Henri de Massue
Henri de Massue, marki de Ruvigny, siden jarl av Galway (født 9. april 1648, død 3. september 1720) var en fransk hugenott, soldat og diplomat som var en viktig person i engelsk tjeneste i niårskrigen og den spanske arvefølgekrigen.
| Henri de Massue | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 9. apr. 1648[1][2][3][4] Paris[5] | ||
| Død | 3. sep. 1720[1][2][3][4] (72 år) Bangor | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Far | Henri de Massue de Ruvigny[6] | ||
| Mor | Marie Tallemant[6] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Kongeriket Storbritannia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi rediger
Massue ble født i Paris. Han ble soldat og tjente i den i franske hæren under Turenne, som syntes godt om ham. Trolig var det på grunn av de engelske forbindelser han hadde (moren var engelsk) og i 1678 ble han valgt av Ludvig XIV til å føre hemmelige forhandlinger for en avtale med Karl II, et vanskelig oppdrag han utførte med stil.[trenger referanse] Han etterfulgte sin far som general for hugenottene og avviste tilbudet til Ludvig om å fortsette i embetet da Ludvig opphevet ediktet fra Nantes. I 1690 dro han i eksil og gikk inn i tjeneste for Vilhelm III av England som generalmajor. Han måtte da si fra seg eiendommene sine i Frankrike.
I juli 1691 utmerket han seg i slaget ved Aughrim og i 1692 var han en stund øverstkommanderende i Irland. I november dette året ble han viscount Galway og baron Portarlington og fikk flere eiendommer i Irland. I 1693 kjempet han i Neerwinden og ble skadet. I 1694, som generalløytnant, ble han sendt for å kommandere den engelske delen som assisterte hertugen av Savoie mot franskmennene, og samtidig støtte de kriserammede valdenserne. I 1695 skiftet Savoie side og Den italienske halvøya ble nøytralisert, og styrken til Galway ble trukket tilbake til Nederland. Fra 1697 til 1701, en kritisk periode i irsk historie, hadde jarlen av Galway (han ble forfremmet til dette i 1697) i praksis kontroll over irske affærer som irsk rettspresident. Noen år etter han trakk seg tilbake, ble han i 1704 utpekt til å kommandere de allierte styrkene i Portugal, en stilling han styrte med ære og suksess frem til slaget ved Almanza i 1707 Galway, tross i at han var dyktig og påpasselig, ble slått av hertugen av Berwick.[trenger referanse]
Galway skrapte sammen en fersk armé som han fikk kommando over, selv om han nå var svak. Han utmerket seg med personlig mot i kamp.[trenger referanse] Marki de Bay slo ham i slaget ved Leene Gudina. Etter dette trakk han seg tilbake fra det aktive livet. Den siste tjenesten hans var i 1715, da han ble sendt som en av rettspresidentene i Irland under jakobitteropprøret. Siden de fleste eiendommene hans i Irland og alle de franske eiendommene var tapt for ham, gav parlamentet ham en pensjon på 1 500 pund i året. Han døde ugift og med det den irske adelskapen
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Henri de Massue Galway, marquis de Ruvigny et Raineval, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henri-de-Massue-Galway-Marquis-de-Ruvigny-et-Raineval, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain, oppført som Henri de Massue de Ruvingy, Kindred Britain ID I27105[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Henri de Massue, Earl of Galway, SNAC Ark-ID w6ht55tg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Denne artikkelen bygger på Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
Litteratur rediger
- Encyclopædia Britannica Eleventh Edition Vol.XXIII. New York 1911, S.946
- Matthew Glozier: The Huguenot Soldiers of Wilhelm of Orange and the Glorious Revolution von 1688. Eastbourne 2002, S.152
- Henry Kamen: Who's Who in Europe 1450-1750. London 2000, S.125
- Georg von Alten (Hrsg.): Handbuch für Heer und Flotte. Band 4, Berlin u.a. 1912, S.22