Havsvale (Hydrobates pelagicus) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen stormfugler. Havsvalen er 15-16 centimeter lang og har et vingespenn på 37–41 cm og er dermed den minste av stormfuglene i europeiske vann.

Havsvale
Nomenklatur
Hydrobates pelagicus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
havsvale
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenStormfugler
FamilieEgentlige stormfugler
SlektHydrobates
Økologi
Habitat: pelagisk
Utbredelse: hekker på utilgjengelige øyer
Havsvalens egg

Hekking rediger

Havsvalen har en svært langsom reproduksjon, som er vanlig for stormfugler, hunnen legger bare ett egg, og de er 4 til 5 år før de er kjønnsmodne. Egget som veier ca. 25 % av fuglens kroppsvekt legges som oftest direkte på underlaget i et dypt hulrom i bakken. Det kan legges under steiner, i en steinur, eller i en jordhule etter lunde, havlire eller en kanin. Hvis jorden er bløt kan havsvalen grave noe selv. For å unngå plyndring av reiret må de ankomme og forlate reirkolonien i mørke. Derfor er det vanlig at eggleggingen utsettes til august i de nordlige hekkeområder. Rugetiden er cirka 40 døgn. Ungen blir i reiret fra 50 til 80 døgn.

Trivia rediger

Sjøfolk har gitt havsvalen skylden for å ha fremkalt stormer og har derfor ansett den som en ulykkesfugl. På Færøyene brukte man tidligere fuglen som en lampe. Man tredde ganske enkelt en veke gjennom kroppen til fuglen for så å antenne veken.
Norske fiskere kalte fuglen for Lever-Lars da den blir tiltrukket av lever som ble kastet fra fiskefartøyene.

Funn av ringmerkede havsvaler viser at de kan bli opp til 30 år gamle.

Verdens største havsvalekoloni hekker på NólsoyFærøyene.

Eksterne lenker rediger