Hidra kirke
Hidra kirke er en åttekantet og korsformet kirke fra 1854 i Flekkefjord kommune i Agder fylke. Den ligger i tettstedet Kirkehamn på øya Hidra og står på et liste nes som stikker ut i havnen.
| Hidra kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Flekkefjord | ||
| Plassering | Kirkehamn | ||
| Bispedømme | Agder og Telemark bispedømme | ||
| Byggeår | 1854 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | empire, historisme | ||
| Arkitekt | Christian Heinrich Grosch | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Beliggenhet | |||
 Hidra kirke 58°13′57″N 6°32′00″Ø | |||
Bygget
redigerByggverket er i tømmer og har 700 plasser (500-600 sitteplasser ifølge Myckland[1]). Den er en mellomting mellom langkirke og korskirke, med en kombinasjon av åttekantet og korsformet grunnplan.[2] Regjeringen ga løyve til oppføring av kirken i 1851 og den ble innviet i 1854. Kirken har mange likhetstrekk med Kistrand kirke i detaljer som utforming av takrytter og vinduer. Ifølge Eldal har kirkens utforming innslag av historisme og er også eksempel på variasjonen i 1800-tallets kirkebygging.[3] Myckland karakteriserer stilen som empire.[1]
Døpefonten er fra omkring 1600, kirklokkene er fra 1609 og 1752 og ble brukt i den forrige kirken.[4] Til kirken hører også et gotisk alterstaup og dåpsfat fra 1600-tallet, og en bibel fra 1717; begge stammer fra den tidligere kirken som stod på stedet, og som ble revet i 1852.
Kirken fikk orgel i 1913 betalt av innsamlede midler. Det ble satt inn vedovner i 1877 og elektrisk oppvarming i 1951. I 1929 ble interiøret malt i lyse farger. Koret har et glassmaleri.
Dagens altertavle er malt av Marcelius Førland, en kunstner fra Kvinesdal, og var en gave fra Astrid og Peter M. Sivertsen.[5][6] Ekteparet Sivertsen ga også penger til å installere varmeapparater i kirken.[6]
Historikk
redigerI kirken ble det satt opp en utstilling laget til 150-årsjubileet. I den utstillingen kunne man se tegninger, skrifter og annet som viser Hidra har vært kirkested siden 1348, da en prest i «Hitra kirkja» ble nevnt.[1]
Ifølge Ringard ble det allerede i 1060 oppført en liten steinkirke i Kirkehavn på Hidra. Hidra kirke var tidligere under Sogndal i Dalane (etter svartedauden mistet trolig Hidra rett til egen prest[1]), og det var ofte messefall på grunn av lang og besværlig reise fra Sokndal. Fra 1746 var det fastboende kapellan på Hidra.[1] I 1820 ble Flekkefjord eget prestegjeld med Hidra som anneks, og i 1824 ble Flekkefjord og Hidra overført fra Dalane til Lister prosti.[7] Den forrige kirken var av treverk og i dårlig stand og ble revet i 1852, det er uklart om dette var en kirke fra middelalderen. Rester av altertavlen i den forrige kirken og tavlen ble trolig laget av Pieter Reimers på 1600-tallet.[1]
Minnesmerke over falne
redigerVed kirken står et minnesmerke over de som falt i strid eller som omkom på sjøen i perioden 1940–1945, det vil si under andre verdenskrig.[1]
Bildegalleri
rediger-
-
Kirkehavn i 1973.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g Myckland, Haakon Falck (1957). Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Vest-Agder Vestre del. Oslo: Norsk faglitteratur.
- ^ (no) «Hidra kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ^ Eldal, J.C.: Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Avhandling for dr.philos., 1997.
- ^ Breen, Olav (1992). Glitrende Sørlandet. Oslo: Lunde.
- ^ Østby, Leif (1982). Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 1 : A-G. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ a b «De glemte aldri Kirkehamn : Aldershjemmet nyter godt av det og altertavlen malt av Marcelius Førland er gitt av Astrid og Peter M. Sivertsen». Avisa Agder. Flekkefjord. 22. desember 1976.
- ^ Ringard, Morten (1942). Flekkefjords historie. Oslo: Cammermeyer.
Eksterne lenker
rediger- (no) «Hidra kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Flekkefjord kirkelige fellesråd om kirken