Heringstad
Heringstad, også skrevet Hæringstad, er en gård i Heidal i Sel kommune i Gudbrandsdalen. Gården var befolket før 1500. Den er fremdeles en av de største i dalen med over 300 dekar dyrka mark, 7 500 dekar skog og en del krattskog og fjell. Gårdstunet er et fredet kulturminne.
Historie rediger
Gården ble trolig ryddet mellom 500 og 1000 e.kr., da de fleste gårder med navn som ender på -stad er typiske for tiden før og i vikingtid.
Etter som trelasthandelen med særlig Holland og England økte utover 1700-tallet, økte også bøndenes overskudd. Dette gav seg utslag i en omfattende byggeaktivitet på gårdene i Gudbrandsdalen fra omkring 1750 og noe utover 1800-tallet da krigførende nasjoner hadde behov for trelast til skip og andre byggeprosjekter. Dette kom trolig også brukeren på Heringstad til gode, som rådde over veldige skogeiendommer, og som ellers i nordre Gudbrandsdalen aldri tidligere hadde vært rørt med øks. Her var det nok skog å ta av både til eksport og eget behov.
Bygninger rediger
 På Heringstad ble det i 1781 bygget nytt toetasjes våningshus. I 1819 ble det bygget enda et våningshus med to etasjer. Og mellom disse ble det bygget et tredje hus til føderådsfolket. Tunet på Heringstad var typisk for Gudbrandsdalen. Husene var gruppert omkring to tun, inntunet (tomgard) for folk, og uttunet (nautgarden) for dyr. Mellom tunene var gjerne stallen. I tunet ble det omkring 1700 satt opp et stort to etasjers loft som kom til å dominere inntunet med sine rundbuede åpninger og svaleganger som gav preg av å kunne ha vært oppført i middelalderen. Katastrofen rammet Heringstad i 1928 da hele det gamle imponerende inntunet brant ned. Til nytt våningshus ble det i 1929 kjøpt en fin to etasjes stue med akershusisk grunnplan fra gården Steinfinsbø litt lengre nede i Heidal. Bygningen ble bygget på Steinfinsbø i 1770, og altså flyttet til Heringstad i 1929. Denne bygningen er fredet. Av andre bygninger på gården fra før den katastrofale brannen er en smie, et stabbur, og en tørrstugu. Sistnevnte er satt inntil opprinnelig stabbur slik stabburet og tørrstugu sammen danner et stort stabbur. Stabburet, tørrstugu og smia er alle fredet. Gården rådde over en rekke husmannsplasser, deriblant Rønningen. |
Personer tilknyttet gården rediger
Et fragmentert sett med mennesker tilknyttet gården er:
- Per Eysteinsson Bratt (født Bjøstad ca. 1515, død Heringstad, 1555).
- Guttorm Eiriksson (født Bjølstad Vågå ca. 1555. Død Heringstad, 1640).
- Knut Guttormsen Heringstad (født på Heringstad 1605, død samme sted 11. juni 1688), Gift med Anne Olsdatter Melby; hennes far var Ola Tjøstolvsen Melby. Barn: Tore (1642-?), Marit (1644–1717), Åse (1645–1665), Anne (1647–1708), Kari (1650–1672), Guttorm (1652-?), Rønnoug (1653–1688) og Eli (1655–1688). Alle barn med etternavn Knutsdtr Heringstad.
- Guttorm Knutsson Heringstad, ødt 1652)
- Rønnaug Guttormsdatter Heringstad, født 1697 og død 9. april 1755.
- Jo Gjende flyttet hit i 1798. Da bodde hans morsøster Minste-Marit Horgje der (moren het Marit Pedersdatter), som enke, men i solide kår. Han ble boende til 1818.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- (no) «Heringstad». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.