Hamburgs borgerskap
Hamburgs borgerskap (Hamburgische Bürgerschaft) er parlamentet i den tyske delstaten Hamburg. Hamburgs borgerskap består av 121 medlemmer som blir valgt direkte av folket, hvert femte år. Borgerskapet velger førsteborgermesteren som leder delstatens regjering, kalt Hamburgs senat.
| Hamburgs borgerskap | |||
|---|---|---|---|
| tysk | Hamburgische Bürgerschaft | ||
 Plenumssalen for delstatsparlamentet Hamburgs borgerskap | |||
| System | Parlamentarisk, demokratisk republikk | ||
| Kammer | 1 | ||
| President | Carola Veit | ||
| Seter | 123 | ||
| Partier | Etter valget i 2020: SPD (54), Grüne (33), CDU (15), Die Linke (13), Afd (7), FDP (1), | ||
| Møtested | Hamburgs rådhus | ||
| Nettsted | http://www.hamburgische-buergerschaft.de/ | ||
 | |||
Hamburg er i tllegg til å være delstatsparlament også en enhetskommune. Parlamentet ivaretar derfor også kommunale oppaver.
Historie rediger
Hamburg ble fra 1216 styrt av et råd som var forløperen til dagens Senat. Sentatet var inntil 1860 selvrekrutternde og medlemmene kom inntil 1712 uten unntak fra kjøpmansstanden. Rekrutteringen skjedde fra Hamburgs «slekter» («Geschlechte») som var patrisierfamilier med felles interesser.[1]
De gamle familienes makt kom etterhvert i konflikt med interessende til det oppvoksende, frie borgerskap. I 1410 vedtok borgerskapet en Rezess, et tysk ord for en forløper til en forfatning, som forbød Senatet uten borgerskapets tilatelse å arrestere borgere, gå til krig eller øke skattene. Dette var forløperen til dagens parlament, Hamburgs borgerskap. I 1529 fulgte ytterligere en rezess, som forbød Senatet å iverksette lover uten tillatelse fra borgerskapet. Stridighetene mellom senat og borgerskapsforsamlingen (Bürgerschaft), fortsatte i til dels blodige sammenstøt. Den endelige rezess ble vedtatt i 1712, da makten ble delt mellom senatet og det frie borgerskapet.[1]
I 1933 ble forfatningsorganene i Hamburg oppløst ved den såkalte Machtergreifung, og all makt i prinsippet overført til Adolf Hitler.[1]
Etter andre verdenskrig kom Hamburg under den britiske okkupasjonsmakten. 13. oktober 1946 ble det første valget til Hamburger Bürgerschaft avholdt. Det nyvalgte parlamentet vedtok en foreløpig forfatning. Etter flere utkast ble den endelig forfatning vedtatt og deretter kunngjort 6. juni 1952. Denne forfatningen gjelder fremdeles (2020), riktignok etter flere endringer.[2][3]
Oppgaver rediger
Hamburgs borgerskap er delstaten Hamburgs valgte folkeforsamling. Borgerskapets viktigste funksjoner er lovgivning, kontroll av Hamburgs senat, valg av regjeringssjefen, kalt førsteborgermesteren og medlemmene av Hamburgs forfatningsdomstol. Borgerskapet bekrefter også førsteborgermesterens valg av regjeringsmedlemmene (senatorene). Borgerskapet vedtar også delstatens budsjett.[4]
Tysklands delstater utøver statsmakten med mindre noe annet er sagt i Tysklands grunnlov.[5]
Valgsystem rediger
Delstatsforsamlingen består av 121 medlemmer, hvorav 71 mandater velges direkte fra 17 flermannskretser (3-5 mandater), og de resterende 50 fra delstatslister.[6]
Velgerne får en stemmeseddel der alle partier og kandidater fremgår. Velgeren kan krysse av fem ganger. Kryssene kan gis til ett enkelt eller flere partier, eller en enkelt eller flere personer. Fordelingen av mandatene i parlamentet skjer etter summen av det samlede antall stemmer som har gått til et partis lister og til de personstemmer dette partiet har fått.[7]
Stemmerettsalderen er 16 år, mens valgbarhetsalderen er 18 år. Valgperioden er fem år.[6]
Hamburg borgerskaps president rediger
Hamburgs borgerskap velger selv sin president for en valgperiode.[8] Presidenten skal opptre upartisk og leder møtene. Hen er også leder av borgerskapets administrasjon.
Presidenter siden 1859 rediger
| Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti |
|---|---|---|---|
.jpg)
|
Johannes Versmann (1820–1899) |
1859–1861 | |
|
Isaac Wolffson (1817–1895) |
1861–1863 | |
|
Hermann Baumeister (1806–1877) |
1863–1865 | |
|
Ferdinand Kunhardt (1824–1895) |
1865–1867 | |
|
|
Hermann Baumeister (1806–1877) |
1868–1869 | |
|
|
Johann A.T. Hoffmann (1807–1890) |
1869 | |
|
|
Hermann Baumeister (1806–1877) |
1869–1877 | |
|
Gerhard Hachmann (1838–1904) |
1877–1885 | |
|
|
Otto Wilhelm Mönckeberg (1843–1893) |
1885–1892 | |
|
|
Siegmund Hinrichsen (1841–1902) |
1892–1902 (døde) | |
|
Julius Engel (1842–1926) |
1902–1913 | |
|
|
Alexander Schön (1864–1941) |
1913–1919 | |
|
Berthold Grosse (1863–1927) |
1919–1920 | SPD |
|
|
Rudolf Roß (1872–1951) |
1920–1928 | SPD |
|
|
Max Leuteritz (1884–1949) |
1928–1931 | SPD |
|
|
Herbert Ruscheweyh (1892–1965) |
1931–1933 | SPD |
|
|
Fritz Meyer (1881–1953) |
1933 | NSDAP |
| Hamburgische Bürgerschaft ble oppløst av nazistene 14. oktober 1933 | |||
|
|
Herbert Ruscheweyh[a] (1892–1965) |
1946 | SPD |
|
|
Adolph Schönfelder (1875–1966) |
1946–1960 | SPD |
|
Herbert Dau (1911–2000) |
1960–1978 | SPD |
|
Peter Schulz (1930–2013) |
1978–1982 | SPD |
|
Martin Willich (1945–) |
1982–1983 | CDU |
|
|
Peter Schulz (1930–2013) |
1983–1986 | SPD |
|
|
Martin Willich (1945–) |
1986–1987 | CDU |
|
|
Elisabeth Kiausch (1933–) |
1987 | SPD |
|
Helga Elstner (1924–2012) |
1987–1991 | SPD |
|
|
Elisabeth Kiausch (1933–) |
1991–1993 | SPD |
|
|
Ute Pape (1949–) |
1993–2000 | SPD |
|
Dorothee Stapelfeldt (1956–) |
2000–2004 | SPD |
|
|
Berndt Röder (1948–) |
2004–2010 | CDU |
|
|
Lutz Mohaupt (1942–) |
2010–2011 | Uavhengig |
|
|
Dorothee Stapelfeldt (1956–) |
2011 | SPD |
|
Carola Veit (1973–) |
2011– | SPD |
Se også rediger
Fotnoter rediger
- ^ Ruscheweyh ble utnevnt av den britiske okkupasjonsmakten.
Referanser rediger
- ^ a b c «Senat Geschichte». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Hamburger Verfassung Hamburg». hamburg.de (tysk). Arkivert fra originalen 15. februar 2020. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ «Aufgaben». hamburg.de (tysk). Besøkt 16. februar 2020.
- ^ «Art 30 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de. Besøkt 16. februar 2020.
- ^ a b «Wahlsystem der Bürgerschaftswahl 2015 in Hamburg (#HHWahl)». Wahlrecht.de (tysk). Besøkt 14. februar 2020.
- ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ Hamburg borgerskaps internettside Arkivert 5. februar 2013 hos Wayback Machine. besøkt 11. desember 2012
Eksterne lenker rediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Mitglieder der Hamburgischen Bürgerschaft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- CDU-Fraktion in der Bürgerschaft
- SPD-Fraktion in der Bürgerschaft
- GAL-Fraktion in der Bürgerschaft Arkivert 11. oktober 2003 hos Wayback Machine.
- Abgeordnetenwatch.de – Hamburgs virtuelles Wählergedächtnis
