Hidra

øy i Flekkefjord, Vest-Agder

Hidra er ei øy i Flekkefjord kommune i Agder med om lag 530 innbyggere (2016). Oppdrett av laks utgjør en stor del av næringslivet. Hidra er et populært feriemål.

Hidra
Hidra from east.JPG
Geografi
Areal20,4 km²
Lengde4 kilometer
Bredde7 kilometer
Administrasjon
LandNorge
Posisjon

Hidra
58°13′48″N 6°32′52″Ø

Kirkehamn på Hidra

HistorikkRediger

Det eldste kjente navnet på øya er Hítr[1], og navnet ble senere til Hitterø. Hidra har hatt bosetting siden steinalderen og det er mange funn derfra og framover som viser bosettinger i kontakt med utlandet. De eldste funn er datert til rundt 9500 år før vår tid. Det er gjort rike funn fra vikingtiden og en runestein som ble funnet på Reistad, Reistadsteinen, har følgende innskrift: «Yðingr ek Vakr nam reit» (moderne bokmål: Yding. Jeg, Vakr, har tatt jorden i besittelse). På Hæstad ble det i 1845 funnet en gullskatt bestående av en armring og en stor halsring i gull. Funnene er utstilt på Historisk museum i Oslo.

23. juli 1406 støtte engelske fiskere og tyske (hanseatiske) skipsmannskaper sammen ved Hidra. Under sammenstøtet skal tyskerne ha drept over 80 engelske fiskere.[2]

Hidra var fra 1837 en del av Nes og Hidra (Nes og Hitterø) formannskapsdistrikt. 8. oktober 1893 ble Nes og Hidra kommune delt i to, og Hidra (Hitterø) ble selvstendig kommune med 2075 innbyggere. Nes kommune hadde ved opprettelsen 1704 innbyggere. I 1920 ble kommunenavnet endret fra Hitterø til Hidra.

1. januar 1965 ble Hidra, som da hadde 1277 innbyggere, sammen med Gyland, Nes, samt det meste av Bakke kommune (unntatt Øksendal), slått sammen til nye Flekkefjord kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.

Hidra landfastRediger

Våren 2007 ga Samferdselsdepartementet tilsagn om at en undersjøisk tunnel til øya (senere kjent som Hidratunnelen) kunne delfinansieres ved innsparte ferjesubsidier og bompenger i lang nok tid til at prosjekteringsarbeidet kunne settes i gang. Tunnelen vil følge nesten samme rute som ferja går i dag. 20. august 2010 kom det endelige vedtaket, men etter anbudsrunden i februar 2012 viste det seg at totalkostnadene ville overskride den gitte rammen. I oktober 2013 sa derfor fylkesutvalget i Vest-Agder nei til å jobbe videre med tunnelprosjektet, men Flekkefjord kommune ville arbeide for å ta prosjektet opp igjen.[3]

Topografi og geologiRediger

Øya består nesten utelukkende av granitt, med litt moreneavsetninger i fjellsprekkene. Sett fra havet er øya en grå klump. Innsiden er atskillig mere gjestmild, med eike- og annen løvtreskog og en del sjelden flora – blant annet viltvoksende primula, som lokalt kalles «kosmar» (kusymre). Høyeste punkt på øya er Langelandsfjellet, 291 meter over havet.

Øya er delt av Eiekanalen innerst i Rasvågfjorden, med gjennomfart for småbåter (maksimalt 45 fot og ikke for stort overbygg på grunn av bropassering). Øyas strategisk gode plassering førte til at tyske okkupasjonsmakter bygde et av sine større artillerianlegg på Hågåsen over Kirkehamn i løpet av andre verdenskrig.

Gruvedrift etter feltspat og kvarts[4]Rediger

I perioden 1850-1931 har det vært gruvedrift etter feltspat og kvarts i noen større og mindre brudd/gruver på Hidra. Gruveproduktene ble delvis brukt i porselensfabrikker i Norge, og delvis eksportert til England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Danmark og Polen.

Ulland (1994) skriver at det fantes ti gruver, men nevner åtte gruver eksplisitt: Slådelslia (Ligruven), Urstad, Veisdal, Skolehusgruva, Igletjønn, Meåsen, Veisdal, Helle.

På Mindat.org finner man i tillegg: Kokjen, Reserau, Sønnevig.[5]

Egersund Fajancefabrikk[6] blir nevnt som kunde.

Noen av disse gruver var rik i aksessoriske mineraler, og de ble tatt vare av. De ble solgt til Christiania Minekompani[7] i Oslo. Ulland (1994) nevner kun salg av thoritt eksplisitt, men gadolinitt-(Y)[8], aeschynitt-(Y)[9], Euxenitt-(Y)[10] m.m. som også ble funnet i noen av disse gruver, ble sikkert også samlet inn og solgt. Det var særlig barn som samlet disse sjeldne mineraler, og fikk inntil 5 kroner pr. fyrstikkeske.

KulturRediger

KirkerRediger

Kirken på øya ligger i Kirkehamn.

MuseumRediger

I Rasvåg ligger kystmuseet Fedrenes Minne.

Kunstneren Olav OmlandRediger

Kunstmaleren og dikteren Olav Omland (1909–1998) bodde hele sitt liv på øya, og han fant stadig nye motiv herfra. Omland laget tekst og melodi til «Hidrasangen». Kongshamn Bryggerestaurant har en midlertidig utstilling av en del av samlingen hans.

SkalldyrtreffetRediger

Det årlige sommerarrangementet «Skalldyrtreff» tar utgangspunkt i tilgangen på fersk sjømat, og i løpet av arrangementshelgen arrangeres konserter og andre aktiviteter for lokalbefolkningen og sommerturister. I løpet av arrangementshelgen kåres «Årets Hidravas».[11][12]

Flekkefjord landskapsvernområdeRediger

De ytre delene av øya i sør og sørvest inngår i Flekkefjord landskapsvernområde sammen med den sørlige delen av Andabeløya, et større område på fastlandet og tilliggende sjøområde.[13]

ReferanserRediger

  1. ^ Vågen Jægtnes, Inger (1989). Fra Hidras historie. Eget forlag. s. 2. ISBN 82-991944-0-7. 
  2. ^ «Tragedien ved Hidra 23. juli 1406». arkeologi.blogspot.no. Besøkt 25. mars 2017. 
  3. ^ «Fv. 469 Hidra landfast». web.archive.org. vegvesen.no. 5. august 2014. Besøkt 12. februar 2021. «Vegprosjektet Hidra landfast avventes inntil ny politisk avklaring finner sted i Vest-Agder fylkesting høsten 2015. | Du kan lese mer om vedtaket i Vest-Agder fylkesting fra oktober 2013 her. | Med en 3,5 kilometer lang undersjøisk tunnel skal øysamfunnet Hidra i Flekkefjord få vegforbindelse til fastlandet.» 
  4. ^ Ulland, L.A. (1994). «Gruvedrift». Kystmuseet Fedrenes Minne, Hidra. Besøkt 20. mars 2021. 
  5. ^ «Hidra (Hitterø), Flekkefjord, Agder, Norway». Mindat.org. Besøkt 20. mars 2021. 
  6. ^ «fayancemuseum – Steintøy både til hverdag og fest». Grand Egersund. Besøkt 20. mars 2021. 
  7. ^ «"Christiania Minekompani" i Kristiania forretningsstand i 300 aar : jubilæumsaaret 1924». A-S Helge Erichsen Forlag - Kristiania. Besøkt 27. mars 2021. 
  8. ^ «Gadolinite-(Y) fra Hidra». Mindat.org. Besøkt 20. mars 2021. 
  9. ^ «Aeschynite-(Y) fra Hidra». Mindat.org. Besøkt 20. mars 2021. 
  10. ^ «Euxenite-(Y) fra Hidra». Mindat.org. Besøkt 20. mars 2021. 
  11. ^ Thime, Erik (26. juni 2019). «(+) Skalldyrtreff med NM-runde i vannjet». Avisen Agder (norsk). Besøkt 12. februar 2021. «Hvem som blir årets Hidravas er noe mange er spent på. Det ryktes at komiteen har fått inn mange forskjellige og gode forslag.» 
  12. ^ Torgersen, Alf Sverre (29. juni 2019). «(+) Her er noen av årets hidravaser!». Avisen Agder (norsk). Besøkt 12. februar 2021. «Et av mange høydepunkt under Skalldyrtreffet er utdeling av Hedersprisen: Årets Hidravas.» 
  13. ^ Hidra i Miljødirektoratets nettsted Naturbase

Eksterne lenkerRediger