Hans-Joachim von Merkatz

tysk politiker

Hans-Joachim von Merkatz (født 7. juli 1905 i Stargard, Pommern, død 25. februar 1982 i Bonn) var en tysk konservativ politiker (DP og CDU). Han var blant annet tysk forbundsrådsminister, justisminister og minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede.

Hans-Joachim von Merkatz
Født7. juli 1905[1][2][3]Rediger på Wikidata
Stargard
Død25. feb. 1982[1][2][3]Rediger på Wikidata (76 år)
Bonn
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, jurist, bonde Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Europaparlamentet
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1st German Bundestag, constituency for the Bundestag election Osterholz – Verden, 1949–1953)
  • Tysklands justisminister (1956–1957)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1951–1951)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1952–1957)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1964–1969)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (2nd German Bundestag, constituency for the Bundestag election Osterholz – Verden, 1953–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens tredje valgperiode, constituency for the Bundestag election Osterholz – Verden, 1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, 1961–1965)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, constituency for the Bundestag election Osterholz – Verden, 1965–1969) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
Ludwig-Maximilians-Universität München
PartiDeutsche Partei
Christlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Medlem avBurschenschaft Teutonia Jena
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Den bayerske fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Merkatz (i midten), Carlo Schmid t.v., Hertha Pech t.h.

Bakgrunn og utdannelse rediger

Han ble født i en adelig prøyssisk familie. Etter landbruksvitenskapelig lære og abitur (artium) studerte han jus og økonomi, og tok 1931 den første juridiske statseksamen. Han tok den juridiske doktorgrad i 1934 ved universitetet i Jena med avhandlingen Politische Entwicklung und rechtliche Gestaltung der Ministerverantwortlichkeit. Året etter ble han referent ved Kaiser-Wilhelm-Institut für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht i Berlin. Deretter var han frem til krigsslutt generalsekretær for det ibero-amerikanske institutt i Berlin.

I 1966 ble han utnevnt til honorarprofessor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn.

Parti rediger

Han begynte sin politiske karrière som sekretær for DP-fraksjonen i den niedersachsiske landdagen i 1947, og deltok i samtalene om en fusjon mellom DP og Nationaldemokratische Partei og Deutsche Konservative Partei - Deutsche Rechtspartei. I 1952 ble han medlem i sitt partis styre, og 1955 valgt til viseformann. Merkatz var en av DPs overbeviste monarkister.[trenger referanse] Han forlot partiet i 1960 og meldte seg inn i CDU samme år.

Parlamentsmedlem rediger

Han var medlem av det tyske parlamentet mellom 1949 og 1969. Mellom 1953 og 1955 var han parlamentarisk leder for DP.

Mellom 16. juli 1952 og 19. mars 1958 var han medlem av Europaparlamentet.

Offentlige verv rediger

Fra 1949 til 1952 var Merkatz statssekretær i departementet for forbindelser med Forbundsrådet. Den 8. juni 1955 ble han utnevnt til minister i samme departementet. Ved regjeringsendringen 16. oktober 1956 ble han dessuten justisminister, men trakk seg fra denne stillingen etter valget i 1957 den 29. oktober det året.

Mellom 1957 og 1962 representerte han den føderale regjeringen i Forbundsdagens eldsteråd.

Etter Theodor Oberländers avgang ble han 27. oktober 1960 minister for fordrevne, flyktninger og krigsskadede. Da FDP gjorde krav på denne ministerposten etter valget i 1961 måtte han gi avkall på stillingen.

13. desember 1962 trådte Merkatz ut av regjeringen etter regjeringssendringene i forbindelse med Spiegel-affæren. Mellom 1964 og 1968 representerte han Tyskland i UNESCOs eksekutive komité.

Merkatz engasjerte seg på 1950-tallet i den würzburgske folkerettsprofessoren Friedrich August Freiherr von der Heydtes Abendländische Aktion.[trenger referanse] I 1967 ble han valgt til etterfølger etter grev Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi som president for Paneuropa-unionen. Han deltok også på mange arrangementer i regi av det erkekonservative Staats- und Wirtschaftspolitische Gesellschaft.[trenger referanse]

Publikasjoner rediger

  • Die Parteien in ihrer heutigen verfassungspolitischen Bedeutung, in: Zeitschrift für ausländisches öffentliches Recht und Völkerrecht, 1958, Heft 1, Seiten 249 bis 268.
  • Das Parteiwesen in Deutschland, in: Die Politische Meinung, 1959, Heft 32, Seiten 43 bis 54.
  • Regiert die Lobby? Parlament, Regierung und Interessenverbände, in: Emil Hübner, Heinrich Oberreuter, Heinz Rausch, München, 1969, Seiten 196 bis 206.
  • Völkerwanderung heute, Bielefeld, 1971.
  • Aus Trümmern werden Fundamente. Vertriebene-Flüchtlinge-Aussiedler – Drei Jahrzehnte Integration, Düsseldorf, 1979.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002779, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001477, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Peter Paul Nahm, Kultur und Politik im Spannungsfeld der Geschichte (Hans-Joachim von Merkatz zum 70. Geburtstag), Bielefeld, 1975.
  • Hans-Christof Kraus, Konservative Politiker in Deutschland. Eine Auswahl biographischer Portraits aus zwei Jahrhunderten, Berlin, 1995 (Enthält eine Merkatz-Biographie)

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Heinrich Hellwege 
Tysklands forbundsrådsminister
Etterfølger:
 Alois Niederalt