Hermann Louis Brill
Hermann Louis Brill (1895–1959) var en tysk motstandskjemper, høyskolelærer, publisist og politiker (USPD, SPD). Han var fra 1919 til 1953 medlem av ulike parlamenter i Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken og Forbundsrepublikken Tyskland.
| Hermann Louis Brill | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1895[1][2][3][4] Gräfenroda[5] | ||
| Død | 22. juni 1959[1][3][4][6] (64 år) Wiesbaden[7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Friedrich-Schiller-Universität Jena | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Biografi rediger
Han ble født som snekkermester og hadde fire søsken. Han studerte fra 1909 til 1914 ved lærerskolen i Gotha. Han begynte som folkeskolelærer i 1914 og deltok som frivillig under første verdenskrig.[8][9]
Under novemberrevolusjonen i 1818/1819 skrev Brill utkast til en sovjetrepublikk (tysk: Räterepublik) i Gotha. Kunnskapen for å klare dette hadde han tilegnet seg på egenhånd. Fra 1924 til 1926 studerte han jus, politisk økonomi, sosiologi og filosofi i Jena. Han tok den juridiske doktorgrad samme sted i 1928.[10][8][11]
Brill hadde fra 1933 kontakt med Jakob Greidinger og Otto Jensen i motstandsgruppen Befreiung der Arbeit, som straks ble avslørt av Gestapo. Brill reiste i 1934 til Berlin der han knyttet seg til en krets av SPD-folk og fagforeningsfolk og undersøkte mulighetene for et samarbeid mellom sosialdemokrater og kommunister. Sammen med bokhandler Otto Brass skrev han tipunktsprogrammet til den sosialdemokratiske Tyske folkefront. Den 21. september 1938 ble han arrestert og 29. juli 1939 dømt til ti års fengsel av Volksgerichtshof. Han satt inntil 1943 i Brandenburg-Görden fengsel og deretter i Buchenwald. Der utviklet han i samarbeid med sosialdemokratiske, kommunistiske og kristelige fanger, et program for en etterkrigspolitikk i Tyskland, det såkalte Buchenwald-mainifestet. Hans eneste søster ble i 1945 myrdet i Ravensbrück.[12]
Han var fra juni til juli 1945 ministerpresident i Thüringen. I Thüringen som lå i den sovjetiske okkupasjonssonen, ble han stadig mer isolert politisk og dro derfor til Vest-Tyskland. Han var 1946 til 1949 leder av regjeringskontorene i Hessen, under ministerpresidentene Karl Geiler og Christian Stock. I 1948 deltok han under forfatningskonventet på Herrenchiemsee, som forberedelse til Det parlamentariske råd. Fra 1949 var han medlem av Forbundsdagen.
Ettermæle rediger
Brill regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[13]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001539, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Hermann Louis Brill, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brill-hermann-louis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000267, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Brill, Hermann Louis | Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur». www.bundesstiftung-aufarbeitung.de (tysk). Besøkt 9. februar 2023.
- ^ Biographie, Deutsche. «Brill, Hermann - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Hermann Louis Brill». www.demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Hermann Brill - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «Gedenkstätte Deutscher Widerstand - Biografie». www.gdw-berlin.de. Besøkt 9. februar 2023.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.