Valget i Hamburg 2020
Valget i Hamburg 2020 var valget til den 22. delstatsforsamlingen Hamburgs borgerskap, og ble holdt 23. februar 2020.
23. januar 2020 | |||
---|---|---|---|
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 63,17 % av 1,32 millioner stemmeberettigede | ||
Toppkandidat | Peter Tschentscher | Katharina Fegebank | Marcus Weinberg |
Parti | SPD | Grüne | CDU |
Medlemmer av Hamburg borgerskap | |||
Toppkandidat | Cansu Özdemir | Dirk Nockemann | Anna von Treuenfels-Frowein |
Parti | Die Linke | AfD | FDP |
Medlemmer av Hamburg borgerskap | |||
Før valget | Førsteborgermester Peter Tschentscher | ||
SPD gikk tilbake under valget, men beholdt sin plass som parlamentets største parti. Bündnis 90/Die Grünen tilnærmet fordoblet sin representasjon, mens CDU gikk kraftig tilbake. AfD berget såvidt sine plasser ved å komme over sperregrensen på fem prosent. FDP kom ikke over sperregrensen, men fikk ett direktemandat som likevel går inn i parlamentet. Parlamentet fikk deretter 123 medlemmer.[1]
Valgsystem
redigerDelstatsforsamlingen besto etter valget i 2015 av 121 medlemmer, hvorav 71 mandater ble valgt direkte fra 17 flermannskretser (3-5 mandater), og de resterende 50 fra delstatslister.[2]
Velgerne får en stemmeseddel der alle partier og kandidater fremgår. Velgeren kan krysse av fem ganger. Kryssene kan gis til ett enkelt eller flere partier, eller en enkelt eller flere personer. Fordelingen av mandatene i parlamentet skjer etter summen av det samlede antall stemmer som har gått til et partis lister og til de personstemmer dette partiet har fått.[3]
Stemmerettsalderen er 16 år, mens valgbarhetsalderen er 18 år. Valgperioden er fem år. Det fantes ca. 1,2 millioner stemmeberettigede.[2][4]
Utgangspunkt
redigerVed delstatsvalget i 2015 fikk SPD 58 medlemmer av parlamentet, CDU 20, Grüne 15, FDP 9, Die Linke 11 og AfD 8 medlemmer.
Temaer
redigerEn rundspørring arrangert av mediehuset NDR viste at for 39 prosent av velgerne var de viktigste sakene i Hamburg trafikkinfrastruktur og mobilitet. Situasjonen på boligmarkedet ble av 33 prosent ansett som viktig. deretter kom skole- og utdannelsespolitikk (19 prosent) og miljøspørsmål (18 prosent). Migrasjonsspørsmål ble ansett som viktig av 12 prosent av de spurte, mens sosial rettferdighet og indre sikkerhet ble prioritert av henholdsvis 10 og 6 prosent av de spurte.[5]
Referanser
rediger- ^ «Bürgerschaftswahl 2020». www.wahlen-hamburg.de. Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 10. mars 2020.
- ^ a b «Wahlsystem der Bürgerschaftswahl 2015 in Hamburg (#HHWahl)». Wahlrecht.de (på tysk). Besøkt 14. februar 2020.
- ^ «Hamburgs Verfassung und politischer Alltag leicht gemacht» (PDF). Landeszentrale für politische Bildung, Hamburg. 2018. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung. «Aktuelle Nachrichten online». FAZ.NET (på tysk). Besøkt 23. februar 2020.
- ^ NDR. «Umfrage in Hamburg: SPD und Grüne gleichauf». www.ndr.de (på tysk). Arkivert fra originalen 9. januar 2020. Besøkt 16. februar 2020.