Hilarion Capucci

syrisk prest

Hilarion Capucci (arabisk: هيلاريون كبوجي; født 2. mars 1922 i Aleppo, død 1. januar 2017 i Roma[2]) var en syrisk melkittisk katolsk teolog, hjelpebiskop og politisk aktivist for palestinernes interesser. Han er blitt æret med frimerker i Irak, Libya, Sudan, Egypt og Syria.

Hilarion Capucci
Født2. mars 1922Rediger på Wikidata
Aleppo
Død1. jan. 2017[1]Rediger på Wikidata (94 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1947–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1965–)
  • titulær erkebiskop (1965–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetSyria
UtmerkelserOrder of Jerusalem (2013)

Liv og virke rediger

Prest rediger

Etter studier i katolsk teologi og liturgi ved et presteseminar ble Capucci presteviet 20. juli 1947 i basilianene av Aleppos ordenssamfunn. Han virket så i sjelesorgen for melkittiske katolikker i nesten to tiår.

Biskop rediger

Den 30. juli 1965 ble han hjelpebiskop for det melkittiske patriarkat av Antiokia, som har sete i Damaskus, med pesonlig tittel som erkebiskop med oppdrag å lede kirken i sentrale og sørlige deler av Det Hellige Land (Caesarea in Palaestina dei Greco-Melkiti). Han ble bispeviet 5. september samme år av patriark Maximos IV kardinal Sayegh. Han var i krafyt av dette oppdrag patriarkalvikar, patriarkaleksark og protosynkellos i Jerusalem.[3] Senere omtalte han seg som emeritert patriark av Jerusalem.[4]

Han deltok på 2., 3. og 4. sesjon av Annet Vatikankonsil.

Politiske aksjoner rediger

Erkebiskop Capuccio støttet den palestinske befolkning bestrebelser for å oppnå en egen stat. Han argumenterte at solidaritet mellom de kristne og deres muslimske medborgere kunne forhindre de gryende kraftigere motsetninger mellom de abrahamittiske religioner ved det at de viste at de var forbundet i arbeidet for rettferdighet.

I august 1974 ble erkebiskop Capucci arrestert av italiensk militær idet han forsøkte å smugle automatrifler, håndvåpen, TNT og håndgranater inn på Vestbredden i sin Mercedes Sedan. Han ble dømt til tolv års fengselsstraff[5] for å han misbrukt sin diplomatiske status for å smugle våpen til PLO.[6]

Capucci var blant de fengselede som uten fremgang ble krevet løslatt av palestinske kaprere under gisselkrisen i Kfar Yuval i 1975[7].

I 1976, under gisseldramaet på flyplassen i Entebbe i Uganda, en aksjon foretatt av FPLP (Folkefronten for Palestinas frigjøring), krevde de tyske og palestinske gisseltakerne som hadde ført et fransk passasjerfly dit, at Israel måtte løslate 53 pro-palestinske fanger, blant dem erkebiskop Capucci.[8] Israelske styrker klarte ved en overraskelsesaksjon å beseire gisseltakerne og befri deres fanger.

En intervensjon fra Den Hellige Stol førte senere til at Capucci ble løslatt fra fengsel etter tre år. Han ble utvist fra Israel.

I 1980-årene ble Capucci medlem av Christian Peace Conference. Han var med på denne organisasjonens VI. Allkristne fredsforsamling 1985 i Praha og valgt inn i et utvalg under gruppen for videre oppfølgingsarbeid.

Erkeniskop Capucci protesterte i 2003 mot Irakkrigen og skrev forordet til en bok av den amerikanske marineoffiser John Sharpe som oppfordret til fordømmelse av krigen.

I februar 2009 var Capucci ombord et libanesisk skip som forsøkte å bryte den israelske blokkade og bringe hjelpemateriell til befolkningen på Gazastripen. Skipet ble oppbragt av den israelske marine og lasten beslaglagt.[9]

I mai 2010 ledsaget Capucci en skipskonvoi fra Free-Gaza-bevegelsen[10]. Skipene ble bordet at den israelske marine. Erkebiskop Capucci var ombord skipet MS «Mavi Marmara», der ni mennesker mistet livet. Han ble først bragt til Be'er Sheva-fengselet og senere sendt ut fra Israel.[11]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ "سفارة فلسطين في الفاتيكان تنعى مطران القدس في المنفى "كابوتشي Arkivert 8. februar 2017 hos Wayback Machine. KHBRPress.com, 1. januar 2017, lest 1. januar 2017 (arabisch; „Palästinensische Botschaft im Vatikan trauert um ‚Capucci‘, im Exil lebender Bischof von Jerusalem“).
  3. ^ Territory Dependent on the Patriarch of Jerusalem, Palestine (Greek-Melkite Rite). GCatholic.org, abgerufen am 1. Januar 2017.
  4. ^ Meriana Alrabadi: Arab-American Activism: Archbishop Hilarion Capucci Speaks at ADC’s Sunday Lunch. Arkivert 8. juni 2011 hos Wayback Machine. Washington Report on Middle East Affairs, August 2009, S. 51–52, abgerufen am 1. Januar 2017.
  5. ^ Zile, Dexter Van (2010), «Gun-Running Bishop On Flotilla», The Camera: Media Report 19 (2): 10–11, ISSN 1086-7503 
  6. ^ Tilman Tarach: Der ewige Sündenbock: Israel, Heiliger Krieg und die „Protokolle der Weisen von Zion“: Über die Scheinheiligkeit des traditionellen Bildes vom Nahostkonflikt. Edition Telok, Berlin u. a., 2016, ISBN 978-3-9813486-2-0. Leseprobe aus Kapitel 10: „Der Mörder ist immer der Jude“ auf dem Blogspot von Tilman Tarach, lest 1. januar 2017.
    Israel: Kreuzigt ihn. Der Spiegel 35/1974, 26. august 1974, s. 89, lest 1. januar 2017.
  7. ^ Chronologies of Modern Terrorism. Routledge. 28. januar 2015. s. 190. ISBN 978-1-317-47465-4. 
  8. ^ Le Monde: Quarante ans après la prise d'otages d'Entebbe, les révélations des archives diplomatiques, Marc Ouahnon, 28. desember 2016 www.lemonde.fr/grands-formats/visuel/2016/12/28/quarante-ans-apres-la-prise-d-otages-d-entebbe-les-revelations-des-archives-diplomatiques_5054845_4497053.html.
  9. ^ [www.vol.at/israel-schob-gaza-hilfsaktivisten-ab/news-20090206-10310539 Israel schob Gaza-Hilfsaktivisten ab, Vorarlberg Online, 2009-02-06. lest 2017-01-01]
  10. ^ Paul McGeough: Tension builds as flotilla approaches Gaza. Brisbane Times, 31. Mai 2010, lest 1. januar 2017).
  11. ^ Israel to deport former Jerusalem Archbishop on board flotilla. Arkivert 1. januar 2017 hos Wayback Machine. Ma'an News Agency, 1. Juni 2010, lest 1. januar 2017.
  12. ^ capucci, lest 18. november 2021