Åpne hovedmenyen
Hermann Höfle
Hoefletelegram.jpg
FødtHermann Julius Höfle
19. juni 1911[1]
Salzburg[2]
Død21. august 1962 (51 år)
Wien[3]
Beskjeftigelse Soldat[4], politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Schutzstaffel

Hermann Julius Höfle, også kalt Hans eller Hermann Hoefle, (født 19. juni 1911 i Salzburg, død 21. august 1962 i Wien) var en østerrikisk SS-offiser (Sturmbannführer) og Holocaust-mistenkt under det tredje rike. Han var bilmekaniker av yrke og hadde i Salzburg en periode drevet et taxifirma.[5]

Han var underordnet Odilo Globocnik i Aksjon Reinhardt og var ansatt som ekspert på deportasjon og utryddelse. Hos Globocnik hadde han tittelen Leiter der Hauptabteilung "Einsatz Reinhardt" beim SS- und Polizeiführer im Distrikt Lublin (leder for avdelingen for Aksjon Reinhardt ved SS- og politisjefens kontor i Lublin-distriktet) eller Referent der Judenangelegenheiten - Sonderaktion Reinhardt.[6]

Höfle meldte seg inn i det østerrikske nazipartiet i 1930 mens det var ulovlig og i NSDAP i 1933. Han satt fengslet i Salzburg noen måneder i 1935-1936 på grunn av sin politiske virksomhet. Adolf Eichmann la merke til Höfle og anbefalte ham til Globocnik. Höfle arbeidet i Sudetenland rett for krigen brøt ut.[7][8] Amon Göth fra Wien arbeidet i Globocniks stabe sammen med Höfle før Göth flyttet til Płaszów.[9]

«Höfle-telegrammet» fra 11. januar 1943 angir totalt «ankommet» tilintetgjørelsesleirene innenfor «Einsatz Reinhart» 1 274 166 ved utgangen av 1942.

Etter invasjonen av Sovjetunionen arbeidet han i Mogilev og flyttet deretter til Lublin hvor han arbeidet under Globocnik. Han spilte en sentral rolle ved deportasjonene fra Mielec, Lublin, Rzeszów, Warszawa og Bialystok. Höfle koordinerte deportasjonene fra Generalguvernementet til utryddelsesleirene. Han hadde også ansvar for mottak av transporter til Belzec fra Tyskland og Tsjekkoslovakia. I mai 1942 ble polske arbeidere erstattet av deporterte jøder og Höfle sørget i Lublin for å sortere ut de arbeidsføre mens resten ble sendt til drapsanlegget i Belzec. Han sendte 11. januar 1943 et telegram til HSSPF i Krakow og Eichmann i Berlin. Telegrammet, «Höfle-telegrammet», oppga at i Aksjon Reinhardt var 1 274 166 i løpet av 1942. Telegrammet ble i år 2000 funnet i britiske arkiver og det er lite som tyder på at britisk etterretning under krigen forsto det egentlige innholdet i telegrammet. Han medvirket i Aktion Erntefest («aksjon høstfest») der 43 000 jøder ble drept 3-4. november 1943, noe som var den største enkeltmassakre i løpet av krigen. Höfles medvirkning til Erntefest ble bekreftet av Jakob Sporrenberg. Han tjenestegjorde en kort periode i Sachsenhausen, Nederland og Belgia, før han reiste til Globocnik som da arbeidet i Trieste. I forbindelse med oppstanden i Republikken Slovakia høsten 1944 ble han utnevnt til HSSPF der og medvirket til jakten på de gjenværende jødene i Slovakia. Han ble arrestert i 1961 i forbindelse med disse forbrytelsene. Höfle begikk selvmord i fengselet før rettssaken.[6][8][7][10]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 2. apr. 2015
  5. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East. McFarland.
  6. ^ a b Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. Holocaust and Genocide Studies, 15(3), 468-486.
  7. ^ a b Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  8. ^ a b Bartrop, Paul R. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. Santa Barbara: ABC-CLIO. 
  9. ^ Perz (2015) s. 401.
  10. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.

LitteraturRediger

  • Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)