Hans Rossiné

norsk journalist og tv-produsent
(Omdirigert fra «Hans Rossine»)

Hans Daniel Rossiné (født 1961) er en norsk journalist, skribent, teaterkritiker og tv-produsent. Han var dramasjef i NRK fra 2001 til 2013.

Hans Rossiné
Født7. jan. 1961[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseJournalist, fjernsynsprodusent, teaterkritiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.mag. (1989)
Master of Management[3]
Utdannet vedDet humanistiske fakultet[4]
Handelshøyskolen BI (20142015)[4]
NasjonalitetNorge

Yrkeskarriere rediger

Hans Rossiné er utdannet cand. mag. med fagene litteratur, filosofi og livssyn fra Universitetet i Oslo. I tillegg tok han etterutdanning på Handelshøyskolen BI i Master of Management.

Han begynte karrieren som journalist og teaterkritiker for blant annet Morgenbladet, Die Welt og Aftenposten. I 1988 begynte han som journalist og vaktsjef i kulturprogrammet Askeladden i NRK radio, og fra 1989 til 1991 var han programleder og produsent for programmene Attentretti, Ukeslutt og Søndagsavisen. Fra 1991 til 2001 var han teaterkritiker, kulturjournalist og tv-kritiker i Dagbladet. Han skrev under denne tiden om lag tusen teateranmeldelser og ble kjent under betegnelsen «slakteren i Akersgata».[5]

I 2001 ble han sjef for NRKs dramaavdeling etter Oddvar Bull Tuhus, og fra 2003 til 2013 var han øverste sjef for både NRK Drama og NRK Radioteatret. Rossiné var under denne tiden ansvarlig produsent for rundt 30 norske TV-serier, samt co-produsent på rundt 40 serier med Sverige, Danmark, Finland og Island. De norske seriene spenner fra krim til komedier, epokedramaer til samtid og to novellefilmsatsninger i 2003 og 2006. Seriene inkluderer titler som Svarte penger, hvite løgner, Sejer-seriene, Kodenavn Hunter, Taxi, Berlinerpoplene, Himmelblå. De tre siste TV-seriene han igangsatte var Mammon, Øyevitne og Kampen for tilværelsen. I slutten av tiden i NRK var han med på å utarbeide en ny dramastrategi for NRK. Han varslet at NRK Drama fremover ville gi forfatterne mer myndighet, og dramaserien Kampen for tilværelsen skulle bli den første i dette regimet. Etter tolv år som dramasjef ønsket han samtidig å fratre stillingen til fordel for nye krefter.[6] Han kjempet for å beholde NRKs interne dramaproduksjon til tross for sterk motstand.[7] I 2016 ble han ansatt som kommunikasjonsleder i Oslo katolske bispedømme.[8]

Rossiné har hatt flere leververv. Fra 2006 til 2014 var han norsk ambassadør for International Academy for Television, Arts & Sciences. Organisasjonen deler årlig ut den internasjonale Emmy-TV-prisen. I perioden 2003 til 2014 satt han i flere Emmy-juryer. Under denne tiden var han også aktiv i arbeidet med å få etablert Emmy International Kids Awards. Fra 2005 til 2007 var han visepresident i EBUs fiksjonsgruppe og fra 2007 til 2013 leder av dramasjefgruppen i Nordvision.

Han har utgitt flere bøker, blant annet Brennpunkt teater (2000).

TV-produksjoner rediger

Produserte og igangsatte

Bibliografi rediger

  • Brennpunkt Teater, 2000
  • Kjærlighetens komedie, etterord, 2006
  • Flerklang, medforfatter, 1998
  • A Cultural Odyssey, bidrag, 1997
  • Vel møtt i Nationaltheatret, bidrag, 1997
  • Norsk kulturårbok: Næringslivsledere i kulturstyrene, 1997
  • Scenografi i Norden, bidrag 1996

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK, www.nrk.no, utgitt 2004, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.katolsk.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Vårt Land, utgitt 6. mars 2016, besøkt 26. juni 2021, «Utdannet cand.mag fra Universitetet i Oslo med fagene filosofi, litteratur, livssyn og etikk. Etterutdanning fra Handelshøyskolen BI i Master of Management.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dagbladet (19. oktober 1999). «Full støtte til teater-slakteren». Besøkt 11. september 2014. 
  6. ^ NRK (28. februar 2013). «NRK Drama-sjefen går av». Besøkt 11. september 2014. 
  7. ^ Rushprint.no (6. desember 2010). «NRK Drama blir ikke nedlagt». Besøkt 11. september 2014. 
  8. ^ Oslo katolske bispedømme (2. januar 2016). «Ny kommunikasjonsleder i Oslo katolske bispedømme». Besøkt 2. januar 2016.