tidligere kommunen med samme navn.
Hjørundfjorden sett fra nord.
Utsikt fra Storhornet ved Store-Standal utover Hjørundfjorden mot Ålesund, Hjørundfjordstranda til venstre på bidet.

Nordre del i Hundeidvika er fjorden 5 kilometer bred. Den smalner mot fjordbunnene. På det dypeste er den 441 meter,[5] målt sør for Stavset og 440 meter utenfor Molaupen.

Norangsfjorden og Storfjorden er sidefjorder i Hjørundfjorden. Innerst i Storfjorden er det tydelig morenekant under vann og synlig over vann som Finnes og Kalnes, slik at det dannes en poll mot Bjørke. Området mottar mye nedbør med omkring 2000 millimeter ved Sæbø, mot 800 millimeter i Tafjord innerst på Sunnmøre.[2]

Fjellene langs fjorden

rediger
 
Store-Standal Foto: Johan Simon Seland

Østsiden av fjorden danner vestkanten av Rånahalvøya. Fjellsidene går her stupbratt ned i fjorden med kun få steder der det er plass til bosetning. Unntaket er blant annet Trandal. Fjellsiden er opprevet med gjøl der store snøskred er vanlige. Disse kan være til hinder for småbåttrafikken. Også kastevinder fra fjellene utgjør en viss fare for seilbåter.

Fjellene på vestsiden av fjorden er mer oppstykket og slakkere og gir plass til flere bosetninger. Dermed er vestsiden av fjorden også mer åpen med langstrakte dalarmer som er farbare. Den største dalen er U-dalen Bondalen med høyste punkt på Bondalseidet og ned Follestaddalen i Ørsta. I sidefjorden Norangsfjorden danner Smørskredtindane og Slogen det sørlige delen av Rånamassivet Gjennom den bratte V-dalen Norangsdalenen er det farbart over til Hellesylt i Stranda kommune. Lengre inne i fjordarma Storfjorden ligger Skjåstaddalen med forbindelse til Kvivsdalen og E39 Kvivsvegen. Ytterst i fjorden er det vei gjennom Standalen og over Standaleidet og ned Follestadalen. Fra Standaleidet er det mange sidedaler som gir tilgang til vestsiden av Sunnmørsalpene.

Skred og rasfare

rediger

Fjorden er ekstremt utsatt for ras av de fleste slag. Av de fem største kjente snøskred i Norge som har tatt flest liv, har tre rammet Hjørundfjorden eller sidearmen Norangsfjorden: 28 døde i Skylstadskredet 16. februar 1679, samme dag som 27 personer døde i Valsetskredet. 27 mistet livet da et skred fra fjellet Otóla rammet et brudefølge i tre båter på fjorden 1. januar 1770. I nyere tid mistet tre mennesker livet da skredet Korsen 19. februar 1968 utraderte grenda Rise i Bondalen, og sju i november 1971 ved Molaupen. Et stort steinskred i Norangsdalen skapte i 1908 Lygnstøylvatnet.

Næringer

rediger

I hovedsak er jordbruk og turisme næringsvei i området. Rundt fjorden ligger rundt 70 små vann. Et av disse er Tussevatnet, som har gitt navn til kraftselskapet Tussa. Formfin er en norsk møbelfabrikk lokalisert ytterst i fjorden i Hundeidvik på Hundeide. Fabrikken ble etablert i 1946.

Turisttrafikken begynte på slutten av 1800-tallet og flere kjente personer besøkte Hjørundfjorden og fikk i land på Øye. Blant andre keiser Wilhelm II og kong Oscar av Sverige. Wilhelmina av Nederland ferierte der 12 ganger fra 1921 til 1955.[2]

Samferdsel

rediger
 
Norangsdalen nær Stavbergvatnet


Bygdene Viddal, Leira, Bjørke og Finnes, innerst i fjordarmen Storfjorden, har veiforbindelse opp Skjåstaddalen med E39 Kvivsvegen i Volda kommune.

Fergesambandet mellom Sæbø og Lekneset er en del av riksvei 655 Norangsdalen mellom Ørsta og Tryggestad i Stranda kommune. Denne strekningen betjenes også av en rute mellom Skår, Lekneset, Sæbø, Trandal og Standal. For de veiløse grendene Skår og Trandal er fergesambandet den eneste faste transportforbindelsen med omverdenen.

Fra Standal går det vei langs fjorden nordover til Festøy, hvor Hjørundfjorden går over i Storfjorden. Fra Festøy er det fergesamband til Solavåg på nordsiden av Storfjorden og til Hundeidvik i Sykkylven kommune på østsiden av Hjørundfjorden. E39 fortsetter videre langs Vartdalsfjorden mot Ørsta.

Etymologi

rediger

Fjordens navn kan komme av «sverd» (hjorr) da fjordens form kan sammenlignes med et sverd. En annen teori er at den er oppkalt etter Hjørungane. Dette er tre stener som ligger ytterst i fjorden. Men Hjørund tyder også topp, isse, tind så det er mest nærliggende at det er grunnen

Fjordens navn har ofte blitt forvekslet med Hjørungavåg. Dette har ført til usikkerhet om hvor Jomsvikingslaget sto, med blant annet teorier om at Bue Digres gull skulle ha blitt gravet ned på Bjørke. Innerst i Storfjorden på Bjørke ble det også utført leting og utgravning for å bevise teorien, uten at dette lyktes.

Bygdene i Hjørundfjorden

rediger
Krets Navn Merknad Bilde
Strendene øst Hundeidvik
Strandabøen
Molaupen
Nes
Trandal
Strendene vest Brattheim
Skarbøen
Øyra
Saltre
Klubbenes
Stigane
Årsneset
Ytre-Standal  
Stavset
Store-Standal   Hundeidvik


Storfjorden (Ørsta) Sæbø  
Sentrumsbygg i Sæbø
Bondalen

Referanser

rediger
  1. ^ Til fots i Norge. Oslo: Den norske turistforening. 2000. ISBN 8290339062. 
  2. ^ a b c Grimstad, Leiv Arne (1995). Sunnmørsalpane: tindelandet. Larsnes: Vista. ISBN 8299217768. 
  3. ^ Randers, Kristofer (1962). Sunnmøre: reisehåndbok. Ålesund: Ålesund-Sunnmøre Turistforening. 
  4. ^ Rygh, O. (1896). Norske Fjordnavne. Kristiania: Aschehoug. 
  5. ^ Mo, Jostein O. Under Sunnmørsalpane. Norbok. ISBN 8299217709. 

Litteratur

rediger
  • Lars Strømme og Ragnar Standal: ++ 1993 Hjørundfjordbøkene (1-5)
  • Lunden, Kåre (1986): «Slaget ved Hjørungavåg : dikting, historie, nasjonal myte» i Middelalderforum, 1986, nr. 3/4, s. 86-96

Eksterne lenker

rediger


Bilder

rediger