Heidal i Sel
Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen og utgjør nedre del av Sjoas løp. Dalen går 30 km nordvestover fra tettstedet Sjoa (rundt 10 km før kommunesenteret Otta).[1] Dalen og nærområdene omkring utgjorde tidligere Heidal kommune, som ble slått sammen med Sel kommune i 1965.[2]
| Heidal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Heidal 61°43′04″N 9°27′04″Ø | |||
Gjennom dalen renner elven Sjoa som har sitt utløp fra Gjende. Store sidedaler er den brede og skogkledde Murudalen (Murus dalføre) og Trykjudalen (elva Trykju som løper ut i Sjoa nedenfor sentrum).[1]
Heidal har omkring 1600 innbyggere.[2]
Navnet Heidal har usikkert opphav[3] og kan komme av Hjó som er et eldre navn for elven Sjoa.[4]
Gårder rediger
Heidal har en av de største tetthetene av verneverdige bygninger i Norge. Rundt 60 prosent av de 1300 bygningene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet.[2] Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er Slette, som forøvrig har sin egen bunad, Heringstad, Kruke, Bjølstad Gård og Lusæter.[4][5] Bjølstad var i 1904 ifølge matrikkelen den største gården i Gudbrandsdalen.[3]
Maleren Johs. Torbjørn Rudrud har foreviget alle gårdene.
Mange av de store gamle gårdene ligger på samme nivå langs den nordlige dalsiden (solsiden).[2]
Næringsliv rediger
Hovednæringen er jord- og skogbruk. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, treskjæring, restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, rosemaling og veving. Heidal har tre hyttefabrikker. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til rafting i elva Sjoa.[6]
Dalen er blant annet kjent for Heidalsosten, som produseres ved Heidal Ysteri.[7]
Kirkebygg rediger
Midt i dalen ligger to kirker, Heidal kirke (på den gamle gården Heringstad)[1] og Bjølstad kapell; sistnevnte kalles ofte «Bjølstadkapellet» og sto tidligere oppe på Bjølstad.[3]
Skoler og barnehager rediger
Heidal har en barnehage. Den lokale grunnskolen har 118 elever i skoleåret 2020/2021 fordelt på klassetrinnene 1-10 klasse.[8]
Kultur rediger
Eventyret «Småguttene som traff trollene på Heidalsskogen» stammer fra Heidalen.[9]
Idrett rediger
Den lokale idrettsklubben Heidal Idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke sommer- og vintersportsgrener.[10]
Referanser rediger
- ^ a b c Waldemar Brøgger (1963). Norge. Cappelen.
- ^ a b c d NRK (28. juni 2004). «Norgesglasset besøker Heidal». NRK. Besøkt 29. juli 2023.
- ^ a b c Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
- ^ a b Hele Norges leksikon. no#: Hjemmets bokforl. 1997. ISBN 8259016214.
- ^ Valebrokk, Eva (2000). Flere vakre gårder. Damm. ISBN 8251206006.
- ^ «Sjoa og Heidal». Visit Lillehammer. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Heidal Ysteri | 100 år med Heidalsost 1921–2021». Heidal ysteri. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ Anders Teigen (26.08.2021). «Heidal skule». Besøkt 12.09.2021.
- ^ Asbjørnsen og Moe (1928). Eventyr : Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen. Gyldendal. s. 5–10. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Hjem». www.heidalil.no. Besøkt 16. februar 2021.
Eksterne lenker rediger
- Heidal historielag
- Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- Prestegard, Semon (1989). Heidal - Bygdehistorie og gardshistorie. Heidalturist.