Thoritt er et radioaktivt mineral som består av thoriumsilikat, ThSiO4. Fargen er vanligvis brun til svart, eller oransjegul hos varieteten orangitt. Mineralet er tetragonalt og isotypt med zirkon og thorogummitt. En uranrik varietet kalles uranothoritt.

Thoritt
Thorittkrystall fra Kemp urangruve i Ontario (størrelse: 2.2 x 2.2 x 1.6 cm)
Generelt
Formel(Th,U)SiO4
GruppeSilikatmineraler
SymmetriTetragonal - ditetragonal dipyramidal (4/m 2/m 2/m)
Enhetscellea = 7.13 Å, c = 6.32 Å; Z = 4
Identifikasjon
FargeGul-oransje, brungul, brunsvart, svart
Krystalform (habit)I firkantet prisme, eller pseudo-åttesidige krystaller; også massive
KrystallsystemTetrahedral
Kløvtydelig på {110}
BruddMuslig
FasthetSprø
Hardhet (Mohs)4.5 - 5
Glansglassaktig til harpiksaktig
StrekfargeLysoransje til mørkebrun
TransparensNesten ugjennomsiktig, gjennomsiktig i tynne fragmenter
Spesifikk vekt6.63 - 7.20
Brytingsindeksnω = 1.790 - 1.840 nε = 1.780 - 1.820
Dobbeltbrytingδ = 0.010 - 0.020
Andre egenskaperRadioaktiv
Kilder[1][2][3]
Andre mineraler
Liste over mineraler

Thoritt ble først oppdaget i 1828 på Løvøya ved Brevik i Telemark av prest og mineralog Hans Morten Thrane Esmark, som sendte de første prøvene av dette svarte mineralet til sin far Jens Esmark, professor i bergvitenskap.[4][5] Orangitt ble også funnet først i norske forekomster, i 1851. Mineralet finnes på pegmatittganger, dels nefelinsyenittiske (Langesundsfjorden), dels granittiske (særlig ved Arendal). Før de store forekomstene av monazittsand i Brasil og andre steder ble funnet, var thoritt den viktigste kilden for framstilling av thoriumoksid, som blir brukt i glødehetter i Auer-brennere og Petromax-lamper. Thoritt var før etterspurt og ble produsert fra flere norske forekomster.

En langt sjeldnere form av ThSiO4 har monoklin monazittstruktur. Denne er ikke funnet i Norge.

Kilder

rediger
  1. ^ Webmineral data
  2. ^ Mindat.org
  3. ^ Handbook of Mineralogi
  4. ^ Berzelius, M. (1829). «Thorite, a new mineral, and thorina, a new earth». Philosophical Magazine. Series 2. 6 (35): 392. doi:10.1080/14786442908675174. 
  5. ^ Berzelius, J. J. (1829). «Untersuchung eines neuen Minerals und einer darin enthaltenen zuvor unbekannten Erde». Annalen der Physik und Chemie. 92 (7): 385. Bibcode:1829AnP....92..385B. doi:10.1002/andp.18290920702.