Heidal i Sel
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Heidal er en sidedal til Gudbrandsdalen. Dalen går nordvestover fra tettstedet Sjoa, rundt 10 km før kommunesenteret Otta. Dalen og nærområdene omkring utgjorde tidligere Heidal kommune, som ble slått sammen med Sel kommune i 1965. Gjennom dalen renner elven Sjoa som har sitt utløp fra Gjende.
| Heidal | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
 Heidal 61°43′04″N 9°27′04″Ø | |||||
Heidal har omkring 1600 innbyggere.
GårderRediger
Heidal har den største tettheten av verneverdige bygninger i Norge. Rundt 60 prosent av de 1300 bygningene er fra før 1900. Av disse er 90 hus fredet. Ni av gårdene er totalfredet. Noen av de mer kjente gårdene er Heringstad, Kruke, Bjølstad Gård, Lusæter og Slette, som forøvrig har sin egen bunad.
Maleren Johs. Torbjørn Rudrud har foreviget alle gårdene.
NæringslivRediger
Hovednæringen er jord- og skogbruk. Annen tradisjonell næring inkluderer tømring, snekring, treskjæring, restaurering av gamle hus og bruksgjenstander, rosemaling og veving. Heidal har tre hyttefabrikker. Nyere næringsvirksomhet er blant annet knyttet til rafting i elva Sjoa.[1]
Dalen er blant annet kjent for Heidalosten, som produseres ved Heidal Ysteri.[2]
KirkebyggRediger
Midt i dalen ligger to kirker, Heidal kirke og Bjølstad kirke; sistnevnte kalles ofte «Bjølstadkapellet».
Skoler og barnehagerRediger
Heidal har to barnehager. Den lokale grunnskolen har ca. 140 elever i skoleåret 2020/2021 fordelt på klassetrinnene 1-10 klasse.
KulturRediger
Eventyret «Småguttene som traff trollene på Heddalsskogen» stammer fra Heidalen.[3]
IdrettRediger
Den lokale idrettsklubben Heidal Idrettslag tilbyr aktiviteter innen en rekke sommer- og vintersportsgrener.[4]
Eksterne lenkerRediger
ReferanserRediger
- ^ «Sjoa og Heidal». Visit Lillehammer. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Heidal Ysteri | 100 år med Heidalsost 1921–2021». Heidal ysteri. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ Asbjørnsen og Moe (1928). Eventyr : Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen. Gyldendal. s. 5–10. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ «Hjem». www.heidalil.no. Besøkt 16. februar 2021.