Hamburgs borgerskap

Hamburgs borgerskap
tyskHamburgische Bürgerschaft
Plenarsaal Hamburgische Bürgerschaft IMG 6403 6404 6405 edit.jpg
Plenumssalen for delstatsparlamentet Hamburgs borgerskap
SystemParlamentarisk, demokratisk republikk
Kammer1
PresidentCarola Veit
Seter123
PartierEtter valget i 2020: SPD (54), Grüne (33), CDU (15), Die Linke (13), Afd (7), FDP (1),
MøtestedHamburgs rådhus
Nettstedhttp://www.hamburgische-buergerschaft.de/

Regjeringskoalisjoner i Hamburgs borgerskap gjennom tidene

Hamburgs borgerskap (Hamburgische Bürgerschaft) er parlamentet i den tyske delstaten Hamburg. Hamburgs borgerskap består av 121 medlemmer som blir valgt direkte av folket, hvert femte år. Borgerskapet velger førsteborgermesteren som leder delstatens regjering, kalt Hamburgs senat.

Hamburg er i tllegg til å være delstatsparlament også en enhetskommune. Parlamentet ivaretar derfor også kommunale oppaver.

HistorieRediger

Hamburg ble fra 1216 styrt av et råd som var forløperen til dagens Senat. Sentatet var inntil 1860 selvrekrutternde og medlemmene kom inntil 1712 uten unntak fra kjøpmansstanden. Rekrutteringen skjedde fra Hamburgs «slekter» («Geschlechte») som var patrisierfamilier med felles interesser.[1]

De gamle familienes makt kom etterhvert i konflikt med interessende til det oppvoksende, frie borgerskap. I 1410 vedtok borgerskapet en Rezess, et tysk ord for en forløper til en forfatning, som forbød Senatet uten borgerskapets tilatelse å arrestere borgere, gå til krig eller øke skattene. Dette var forløperen til dagens parlament, Hamburgs borgerskap. I 1529 fulgte ytterligere en rezess, som forbød Senatet å iverksette lover uten tillatelse fra borgerskapet. Stridighetene mellom senat og borgerskapsforsamlingen (Bürgerschaft), fortsatte i til dels blodige sammenstøt. Den endelige rezess ble vedtatt i 1712, da makten ble delt mellom senatet og det frie borgerskapet.[1]

I 1933 ble forfatningsorganene i Hamburg oppløst ved den såkalte Machtergreifung, og all makt i prinsippet overført til Adolf Hitler.[1]

Etter andre verdenskrig kom Hamburg under den britiske okkupasjonsmakten. 13. oktober 1946 ble det første valget til Hamburger Bürgerschaft avholdt. Det nyvalgte parlamentet vedtok en foreløpig forfatning. Etter flere utkast ble den endelig forfatning vedtatt og deretter kunngjort 6. juni 1952. Denne forfatningen gjelder fremdeles (2020), riktignok etter flere endringer.[2][3]

OppgaverRediger

Hamburgs borgerskap er delstaten Hamburgs valgte folkeforsamling. Borgerskapets viktigste funksjoner er lovgivning, kontroll av Hamburgs senat, valg av regjeringssjefen, kalt førsteborgermesteren og medlemmene av Hamburgs forfatningsdomstol. Borgerskapet bekrefter også førsteborgermesterens valg av regjeringsmedlemmene (senatorene). Borgerskapet vedtar også delstatens budsjett.[4]

Tysklands delstater utøver statsmakten med mindre noe annet er sagt i Tysklands grunnlov.[5]

ValgsystemRediger

Delstatsforsamlingen består av 121 medlemmer, hvorav 71 mandater velges direkte fra 17 flermannskretser (3-5 mandater), og de resterende 50 fra delstatslister.[6]

Velgerne får en stemmeseddel der alle partier og kandidater fremgår. Velgeren kan krysse av fem ganger. Kryssene kan gis til ett enkelt eller flere partier, eller en enkelt eller flere personer. Fordelingen av mandatene i parlamentet skjer etter summen av det samlede antall stemmer som har gått til et partis lister og til de personstemmer dette partiet har fått.[7]

Stemmerettsalderen er 16 år, mens valgbarhetsalderen er 18 år. Valgperioden er fem år.[6]

Hamburg borgerskaps presidentRediger

Hamburgs borgerskap velger selv sin president for en valgperiode.[8] Presidenten skal opptre upartisk og leder møtene. Hun eller han er også leder av borgerskapets administrasjon.

Presidenter siden 1859Rediger

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid Parti
  Johannes Versmann
(1820–1899)
1859–1861
  Isaac Wolffson
(1817–1895)
1861–1863
  Hermann Baumeister
(1806–1877)
1863–1865
  Ferdinand Kunhardt
(1824–1895)
1865–1867
  Hermann Baumeister
(1806–1877)
1868–1869
  Johann A.T. Hoffmann
(1807–1890)
1869
  Hermann Baumeister
(1806–1877)
1869–1877
  Gerhard Hachmann
(1838–1904)
1877–1885
  Otto Wilhelm Mönckeberg
(1843–1893)
1885–1892
  Siegmund Hinrichsen
(1841–1902)
1892–1902
(døde)
  Julius Engel
(1842–1926)
1902–1913
  Alexander Schön
(1864–1941)
1913–1919
  Berthold Grosse
(1863–1927)
1919–1920 SPD
  Rudolf Roß
(1872–1951)
1920–1928 SPD
  Max Leuteritz
(1884–1949)
1928–1931 SPD
  Herbert Ruscheweyh
(1892–1965)
1931–1933 SPD
  Fritz Meyer
(1881–1953)
1933 NSDAP
Hamburgische Bürgerschaft ble oppløst av nazistene 14. oktober 1933
  Herbert Ruscheweyh[a]
(1892–1965)
1946 SPD
  Adolph Schönfelder
(1875–1966)
1946–1960 SPD
  Herbert Dau
(1911–2000)
1960–1978 SPD
  Peter Schulz
(1930–2013)
1978–1982 SPD
  Martin Willich
(1945–)
1982–1983 CDU
  Peter Schulz
(1930–2013)
1983–1986 SPD
  Martin Willich
(1945–)
1986–1987 CDU
  Elisabeth Kiausch
(1933–)
1987 SPD
  Helga Elstner
(1924–2012)
1987–1991 SPD
  Elisabeth Kiausch
(1933–)
1991–1993 SPD
  Ute Pape
(1949–)
1993–2000 SPD
  Dorothee Stapelfeldt
(1956–)
2000–2004 SPD
  Berndt Röder
(1948–)
2004–2010 CDU
  Lutz Mohaupt
(1942–)
2010–2011 Uavhengig
  Dorothee Stapelfeldt
(1956–)
2011 SPD
  Carola Veit
(1973–)
2011– SPD

Se ogsåRediger

FotnoterRediger

  1. ^ Ruscheweyh ble utnevnt av den britiske okkupasjonsmakten.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Senat Geschichte». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020. 
  2. ^ «Hamburger Verfassung Hamburg». hamburg.de (tysk). Besøkt 15. februar 2020. 
  3. ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020. 
  4. ^ «Aufgaben». hamburg.de (tysk). Besøkt 16. februar 2020. 
  5. ^ «Art 30 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de. Besøkt 16. februar 2020. 
  6. ^ a b «Wahlsystem der Bürgerschaftswahl 2015 in Hamburg (#HHWahl)». Wahlrecht.de (tysk). Besøkt 14. februar 2020. 
  7. ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020. 
  8. ^ Hamburg borgerskaps internettside Arkivert 5. februar 2013 hos Wayback Machine. besøkt 11. desember 2012

Eksterne lenkerRediger