Hexathelidae er en gruppe (familie) av edderkopper som tilhører den forholdsvis primitive gruppen Mygalomorphae. Denne familien, som omfatter noen meget giftige arter, er representert med to arter i Europa.

Hexathelidae
Porrhothele antipodiana, hann
Nomenklatur
Hexathelidae
Simon, 1892
Hører til
Mygalomorphae, edderkopper, edderkoppdyr, leddyr
Økologi
Antall arter: ca. 85
Habitat: for det meste underjordisk levesett
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Nord-Amerika, men svært spredt utbredt
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore til store (10-50 mm), middels kraftige edderkopper, rødlige eller brune til svarte, lite hårete. De har store og meget kraftige chelicerer. Forkroppen er mer eller mindre blank, øynene sitter tett sammen nær forkanten. Det ytre paret av spinnvorter er tre-leddete og svært lange, og holdes oppoverrettet.

Levevis rediger

Hexathelidae lever i ofte ganske dype, silkekledte ganger i jorda. De bygger traktformede nett, edderkoppen sitter i bunnen av trakten og venter på bytte. De kan leve flere år. Mange av artene lever i regnskogs-områder, en del, blant andre Atrax robustus, er ofte å finne nær hus.

Giftige arter rediger

 
Atrax robustus, hunn i truestilling, merk de kraftige chelicerene

Disse edderkoppene har meget kraftige chelicerer som har store giftkjertler som sitter inne i chelicerene. Selv om de ikke er av de største mygalomorfe edderkoppene, har de meget kraftige bitt, det er kjent at de kan bite gjennom fingernegler. Tre slekter er regnet som farlige for mennesker: Atrax og Hadronyche i Australia og Macrothele i Sørøst-Asia (de to europeiske artene i den sistnevnte slekten er ikke regnet som farlige). Særlig beryktet er Atrax robustus, som er utbredt i et ganske lite område rundt Sydney i Australia. Den er meget giftig og har også ord på seg for å være aggressiv. Hunnene lever hele sitt liv i dype ganger i jorda og kommer sjelden i kontakt med mennesker med mindre noen graver ut gangene, mens hannene kan vandre rundt om nettene på leting etter hunner, da kan det hende at mennesker blir bitt. Hannene blir tiltrukket til vann, og faller ofte ut i svømmebassenger eller lignende. Mange bitt har skjedd når mennesker har plukket opp en tilsynelatende livløs edderkopp fra vannet. Et annet risikomoment er dersom katter fanger edderkoppene og drar dem inn i hus – katter er helt ufølsomme for giften. Lokale sykehus har beredskap med motgift mot denne arten, så det er i dag sjelden at noen kommer alvorlig til skade på grunn av denne arten, og det har ikke vært registrert dødsfall siden motgiften ble tatt i bruk i 1981.

Utbredelse rediger

De fleste artene i denne familien finnes i Australia, New Zealand og tropisk Asia. Utover dette finnes det to arter i det vestlige middelhavsområdet, to arter i Sentral-Afrika og to arter i det sørlige Sør-Amerika.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger