Harald Lie (1902-1942)

Harald Friedrich Lie (født 21. november 1902 i Oslo, død 23. mai 1942 i Asker)[4] var en norsk komponist. Han var virksom i kun en tiårsperiode fram til sin tidlige død av tuberkulose i 1942. Hans mest kjente verk er trolig orkestersangen «Skinnvengbrev» fra 1939 som ble fremført og spilt inn på plate av Kirsten Flagstad.

Harald Lie
Født21. nov. 1902[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død23. mai 1942[1]Rediger på Wikidata (39 år)
Oslo[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Lie ble født og vokste opp på Ruseløkka i Oslo. Under oppveksten fikk han pianoundervisning ved Musikkonservatoriet i Oslo og komponerte også en del ved siden av. Men da han strøk til eksamen artium la han bort musikken og dro i 1926 til USA for å klare seg på egen hånd. Etter å ha jobbet som blant annet murer og pianostemmer ble han etter hvert ingeniør og ble av en pianofabrikant sendt til Leipzig for å studere pianofabrikasjon.[5] Det rike musikklivet i Leipzig vakte på nytt musikkinteressen hos ham, og i 1929 reiste han hjem til Oslo og begynte å studere komposisjon hos Fartein Valen i 1930. Her gjorde han det godt. Valen regnet Lie som en av sine mest talentfulle elever, og lot ham ta over undervisningen av de andre elevene når han selv var borte.[6] I 1932 ble Lie rammet av tuberkulose som kom til å prege resten av hans liv. Sine siste leveår levde han på Lillehammer, og han døde i 1942 på Vardåsen sanatorium i Asker.[7]

Lie makulerte de fleste av sine tidlige komposisjoner, deriblant en symfoni, en strykekvartett og en pianokonsert. Hans Symfoni nr. 1 ble urframført i 1937 og markerte hans gjennombrudd som komponist. Symfoni nr. 2 ble framført året etter, og han etterlot seg også skissene til en 3. symfoni, hvorav kun scherzo-satsen ble ferdig. Denne satsen fikk den mer selvstendige tittelen «Symfonisk dans», opus 12. Mest kjent er han nok for orkestersangen «Skinnvengbrev», opus 6 som Kirsten Flagstad tok opp på sitt repertoar og framførte i inn- og utland i tillegg til den mindre kjente sangen «Nykelen» fra opus 8. Begge disse sangene spilte hun også inn på plate.

Stilen til Lie er senromantisk, han var påvirket av Bruckner, men det finnes også enkelte nasjonale innslag. Musikken er tonal og basert på tersharmonikk, men med en nokså dristig dissonansbehandling.[5]

VerklisteRediger

Harald Lie etterlot seg en verkliste med totalt tolv opusnumre.[8]

OrkesterRediger

  • Symfoni nr. 1, opus 4
  • Symfoni nr. 2, opus 5
  • «Symfonisk dans», opus 12 (egentlig scherzo fra ufullendt Symfoni nr. 3)

Sang og orkesterRediger

  • «Elegi» for baryton og orkester, opus 3 (tekst: H. H. Seedorff)
  • «Skinnvengbrev» for sopran og orkester, opus 6 (tekst: Aslaug Vaa)
  • Tvo songar for sang og orkester, opus 8
    • Nr. 1: «Nykelen» (tekst: Aslaug Vaa)
    • Nr. 2: «Ballade» (tekst: H. Lie)
  • Zwei Sonette von Michelangelo for sang og orkester, opus 9

KammermusikkRediger

  • Strykekvartett, opus 2 («kondemnert»)

KorverkerRediger

  • 6 motetter, opus 1 («kondemnert»)
  • To mannskorsanger, opus 7 (tekst: Vinje)
  • To sanger for damekor, opus 10 (tekst: Tore Ørjasæter)
    • Nr. 1: «Stjernone skin»
    • Nr. 2: «Ein einsleg stjerne»
  • Tussemessa for mannskor, opus 11 (tekst: Aslaug Vaa)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13972684k[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no99076571, besøkt 24. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 92484, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kragemo og Selvik (1979)
  5. ^ a b Grinde (1971)
  6. ^ Tjøme, Berit Kvinge (2012). Trekkfuglen: Komponisten Fartein Valen. Oslo: Novus Forlag. s. 219. ISBN 978-82-7099-689-6. 
  7. ^ «Dødsfall i Norge». Norsk Tidend. 6. juni 1942. s. 8. 
  8. ^ Lie, Harald. Verkliste. Denne håndskrevne verklisten, trolig av komponisten selv, finnes tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket

LitteraturRediger